I lys av dommen mot «Ahmed», som nylig ble idømt 60 dagers fengsel for grov voldtekt, har diskusjonen om aldersbestemmelse av asylsøkere blitt aktualisert. Norske myndigheter ønsker å bruke røntgentesting av hender og tenner, men politiske aktivister i Legeforeningen og private selskap som Unilabs vil ikke støtte det offentlige, som ellers lønner dem godt.

Kjernen i saken er asyljuks, der mange asylsøkere i årevis har løyet om sin egen alder for å oppnå fordeler som bedre beskyttelse fordi de utgir seg for å være barn. Slike «barn», ofte benevnt «skjeggebarn», blir sjelden eller aldri returnert til opprinnelseslandet, selv om asyljukset mot formodning skulle bli avdekket.

Norske utlendingsmyndigheter ved Utlendingsdirektoratet (UDI) har helt siden 2010 forsøkt å komme denne typen asyljuks til livs. De siste ukene har NRK, med klassisk NRK-vinkling, skrevet to artikler om dette. Lenker til artiklene finner dere nederst i denne artikkelen, men les heller Julie Dahles artikkel hos Human Rights Service, der hun gjennomgår NRKs artikler og norske legers motstand mot slike tester på en forbilledlig måte:

Utlendingsdirektoratet (UDI) vil avdekke om asylsøkerne er så unge som de oppgir at de er. For å sjekke asylsøkernes alder på best mulig måte, trengs to røntgenbilder; et av tenner og et av hånden. De siste fire årene har det vært umulig for UDI å bruke en slik dobbel, anbefalt kontroll, for Legeforeningen har bedt alle sine medlemmer om å boikotte forespørsler om alderstesting av asylsøkere. (HRS)

I tirsdagens Skogpod: Opprør eller fatalisme tar redaktør Hans Rustad opp deler av denne problemstillingen.

Men her kommer det mer. Ikke nok med at Legeforeningen har rot i sin etiske verktøykasse, slik Julie Dahle avslører ved sitt dypdykk i Legeforeningens overlegninger, nærmere bestemt i Den norske legeforenings sakkyndige organ i spørsmål vedrørende legeetikk, Rådet for legeetikk. I 2016 sa de:

Aldersvurdering med røntgen av håndrot og tannundersøkelse forutsetter gyldig samtykke, altså at samtykket er gitt på informert grunnlag av en samtykkekompetent person. Det er grunn til å stille spørsmål ved om frivillig, informert samtykke er mulig å oppnå for disse undersøkelsene. Som Legeforeningen skriver, kan det ifølge UDI få konsekvenser for søknaden å nekte å la seg aldersvurdere. Dette er først og fremst et rettighetsproblem for den som blir undersøkt, men det kan også være problematisk for det helsepersonellet som gjennomfører undersøkelsene. (HRS)

Julie Dahles kommentar tåler å bli gjentatt:

Det er altså ikke undersøkelsesmetodene i seg selv, men bekymring for asylsøkernes evne til å gi saåkalt informert samtykke, som er hemskoen for Legeforeningen. Ja, og så en ganske stor dose politikk, for det omtales altså at alderstestingen kan ødelegge for migrantenes mulighet til å oppnå oppholdstillatelse, som om dette er en tematikk det er relevant å gå inn i for landets radiologer. (HRS)

Siden rådet ikke har mandat til å uttale seg om medisinskfaglige spørsmål, kom ovennevnte etiske vurderinger som følge av en klage på det etiske rundt slike alderstester. Julie Dahle er nådeløs:

Klager var Nordland Legeforening, som ledes av Margit Steinholt. Hun er leder for partiet Rødt i Alstadhaug og har kommet med politiske utspill i asyldebatten mer enn én gang. Rødts mening er tilfeldigvis denne:

«I tillegg er det viktig at mindreårige asylsøkere ikke blir alderstestet på unøyaktige måter (tann- og knokkeltester) … »

I mars 2016 var Steinholt medforfatter av en sterkt kritisk kronikk om alderstesting. En av de andre forfatterne var Svein Aarseth. Han er tilfeldigvis leder for Rådet for legeetikk.

Samme råd tok altså Nordland legeforenings klage til følge. Den norske legeforening skriver at Aarseth er asylpolitisk engasjert:

«Han har vært en av initiativtagerne og jobbet som frivillig for helsetjenesten for papirløse migranter siden 2009. (…) Helsetjeneste til papirløse migranter reiser viktige medisinske, etiske og politiske spørsmål, og vi er sikre på at hans engasjement for denne gruppen vil fortsette.»

Dette blir altså regnet som objektiv, faglig kritikk i Norge. (HRS)

Objektivitet og relativitet

At objektivitet er en relativ størrelse, vises klart av innledningen på NRKs siste artikkel:

– Vi kommer ikke til å inngå en avtale. Uansett hvor mange millioner den kan være verdt, sier Baber Qazi.

Han er administrerende direktør i Unilabs, en av de største private leverandørene av røntgenbilder i Norge.

Men å ta bilde av asylsøkeres hender, det vil selskapet ikke gjøre.

– Den kan føre til feilslutninger med stor konsekvens for unge mennesker, sier Qazi. (NRK)

NRK legger ballen til rette, og Qazi scorer som forventet:

Rådet for legeetikk kritiserte metoden i 2016.

– Vi stiller oss bak dette, sier Baber Qazi i Unilabs. (NRK)

Aktivistisk lege

Ut over navn og stilling sier ikke NRKs artikkel noe om bakgrunnen til UniLabs direktør. Så hvem er denne mannen?

Et av de første treffene finner vi i VG fra 8. april 2009:

Skjermdump: VG

Her festet jeg meg ved referansen til Rahma Islamic Fund. Før jeg gravde videre i hva dette er for noe, fant jeg frem til hans LinkedIn-profil:

Chairman and CEO
Rahma
Aug 2004 – Aug 2011 · 7 yrs 1 mo
Disaster and Humanitarian Relief
I was chairman and acting CEO on volunteer basis in Rahma, a humanitarian NGO purely based on volunteers. I led several aid projects, focusing on education and disaster and humanitarian relief in multiple countries, including Pakistan and Bangladesh.

The organization gathers its funds from private donors, as well as the Norwegian Government, including the Norwegian Ministry of Foreign Affairs, the Norwegian Prime Minister’s Office and NORAD.

Ifølge NORADs sider mottok Rahma snaut 18 millioner kroner til i alt sju prosjekter i årene 2008–2014. Seks av prosjektene har vært i Pakistan, ett i Palestina. På organisasjonens hjemmeside opplyses det også om prosjekter i Somalia, Afghanistan og Syria. Ifølge Proff hadde organisasjonen en omsetning på vel åtte millioner kroner i 2020. På Innsamlingskontrollens sider fremstår organisasjonen som en NGO med svært lave administrasjonsutgifter, noe jo ikke alle humanitære organisasjoner kan skryte av.

På sin LinkedIn-CV skriver han også at han var styremedlem i ‘Dråpen i havet’ fra oktober 2016 til mai 2019. ‘Dråpen i havet’ skriver på sin hjemmeside at de støtter mennesker på flukt.

I E24s kåring av norske ledertalenter for 2016 havnet han som nummer tre på listen over unge norske samfunnsbyggere:

Baber Qazi (Juniorpartner i McKinsey, jobber mot skoleverket i Pakistan). Har erfaring fra arbeid i 15 land i Europa, Nord-America, Asia og Midtøsten. Han brenner for arbeid som skaper positiv endring for mennesker og har blant annet implementert utdanningsreform for 12+ millioner barn i et asiatisk land. Baber har en cand.med.-grad fra Universitetet i Oslo og arbeidet som lege før han begynte i McKinsey. Han er styremedlem i hjelpeorganisasjonen Dråpen i Havet. (E24)

McKinsey, ja. De har vi jo skrevet en del om tidligere …

Men tilbake til saken. NRK siterte Baber Qazi, og på sin egen LinkedIn-profil får sjefen for Unilabs stor åtgaum for å sitere seg selv fra NRKs sak.

Skjermdump: LinkedIn

Vi dømmer ingen, men det må være lov å spørre: Svarer Baber Qazi som politisk aktivist eller som lege og sjef for Unilabs? De norske Unilabs-selskapene omsatte for nærmere trekvart milliard kroner i 2020, det meste på oppdrag fra det offentlige, som de altså ikke vil hjelpe med å avsløre asyljuks.

Skjermdump: Proff.no

Et lite PS til dette hører med før dere kan kaste dere over artiklene: Unilabs er ikke et norsk selskap. Det ble høsten 2021 kjøpt av AP Møller Maersk Holding, og en artikkel i Bloomberg gir en indikator om verdien.

Skjermdump: Bloomberg

Hovedkvarteret ligger i Sveits, nærmere bestemt i Genève, men for dem av dere som måtte lure: Ja, AP Møller-Maersk er tungt inne i Davos, også denne uken …

Trenger to røntgenbilder, tar bare ett: – Bekymringsfullt (NRK)

Staten har jaktet på slike bilder i fire år – men ingen vil ta dem (NRK)

Legeforeningen boikotter alderstesting av asylsøkere (HRS)

Les også:

Ahmed fikk 60 dagers fengsel for voldtekt. Dommeren: «Da må politikerne endre loven»

60 dagers fengsel for voldtekt: – Nesten straffritt å begå svært alvorlig kriminalitet 

 

Lesermøte i Oslo torsdag 26. januar kl. 18.00

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.