Politiets avsløring av en gigantisk asylbløff fra et pakistansk nettverk, fortjenstfullt videreformidlet av Aftenposten, er et klapp på skulderen til dem som lenge har hevdet at Norge har altfor dårlig kontroll med hvem som slipper inn i landet og hva de gjør med samfunnet.

Aftenpostens oppslag og tittel Knivstakk datter for å gjenopprette familieæren. Det kan ha avslørt asyljuks fra stort familienettverk tar høyde for at asylbløffen ikke er bevist. Dem om det.

Saken, som selvsagt er bygget på godt politiarbeid, hjulpet av teknologi og kunstig intelligens, går for mange inn i sekken for «Hva var det vi sa?» (Carl I. Hagen, for eksempel), men fordi sannheten om at andre har hatt rett i mange år er tung å bære for de fleste, vil den nok dessverre gli inn i sekken for «Dette må vi ikke snakke om!», også kjent som «Elefanten i rommet».

Saken startet i 2010, da det i løpet av to dager først kom et ektepar med to barn, og dagen etter kom en eldre bror av mannen med to mindreårige som ikke var hans. De oppga alle at de var afghanere.

Ankerbarn har det vært snakket og skrevet lite om de siste årene, men det er én av ingrediensene i denne ikke så utrolige historien:

UDI hevder at de enslige mindreårige barna som kom, fungerte som «ankerbarn». De kom altså først. Deretter ble de gjenforent med foreldre eller slektninger som kom til Norge senere.

Dette ballet på seg ved at fettere og kusiner med ektefeller og barn også kom. Til slutt mener UDI dette ble et nettverk på rundt 90 personer i Norge og Europa.

UDI påstår at flere i nettverket har brukt flere identiteter. Men alle har oppgitt å være afghanere. (Aftenposten)

Æresvold utløste gjennombruddet

Dette nettverket levde etter det vi kan forstå godt på norske skattebetaleres penger frem til 2017. De sysselsatte sikkert flere titalls offentlig ansatte ved sin tilstedeværelse i naive Norge, det skal de ha. Men helt siden tidenes morgen har nasjonsgrensene i store deler av verden vært en vestlig oppfinnelse, slik som også den 2450 km lange Durand-linjen som utgjør grensen mellom Afghanistan og Pakistan er.

Ikke nok med at norske utlendingsmyndigheter tydeligvis ikke gjorde grundig nok etterprøving av hvordan det kunne ha seg at «forfulgte afghanere» klarte å skaffe seg flybilletter til et land nesten 5000 kilometer unna. UDI og andre offentlig ansatte burde også ha fått med seg at kvinner ikke står særlig høyt i den riktige kursen i denne del av verden. Da «flyktningene fra Afghanistan» ikke klarte å unngå å vise sin sanne natur, ble det – brutalt nok –  starten på politiets gjennombrudd i denne saken.

Etter dette ble en mann tiltalt for drapsforsøk og æresrelatert vold mot sin egen datter.

Under rettssaken kom det frem at mannen tidlig i 50-årene hadde oppholdt seg i Pakistan i flere år. Det ble også avdekket at han hadde en rekke slektninger i Norge.

Da han kom til Norge, hadde han oppgitt å være pashtuner fra Afghanistan. Men en fengselsbetjent med pakistansk bakgrunn vitnet om at familiens overhode snakket urdu og fortalte at de kom fra samme land. (Aftenposten)

Ny teknologi

Denne pakistansk-norske tjenestemannens årvåkenhet vekket deler av de norske utlendingsmyndighetene. Måneder og år med offentlig sløvsinn og samfunnsomkostninger vi bare kan ane konturene av, kom til en sakte stopp da utlendingsmyndighetene tok teknologien til hjelp:

UDIs dataregister for utlendings- og flyktningsaker (DUF) inneholder over tre millioner ansiktsbilder knyttet til ulike saker og søknader.

Nå har UDI gjennomgått hele registeret med et ansiktsgjenkjenningsprogram. Det bruker kunstig intelligens til å analysere fotografier og sammenligne utseende, former og ansiktstrekk.

Resultatet for familienettverket er klart.

UDI mener de har avslørt en stor bløff. (Aftenposten)

Du verden! UDI innrømmer (indirekte) at de har latt seg bløffe!

– Det er oppgitt uriktige opplysninger om nasjonalitet, navn, fødselsdato, familierelasjoner og bakgrunn. Personene har derfor fått tillatelser i Norge på uriktig grunnlag og identitet. Flere har også blitt innvilget norsk statsborgerskap på en uriktig identitet, uttaler Kjersti Trøseid i UDI til Aftenposten.

Trøseid forteller at enkelte personer i nettverket ble funnet med falske identiteter ved hjelp av ansiktsgjenkjenningsprogrammet i UDIs dataregister. (Aftenposten)

Flere identiteter

UDI fikk flere «overraskelser».

Blant annet er det blitt oppdaget at mannen som kom først til Norge, har oppgitt fire ulike identiteter i norske og europeiske registre.

UDI sier de også har dokumentert at flere står oppført som statsborgere i pakistanske registre.

Aftenposten kjenner ikke identiteten til flertallet i dette nettverket. Derfor har vi ikke kunnet ettergå alle UDIs opplysninger. (Aftenposten)

13 års svindel er ennå ikke over

UDI har nå åpnet saker der de vurderer tilbakekall og utvisning for flere personer i nettverket.

– Dette er en ressurssterk familie fra Pakistan. Det underbygges av informasjon vi har om familiens forretningsaktiviteter i Pakistan og andre steder i verden. Det er også overført store pengesummer til familie i Pakistan, opplyser Trøseid.

UDI mener også de kan knytte nettverket til Pakistan gjennom reiser, handel og språk.

– Misbruket fremstår som godt organisert og har pågått over flere år, påstår Trøseid.

Ingen av disse tilbakekallssakene er blitt endelig behandlet av Utlendingsnemnda. (Aftenposten)

Fest for advokatstanden

Selv om 13 års festlig opphold i Norge nå synes å ha fått en bråstopp, er det nå festen begynner for NOAS og advokatstanden. Spør bare seniorrådgiver Elin Berstad Mortensen i NOAS:

Lang saksbehandlingstid er en stor belastning for dem som blir gransket, mener seniorrådgiver Elin Berstad Mortensen.

Hun peker også på at mange av dem som får tilbakekalt statsborgerskap, til slutt får ny tillatelse og likevel blir værende i Norge.

Selv om UDI har avdekket at flere av de 90 med falsk ID har flyttet ut i verden, formodentlig med norsk pass, om ikke også norsk statsborgerskap, er det ikke sikkert at de mister sine røde, norske pass:

– Bruk av falske identiteter kan i verste fall være knyttet til kriminalitet og utgjøre en sikkerhetsrisiko for både Norge og andre land. Det muliggjør også utnyttelse av velferdssystemet i Norge, sier Kjersti Trøseid.

Men hun legger til at kravene til å frata noen statsborgerskapet er skjerpet. Spesielt for barn.

– Norske barn vil som hovedregel beholde sine statsborgerskap. Det innebærer derfor i en del tilfeller at foreldrene får bli i landet.

PS: Dette nettverket er ikke det eneste UDI mener å ha avdekket. De har også åtte–ni andre nettverkssaker der utlendinger er hentet til og har fått opphold i Norge gjennom organiserte familienettverk, mener UDI.

Aftenpostens sak viser med all tydelighet at det er lenge til Frostatingsloven blir forstått og etterlevd.

«Med lov skal landet vårt byggjast og ikkje med ulov øydast.»(Store norske leksikon)

Selv om denne bløffen ble avslørt, og her er det på sin plass å gjenta at den største æren for det bør tilfalle en av de mange lovlydige og ærlige innvandrerne til Norge, er det også på sin plass å konkludere:

Med lov blir landet ødelagt. Ikke av folket, men av myndighetene!

Les også:

Politiske interesser hindrer aldersbestemmelse av asylsøkere

Ny bok fra Alf. R. Jacobsen. Kjøp boken her!

Støtt Document ved å kjøpe bøker fra Document Forlag!

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.