Sakset/Fra hofta

Visst har regjeringspartiene gått tilbake på meningsmålingene. Og visst har dette skjedd etter at finansminister Siv Jensen (Frp) la frem statsbudsjettet i Stortinget 8. oktober. Og visst skyldes tilbakegangen medienes gjentakelse om et usosialt budsjett.

Et budsjett som først ble klappet fram av både kommune-Norge og Helse-Norge, ble etter hvert så forferdelig usosialt.

Den dagen statsbudsjettet ble lagt frem, var svært mange fornøyd. LO og opposisjonen var programforpliktet til å være negative, men bortsett fra disse ble budsjettet av mange mottatt positivt og med stor tilfredshet.
Vi fikk gladmeldinger som gjaldt skole-Norge

Regjeringen foreslår å opprette 1.500 nye studieplasser for videreutdanning av lærere til neste år.
Totalt vil det da være 5.050 plasser til videreutdanning for lærere i 2015, ifølge regjeringens forslag til statsbudsjett.
Det er 3.200 flere plasser enn budsjettforslaget for 2014 fra den rødgrønne regjeringen.

Ja, til og med elevorganisasjonene rykket ut med støtte til budsjettet.

Elevorganisasjonene i Hedmark og Oppland er fornøyd med forslaget til statsbudsjett. I budsjettet er det åpnet for videre- og etterutdanning av flere lærere, mer oppussing av skoler og for at kommunene gis mer ansvar når det gjelder skolepolitikk.

Fra vegdirektør Terje Moe Gustavsen, var begeistringen stor over bevilgningene til samferdsel og at forfallet på vegene nå ville stoppe.

Forslaget til samferdselsbudsjett betyr fortsatt rekordstor aktivitet på vegsektoren. – Vi er spesielt glad for stor satsing på vedlikeholdet av vegnettet. Nå kan vi stoppe forfallet allerede i 2015, sier vegdirektør Terje Moe Gustavsen.

Min egen røde fylkeskommune Sør Trøndelag var også relativt raskt ute med å konstatere at man var fornøyd med budsjettet.

Fylkesrådmannen fornøyd med forslaget til neste års statsbudsjett
Fylkeskommunen får økt sine rammer med ca. 55 millioner kroner i 2015. Det blir mer penger til samferdsel og opplæring, mens regional utviklingsenhet får videreført sine rammer omtrent på dagens nivå.

Til og med kunstnere og ikke minst teatersjefen ved Den Nationale Scene, Agnete Haaland var strålende fornøyd. Hvem hadde forresten trodd at hun – av alle – skulle berømme Høyre og Frp for å se og forstå teatrets behov.

– Det er med i plattformen til den blå/blå-regjeringen å prioritere vedlikehold av nasjonale kulturbygg. Signalene vi har fått tyder da også på at Høyre og Frp ser våre behov og skjønner dem, sier Haaland.

Den dagen budsjettet ble lagt frem, sto en smilende KS-leder, Gunn Marit Helgesen i Stortingets vandrehall og fortalte at hun var fornøyd med budsjettet og økningen av de frie inntektene til kommunene. KS roste også regjeringen for budsjettet på sine hjemmesider samme dag.

Helgesen er fornøyd med at regjeringen foreslår å øke de frie inntektene med 4,4 milliarder kroner, omtrent som varslet i kommuneproposisjonen i vår.

– Det meste av økningen i de såkalte frie midlene er jo bestemt av nærmest automatiske utgiftsøkninger som følge av endringer i befolkningen. Når disse utgiftsøkningene er justert noe ned, regner jeg med at det har vært fristende i budsjettdiskusjonene i regjeringen å redusere inntektene tilsvarende. Regjeringen skal ha ros for at den da har prioritert velferdstjenestene i kommunene, sier Helgesen.

Det kom klare positive meldinger fra Helse-Norge på regjeringens budsjett. Harstad Tidende kunne 15.oktober referere til en fornøyd administrerende direktør ved Universitetssykehuset Nord-Norges (UNN), Tor Ingebrigtsen.

Ingebrigtsen er opptatt av at den tydelige satsingen på å styrke sykehusenes økonomi, innebærer klare forpliktelser overfor pasientene. Det viser at regjeringen følger opp kravene om bedre helse og raskere behandling blant annet innenfor kreftområdet gjennom denne budsjettbevilgningen.

– Vi oppfatter at de nye midlene skal brukes til å behandle flere pasienter gjennom å redusere ventetiden der vi har kø og bedre kvaliteten blant annet gjennom satsing på IKT. Dette er vi veldig fornøyd med, sier UNN-direktøren.

Men så snudde vinden. For mediene gjaldt det å frata regjeringen enhver form for anstendighet, og vise at regjeringen ikke tok samfunnsansvar, og at den totalt manglet omsorg for svake grupper. Dette gjorde man ved daglig å komme med meldinger om regjeringens usosiale budsjett, om uføretrygdede som led store økonomiske tap, og at regjeringen tok fra de fattige mens den ga til de rike gjennom redusert formueskatt. (Det siste er nærmest en latterlig konstruksjon all den tid det kun er formuende personer som betaler denne særnorske ekstraskatten på midler som allerede er beskattet – og som favoriserer utenlandske eiere i norsk næringsliv). Man fikk inntrykk av at landet ble ledet av onde mennesker fullstendig blottet for samfunnsansvar og omsorg for svake grupper. Og man hørte sjelden hva Gunnar Stavrum skrev i Nettavisen forleden.

Fra nyttår blir det lettere å kombinere arbeid og uføretrygd, og de aller fleste uføre tjener på uførereformen.

Det ble nok for tungt for mediene å videreformidle sannheten og at mange var så fornøyde med budsjettet. Det ligger tross alt et forslag om å minske pressestøtten med 50 millioner kroner inne i budsjettet. Og nettopp i denne budsjettposten ligger noe av forklaringen på medienes desinformasjon og kampanje mot den blå regjeringen. Dessuten ville det være forbasket om en regjering med Frp, egoistenes eget parti, skulle vise seg å ha en sosial profil som langt overgår APs. Arbeids- og sosialminister Robert Eriksson (Frp) har nemlig lagt inn til sammen 600 millioner kroner i kompensasjon over en treårsperiode i forbindelse med uførereformen som ble vedtatt av et enstemmig Storting i desember 2012, og som skal innføres fra 1. januar 2015.

Det gjaldt å snu stemningen og man må bare konstatere at både Venstre og KrF har latt seg bruke. De ser ut til å bry seg fint lite om samarbeidsklimaet, bare de selv kan fremstå som tolerante julenisser. Det er min tro at begge disse minipartiene ville havnet under sperregrensen dersom Knut Arild Hareide (KrF) og Trine Skei Grande (V) før valget, hadde leflet slik med AP og opposisjonen som de nå gjør. Det hadde vært langt mer redelig å si før folket gikk til valgurnene at man ønsket en rød skattepolitikk, framfor en blå. Og det hadde vært langt mer redelig å si at man selv stemte for uførereformen i 2012, framfor å leke forurettet og overrasket nå før budsjettforhandlingene med regjeringspartiene. Regjeringspartiene holder valgløftene, mens minipartiene i sentrum gjør seg lekre for opposisjonen, tekkes mediene, fornekter sin fortid og tror seg populære i et folkedyp de ikke evner å forstå. Hvem stemmer egentlig på partier hvis store fanesaker er u-hjelp og asylbarn?

Det tok mediene et par uker før de kunne melde at Frp-velgere flykter i protest. Og i Trondheim kunne Frp-veteranen Morten Kokaas fortelle mediene at han meldte seg ut på grunn av regjeringens usosiale budsjett. Få journalister brydde seg om at utmeldelsen kom lenge etter at budsjettet ble lagt frem, men like etter at Kokaas ble skjøvet ut fra kumulert plass på nominasjonslista til kommunevalget neste år.

Siden regjeringen tiltrådte, har trykket mot Solberg-regjeringen vært enormt. Meningsmålingene har likevel vist måned etter måned at folket stort sett har holdt seg til valgresultatet. Det har sikkert vært fortvilende for den røde pressen å se at deres kampanjer ikke har virket. Jeg vil derfor tro at smilet i redaksjonene har vært ekstra bredt den siste uken. De siste meningsmålingene viser nå et Høyre på beskjedne 21,4 prosent, mens Ap får hele 39,2 prosent. Kampanjen har virket. Endelig har man lyktes. Det er kanskje derfor man nå tillater seg å omtale statsministeren så respektløst som Andreas Hompland gjør i Dagbladet på oktobers siste dag, eller som Inger Anne Olsen gjør i Aftenposten dagen før.

Det er bare å gratulere alle ivrige og statssubsidierte medier for en vellykket kampanje mot regjeringen. Jeg har likevel troen på at boomerangen som er sendt mot regjeringen, vil treffe avsenderne med full styrke på returen – når den kommer.