Kommentar


Velkjente toner fra Ap-leder Støre i forbindelse med statsbudsjettet. Skjermdump fra NRK.

Arbeiderpartileder Jonas Gahr Støre er i hardt vær. Målingene viser katastrofal utvikling for partiet, og hans argumentasjon preges av desperasjon. Debatten om statsbudsjettet er ett eksempel. Velgerne kommer ikke, de bare fortsetter å bli borte.

De seneste målingene for Arbeiderpartiet har vist svært dårlig oppslutning, enkelte målinger dårligere enn andre. Til dels er det katastrofetall.

Meningsmålingsinstituttene Norstat og Kantar har nylig gitt partiet svært nedslående tall. 21,7 prosent hos Norstat og stakkarslige 18,4 prosent hos Kantar.

Dette er alt annet enn en tillitserklæring til Jonas Gahr Støre, og han begynner å stå på nokså gyngende grunn som partileder.

Denne uken ble utkastet til neste års statsbudsjett fremlagt av regjeringen Solberg. Det gir alltid heftig politiske debatt, og mye medietid for partiledere. Her har man en gyllen mulighet til å markere seg, noe utvilsomt Støre kan trenge mer enn de fleste akkurat nå.

Arbeiderpartiet og Jonas Gahr Støre har lenge spilt mer eller mindre samme melodi i alle sammenhenger. Hver gang de får en mikrofon foran seg, har det hovedsakelig blitt snakket om at nåværende regjering skaper «økte forskjeller og gir mer til de rike».

Når Ap hevder at regjeringen «gir mer til de rike», setter man det så inn i en kontekst hvor det automatisk blir mindre til andre, mer aktverdige formål. Det kan typisk være syke, eldre, unge, velferd, kommunene, skoler – ja, i grunnen alt som kan tenkes av gode saker å støtte.

De fleste har fått med seg at Ap mener dette. Problemet er imidlertid at det ikke ser ut til å ha appell hos velgerne. Meningsmålingene taler sitt tydelige språk om det.

Det å forsøke å løse en gitt oppgave med akkurat samme grep om igjen og om igjen når man har sett at det ikke virker, er ikke akkurat et signal om klokskap, verken i politikk eller noen annen sammenheng. Mange vil si tvert imot. Det ser uansett ut til å være Arbeiderpartiets oppskrift.

Denne uken var det «på’n igjen». VG  siterer Støre på følgende om det fremlagte budsjettet:

«Han mener regjeringen prioriterer skattekutt til de rikeste fremfor å få unge i jobb.»

Det lyder da ganske kjent?

Støre utbroderer:

– Selv i krisetid prioriterer regjeringen å gi gavepakker til de rikeste fremfor å få folk i jobb, forhindre velferdskutt i kommunene og å bedre situasjonen for vanlige folk.

Han slår til litt ekstra, i håp om endelig, omsider, å få dette budskapet til å gå hjem:

«Dette er intet mindre enn en skatteskandale», sier Ap-leder Jonas Gahr Støre til VG.

Også i NRK Dagsrevyen fikk Støre rikelig med tid til å legge ut om alt som var feil med budsjettet. Her var det særlig formuesskatten han rettet sitt skyts mot.

Regjeringen har foreslått visse lettelser i denne skatten, da primært for næringslivet. Det vi si der ganske mange «vanlige folk» har sin jobb og får sin lønn, en sammenheng det er uklart om Støre og venstresiden generelt har forstått.

I en pressemelding uttaler finansminister Jan Tore Sanner (H) følgende om denne skattelettelsen:

– Lavere skatt på arbeidende kapital gjør det mer lønnsomt å investere i norskeide bedrifter og arbeidsplasser, i hele landet. Det er viktig i en tid hvor norske bedrifter skal komme gjennom og reise seg etter krisen, skriver Sanner.

Alle skattelettelser får uansett Støre til å fyre seg opp. Skatt er noe det skal betales mest mulig av, alltid:

«Dette er et budsjett som øker forskjellene», erklærer han, med dyster mine.

I tillegg er det

«urettferdig, usosialt og veldig unorsk».

Mye av hans indignasjon har sitt utspring i nevnte lettelse i formuesskatten. Det dreier seg ifølge NTB helt konkret om et kutt på 1,37 milliarder kroner redusert skatt på arbeidende kapital. Samlet er statsbudsjettet på 1446 milliarder kroner, altså er det her snakk om noe under 1 promille av totalen.

Arbeiderpartiet vil hevde at budsjettet inneholder også andre «usosiale» skattekutt. Dermed blir tallet noe større enn denne drøye milliarden. Til sammen er det uansett meget beskjedne beløp som kuttes, sett i forhold til totalbudsjettet.

Det er likevel denne helt marginale summen («lommerusk» i den store sammenheng) Støre påstår vil bety en helt avgjørende forskjell. Regjeringens budsjett vil nærmest gjøre Norge til et dystopisk samfunn der «vanlige folk, syke og pensjonister» får det verre og verre. Støre maler noe bortimot et skrekkbilde. Men hans egen, rettferdige modell, uten disse (knøttsmå) skattekuttene, skal derimot sikre velferd for alle.

Det er rett og slett vanskelig å se at noen kan kjøpe dette. Det smaker av ren vulgærargumentasjon og en kraftig undervurdering av publikum. Likevel går denne argumentasjonen i loop i alle medier der Støre slipper til, det vi si de fleste.

Problemet for partiet og dets leder er at budskapet ikke synes å hjelpe det grann på oppslutningen.

Sannsynligvis er det noe galt med troverdigheten både i innholdet i det som sies fra Arbeiderpartiet, hvordan det sies og hvem som sier det.

Alt dette er det antagelig bortimot umulig å snu for Ap-skuta før valget neste høst.

 

Lær alt om klimasaken og hysteriet rundt den. Kjøp Kents bok her!