Nytt

341 personer ble i fjor nektet norsk statsborgerskap. Mistanker om løgn eller bruk av falske papirer ligger bak mange av sakene.

15 personer ble fratatt sitt norske statsborgerskap etter å ha blitt tatt i løgn eller dokumentfalsk, oppgir UDI.

Nesten 13.000 mennesker med bakgrunn fra andre land ble norske statsborgere i fjor.

– Vi har sterk fokus på å avklare identitet, særlig knyttet til statsborgerskap. Nå er det flere som har fått avslag enn en tidligere, sier avdelingsdirektør Karl Erik Sjøholt for oppholdsavdelingen i Utlendingsdirektoratet til NRK.

Men UDI vil likevel ikke slå fast at jukset øker – man har kanskje bare «blitt bedre til å se den problematikken», som Sjøholt uttrykker det.

De som forsøker seg med forfalskede papirer kan også risikere å miste sin rett til å være i Norge på grunn av lovbruddet, og kan ende i fengsel eller bli utvist.

– Det er bra med strenge krav for statsborgerskap. Å få statsborgerskap skal henge høyt, sier Barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne til NRK.

Statsråden understreker at det finnes en del krav, og at det blant annet eksisterer et introduksjonskurs for dem som vil bli norske statsborgere. Slik hun ser det har kravene og kontrollen blitt skjerpet inn de senere år, og det er hun fornøyd med.

Mange av dem som lyver oppga å være fra Irak, Afghanistan eller Somalia. 15 personer ble i fjor fratatt sitt norske statsborgerskap etter å ha blitt tatt i løgn eller dokumentfalsk.

I tilfellene der statsborgerskap har blitt trukket tilbake er det som regel slik at personen har gitt motstridende opplysninger. Et eksempel er at de har kommet med informasjon om flere ulike identiteter, ifølge UDI.

Flere nektes statsborgerskap i Norge

Hver fjerde søknad var juks

NRK Dagsrevyen meldte nylig at hver fjerde somalier som i fjor søkte om familiegjenforening med ektefelle ble tatt i juks.

Jukset ble avslørt ved hjelp av DNA-tester. For å få familiegjenforening må man være ektefeller, men tester viste at mange faktisk var søsken.

Familieinnvandring er den vanligste årsaken til innvandring til Norge fra land utenfor EØS-området.

I 2010 startet UDI med DNA-tester av ektefeller uten felles barn. Bakgrunnen var mistanke om at de ikke var gift, men søsken. Da avslørte testene at fire av ti, 40 prosent, løy om forholdet i familiegjenforeningen.

Testene i 2010 viste at i overkant av 40 prosent var søsken, ikke ektefeller. Tallet inkluderer personer som ikke møtte opp til testing. Etter at det ble kjent at UDI testet søkerne viste tallene for 2013 at rundt 25 prosent av søkerne var søsken.

Legeforeningen: Boikott!

Allerede i 1999 ante Justisdepartementet ugler i mosen og ville DNA-teste somaliere som søkte familiegjenforening i Norge.

Legeforeningens president den gang, Hans Petter Aarseth, anbefalte norske leger å boikotte testingen. Medlemmer som ikke sluttet opp om boikotten burde bli ekskludert, mente han.

Jan Helge Solbakk, lege, teolog og professor i medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo, uttalte seg i svært kritiske ordelag i Dagens Medisin i fjor. Blant annet kalte han DNA-testingen for «medisinsk assistert innvandringskontroll». Legeforeningens etiske råd anbefalte legene å si nei til å kontrollere om flyktninger og familiegjenforente er i biologisk familie med hverandre.

– Praksisen gir grunn til bekymring langt utover de medisinske rekker, og til å spørre om departementets grunnlag for å foreta slike overprøvinger, skrev Solbakk i artikkelen.

Grunnlaget for å overprøve? Kan det være det faktum at 25 prosent jukser – selv etter at det ble kjent at man ville bli avslørt?