Fra Utlendingsdirektoratets (UDI) kontorer på Helsfyr i Oslo. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB.

Norske utlendings­myndigheter har opprettet sak mot ca. 350 pakistanere som mistenkes for å ha fått urett­messig opphold i Norge ved å utgi seg for afghanere, som lett får asyl – det avslører NRK-journalist Tormod Strand.

Er du afghaner, er sjansen stor for at du, på grunn av de vanskelige forholdene i hjemlandet, får asyl eller en annen form for opphold i Norge. Er du derimot pakistaner, er sjansen svært liten.

Dette er bakteppet for at en del pakistanske statsborgere har gitt seg ut for være fra nabolandet Afghanistan når de har søkt asyl i Norge.

Noen av sakene gjelder personer som har vært opp mot tjue år i Norge. For å drive denne formen for asyljuks, kreves det grundig arbeid:

Ikke bare lyves det om hvilket land de er fra. For at historiene skal framstå troverdige, må de også gi falske opplysninger om navn, fødselsdato, familie­relasjoner og bakgrunn. Det forklarer enhets­leder i UDI, Camilla Torgersen.

– Personene det gjelder, har derfor fått tillatelser i Norge på uriktig grunnlag og identitet. Flere har også fått norsk stats­borger­skap på en uriktig identitet. Når de kommer hit, sier også mange at de ikke har relasjoner i Norge eller andre europeiske land. Dette viser seg ofte å ikke stemme, sier Torgersen.

Misbruket oppdages først etter lang tid.

Mistanke om juks i disse sakene oppdages først etter at personen har vært i Norge i flere år, forklarer UDI. Det kan skje i forbindelse med at personen søker om familie­gjenforening eller at det kommer inn tips.

Men det viser seg vanskelig for norske utlendings­­myndig­heter å komme til bunns i sakene, noe som må gjøres i Pakistan, der korrupsjonen er massiv og det er enkelt å skaffe seg falske dokumenter.

Strand skriver at nye norske regler også kompliserer verifiserings­arbeidet i Pakistan, uten at det er helt klart hvordan, og grunnen til det er manglende åpenhet fra Utenriks­departementet (UD):

Det er nettopp dette arbeidet med å verifisere, eller å undersøke om opplysninger er riktige, som nå nærmest har stoppet opp i nesten et år. Årsaken er en ny instruks for arbeidet med verifisering på utenriks­stasjonene. Den kom i første versjon i april i fjor og i en ny versjon nå i februar.

Men hva som står i denne nye instruksen, som vil gjøre verifisering vanskeligere, er det ikke lett å få full innsikt i. Årsaken er at UD overfor NRK har unntatt å offentliggjøre flere av de mest interessante avsnittene i dokumenter om instruksen.

Strand har likevel fått vite hva i instruksen som er unndratt offentlighet:

«Gjennom sommeren 2023 konkluderte ambassaden i Islamabad med at man på grunn av den nye instruksen ikke kunne opprettholde tidligere praksis for verifisering av identiteter». Og: «Spesial­utsendingen jobber for å finne nye metoder for å verifisere informasjon om identiteter som er i tråd med instruksen.»

Metodene man ikke lenger kan bruke, ser ut til å omfatte eksterne kilder og underkilder.

Men norske utenriks­myndigheter er ikke meddelsomme overfor NRK, og unnlater å besvare spørsmål i svarene på henvendelser, opplyser Tormod Strand.

Resultatet er uansett at saker der man mistenker juks, står i stampe hos UDI.

Kjøp Halvor Foslis bok her!