Nytt

Antallet asylsøknader øker kraftig. I følge Utlendingsdirektoratet (UDI) har det i løpet av årets første fem måneder kommet 6.595 asylsøkere til landet mot 4.324 i samme periode i fjor, og regjeringen vurderer nå å betale for omsorgsalternativer i søkernes hjemland for å bremse utviklingen.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet har også gitt UDI instruks om å stille strengere krav til identitet i asylsaker. Dersom en asylsøker ikke gjør det som er praktisk mulig for å dokumentere identiteten sin, skal UDI enten avslå søknaden eller gi begrenset oppholdstillatelse.

Over 95 prosent av asylsøkerne som kommer til Norge mangler identifikasjonspapirer, og disse skal i følge nye instrukser ikke lenger få opphold på humanitært grunnlag:

– I saker hvor UDI vurderer å innvilge oppholdstillatelse på humanitært grunnlag på tross av at utlendingen mangler dokumentasjon for identiteten, har jeg derfor gitt instruks om at de i større grad skal avslå søknaden. Eventuelt kan det gis begrenset tillatelse som ikke danner grunnlag for permanent oppholdstillatelse eller familieinnvandring, sier arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje Andersen (Ap).

Godtar ikke juks

Andersen understreker at det er viktig å kjenne identiteten til de som får opphold i Norge.

– Vi må sikre at juks ikke belønnes, sier han.

I mars i år ble det imidlertid kjent at det er svært vanskelig å returnere avviste asylsøkere, og Dagbladet avslørte at nesten ingen av de 7.000 avviste asylsøkerne fra Afghanistan, Eritrea, Irak, Iran og Somalia som kom til Norge i 2008 ble returnert til sine hjemland.

I følge Arbeiderpartiets innvandringspolitiske talsmann Arild Stokkan Grande vurderte Ap å kutte bistand til land som nekter å ta i mot sine egne statsborgere, men Stokkan Grandes utspill ble umiddelbart slaktet som håpløst av partikollega Annette Trettebergstuen i Utenrikskomiteen på Stortinget og ledelsen i Utenriksdepartementet med Ap`s nåværende partisekretær, Raymond Johansen, i spissen.

I 2008 kom det til sammen 14.431 asylsøkere til Norge, noe som utgjorde mer enn en fordobling i forhold til 2007. Bare 3,8 prosent – 543 personer – identifiserte seg med pass, mens resten ikke hadde ID-papirer.

Asyl- og innvandringskapittelet er for øvrig en av postene som har hatt størst vekst i det norske statsbudsjettet de siste årene. Stortinget har vedtatt hele 8,6 milliarder kroner til integrerings- og asylpolitikken i 2009. Det er 3,4 milliarder mer enn det som ble bevilget til dette formålet i 2006.

Til sammenligning er budsjettet for retur av asylsøkere som har fått endelig avslag på søknad om asyl i Norge på bare 20 millioner kroner. I juni 2008 opplyste UDI at hele 60 prosent av de som søker om asyl får avslag. Det vil si at av de 15.000 som er beregnet å søke om asyl i 2009, ventes hele 9000 å få avslag. Kostnadene for retur er i så fall antatt å beløpe seg til 2.220 kroner pr. person, dersom det forholder seg slik at så mange som 60 prosent får avslag på søknad om opphold i Norge og må ut av landet

Forøvrig regner Statistisk Sentralbyrå med at cirka 18.000 oppholder seg illegalt i Norge. Det er lite som tyder på at regjeringens budsjett på 20 millioner omfatter noen planlagt retur av disse.

Den budsjetterte summen er det som er direkte vedtatt benyttet til integrerings- og asylpolitikk, og inkluderer ikke generelle tilleggsutgifter som går over budsjettene for offentlige tjenester som helse- og sosialutgifter.

Den norske innvandrings- og asylpolitikken har i hovedsakelig to poster, benevnt i statsbudsjettet som henholdsvis «Beskyttelse- og innvandring» og «Integrering og mangfold». Den første posten dekker utgifter til asylinstituttet og øvrig byråkratiet i forhold til innvandring. Den sistnevnte budsjettposten omfatter bosetting av de forskjelllige i landets kommuner.

Det er bevilget 3,3 milliarder til håndtering av asylanter for 2009. 717 millioner går til administrative utgifter i Utlendingsdirektoratet (UDI), mens litt over 2 millarder går til selve driften av landets asylmottak.

TV2: Vil kaste ut ID-løse asylsøkere