Sylvi Listhaug (Frp) under Trontaledebatten i Stortinget. Foto: Terje Pedersen / NTB

Frps kravliste ble enda lengre da regjeringens budsjettforslag ble kjent. Bistandsmål og antall kvoteflyktninger blir harde nøtter å knekke.

Alt tyder på at KrF og Frp vil bli stående steilt mot hverandre i høstens budsjettforhandlinger.

– Her ligger det økte egenandeler for syke og økte avgifter, samtidig som man skjermer kvoteflyktninger og bistand, sier Fremskrittspartiets finanspolitiske talsperson Sylvi Listhaug til NTB.

– Vi mener det er feil prioritering i en situasjon der landet er i krise. Det blir viktige saker for oss, sier hun.

Bygger på Granavolden
Da forslaget til statsbudsjett ble lagt fram onsdag, ble det klart at regjeringspartiene ser for seg å ta imot 3.000 kvoteflyktninger også neste år. Samtidig opprettholdes målet om å bruke 1 prosent av brutto nasjonalinntekt (BNI) på bistand.

Fremskrittspartiet varsler budsjettkamp for kutt på begge disse områdene av politiske grunner, men også for å frigjøre milliarder til andre formål.

Statsminister Erna Solberg (H) mener på sin side at forslaget er et godt grunnlag for enighet med Frp.

– Vi har ivaretatt mange av de gjennomslagene som Frp feiret etter Granavolden-plattformen, sier Solberg til NTB.

De fire partiene på borgerlig side forhandlet så sent som i fjor vinter fram en felles regjeringsplattform. Den gjaldt helt til Frp gikk ut av regjeringen i januar i år, og varslet at det nå er partiets eget program som har forrang.

Men Solberg sier mange av Frps prioriteringer fremdeles ligger til grunn i budsjettet.

– Så har de noen saker de ønsker å skille ut, som er signalsaker for dem, konstaterer hun.

Lang liste
Selv om prosentmålet på bistand opprettholdes, kuttes bistandsbudsjettet med 1,1 milliard kroner i budsjettforslaget. Men kuttet er ikke stort nok, fastslår Listhaug.

– Det er altfor lite. Dette er et budsjett på godt over 30 milliarder kroner, sier hun.

Listhaug er også sterkt kritisk til at regjeringen ser for seg å spare 300 millioner kroner på å sende en «ekstraregning til syke mennesker gjennom å øke egendelene både på medisiner, legebesøk og behandling».

– Det er smålig og usosialt, mener hun.

Listhaug trekker også fram en rekke andre krav som Frp nå tar med seg inn i budsjettsamtalene:

* Avgiftsnivået på også andre grensehandelsutsatte varer enn sukkerfri brus må ned.

* Eldre, pensjonister og syke må få mer.

* Gjøre noe med at regjeringen øker avgiftene for bilistene med nær én milliard kroner, samtidig som de reduserer bevilgningene til å bygge veier.

* Forslaget om å bruke 2 milliarder kroner på karbonfangst og -lagring gjør at en for stor del av regningen kommer til skattebetalerne.

– Større handlingsrom

Situasjonen er ny for Frp-leder og tidligere finansminister Siv Jensen. Hun har siden 2013 sittet på innsiden når regjeringen har laget sine budsjetter, men står nå utenfor.

– Vi ser her et budsjett hvor regjeringen har hatt et betydelig større handlingsrom enn man trodde de skulle ha for et år siden. Jeg er ikke sikker på om jeg syns de bruker det handlingsrommet veldig godt, sier hun til NTB.

Flere detaljer i Frps krav vil komme når partiet i slutten av oktober legger fram sitt alternative budsjett. Forhandlingene kommer etter dette igjen.

– Det er noen av kravene vi har fått med oss fra vårt landsstyre. Det må vi ta på alvor, og det bør regjeringspartiene ta på alvor, sier partilederen.

 




Vi selger bøker av Hege Storhaug! Både enkeltvis og som bokpakke til superpris.

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.