Nye regnskapstall fra Stortinget avdekker en enorm forskjell i hvordan våre folkevalgte behandler fellesskapets midler.
Mens de store partiene tømmer sine velfylte gruppekasser, har Irene Ojala fra Pasientfokus levert tilbake nesten ti millioner kroner som hun ikke har hatt bruk for, skriver Klassekampen.
Den enslige representantens kamp mot pengegaloppen
Gjennomgangen av fjorårets regnskaper viser at Irene Ojala har betalt tilbake hele 9,7 millioner kroner til statskassen. Dette er midler som er ment å dekke utgifter til rådgivere og politisk arbeid for hennes gruppe på Stortinget. At en enkelt representant kan sitte igjen med et slikt svimlende beløp, forteller mye om hvor rause tildelingene i utgangspunktet er. Ojala har selv uttalt at hun ikke har sett noen grunn til å bruke opp pengene bare fordi de er tilgjengelige.
– Det ville vært spennende å vite om andre stortingsgrupper betaler tilbake. Vi drev nøkternt. Jeg reiste ikke på unødvendige turer. Pasientfokus forholdt seg til Stortingets regler, og brukte ikke driftstilskuddet til valgkamp, sier hun til avisen, og presiserer at de kun hadde 80.000 i valgkampbudsjett, betalt av innsamlede midler.
Det riggede systemet for opposisjonen
En undersøkelse av regelverket viser at pengestrømmen er rigget for å favorisere partier med flere enn én representant. Grupper i opposisjon som har to eller flere representanter, mottar et ekstra opposisjonstillegg på kr 3.751.876 per år. Siden Ojala satt alene, har hun ikke hatt tilgang til disse ekstra millionene i det hele tatt. Likevel har hun altså klart å levere tilbake en formue som tilsvarer flere år med dette tillegget.
FrP viser moderasjon, mens andre maktpartier sløser
Blant de store partiene er det FrP som skiller seg ut ved faktisk å levere tilbake midler til fellesskapet. Selv om FrP mottar det fulle opposisjonstillegget på nesten fire millioner kroner, har de valgt å betale tilbake om lag 2,1 millioner kroner av sitt totale overskudd. Dette viser at det er mulig å være et profesjonelt opposisjonsparti uten å brenne av hver eneste krone på interne seminarer og eksterne konsulenter. Hverken Arbeiderpartiet eller Høyre har vist den samme viljen til å returnere ubenyttede midler, og de bruker i praksis opp alt de får tildelt på å bygge opp sine egne politiske apparater.
Her er oversikten over partigruppenes årsregnskap hos Stortinget.
Spørsmålet som tvinger seg frem, er om gruppestøtten på Stortinget i realiteten fungerer som en måte å omgå reglene for ordinær partistøtte. Når millioner av kroner brukes på kommunikasjonsrådgivere og kampanjearbeid fremfor rent parlamentarisk arbeid, kan det tyde på en svikt i systemet.
En svikt som utnyttes av politikere som ikke er like ærlige som Ojala.
Kjøp Giulio Meottis «De nye barbarene» fra Document Forlag her! Kjøp e-boken her.

