Nytt

Svein Aarseth, leder av Rådet for legeetikk.

Leder av Rådet for legeetikk, Svein Aarseth, reagerer på uttalelser lege Attiq Sohail har kommet med den siste uken. Han vil ta opp saken i neste møte i rådet.

– Jeg kommer til å referere denne saken for medlemmene, så får vi se hva de sier. Man må kunne forvente at en lege uttaler seg mer anstendig enn dette, sier Aarseth til Document.

Han er tilbakeholden med å kommentere Sohail-saken spesielt, siden den kan ende med å bli en klagesak for etikkrådet, men sier dette:

– Uttalelsene er av en slik karakter at uansett hvem som hadde kommet med dem, hadde de skapt reaksjoner.

Flere «friske» uttalelser

Sohail har den siste uken kommet med flere «friske» uttalelser både ofentlig og privat. Blant de som har fått gjennomgå er Shurika Hansen, som fikk følgende oppfordring: «Gå og slikk rumpa til HRS» (Human Rights Service).

Resett-redaktør Helge Lurås skriver at en annen person tilknyttet Resett fikk følgende melding fra Sohail:

– Hold kjeft din horesønn. Morapuler. Dra til helvete med det råttne (sic) livet ditt. Jeg blokkerer deg heretter. Jævla stygge taper. Du er drit stygg.

Undertegnede fikk følgende sms-melding fra Sohail sist helg:

«Jævla rasist. Hold kjeft. Jeg er på vei.»

Attiq Ahmad Sohail.

Sakkyndig etikk-organ

Rådet for legeetikk er Den norske legeforenings sakkyndige organ i spørsmål om legeetikk, og rådgir Legeforeningens sentrale organer og medlemmer.

Rådet behandler klager på leger med grunnlag i Etiske regler for leger og Reglement for Rådet for legeetikk.

Hvem som helst kan klage inn leger til rådet, bekrefter Aarseth.

– Vil du oppfordre til å klage inn denne saken?

– Som sagt kan hvem som helst klage inn en lege dersom man mener at vedkommenede har brutt det etiske regelverket.

– Tar rådet opp saker på eget initiativ?

– Det gjør vi av og til, men vi har hatt en del saker av denne kategori, og vi vil nødig bli oppfattet som et slags politi. Rådet har sitt neste møte i  juni. Jeg kommer til å referere denne saken for medlemmene, så får vi se hva de sier.

– Leger må unngå støtende språk

Et av rådets tidligere medlemmer, Trond J. Markestad, skrev i 2012 artikkelen Råd om legers bruk av sosiale medier i Tidsskrift for Den norske legeforening. Han skriver blant annet følgende:

«Leger må vise respekt, unngå språk som kan oppfattes støtende og diskriminerende, og være saklige i diskusjoner.»

Rådet for legeetikk er, i likhet med Pressens faglige utvalg, et selvdømmeorgan. Det betyr at sanksjonsmulighetene er begrensede, men de finnes. Dette er fra rådets egen informasjon om sin virksomhet:

«I saker hvor Rådet mener at en lege har overtrådt Etiske regler for leger, kan det uttale kritikk overfor legen og/eller gi legen en irettesettelse. Det kan også gis pålegg om at påklagede forhold blir beklaget og/eller bragt til opphør. I saker der Rådet anser at det foreligger særdeles graverende brudd på de Etiske regler for leger, eller der en lege ikke vil rette seg etter en avgjørelse i Rådet, kan saken bli sendt til sentralstyret med forslag om eksklusjon.»

Kravene til legen gjelder også «skribenten»

Svein Aarseth presiserer at kravene til etisk oppførsel gjelder uansett om legen uttrykker seg offentlig eller privat – som for eksempel i en sms-utveksling.

– Det er ikke slik at man kan ha en adferd som utøvende lege og en adferd som for eksempel skribent. Har man en adferd som er egnet til å svekke tilliten til legene, er det ikke bra. Generelt er det ønskelig at leger deltar i  samfunnsdebatten, men ikke på en måte som er uforenlig med våre etiske regler, sier Svein Aarseth til Document.

Helsepersonelloven

Rådet for legeetikk dekker det legeetiske. Den juridiske siden av legers oppførsel dekkes av helsepersonelloven.

I lovens § 57 om «Tilbakekall av autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning» heter det blant annet:

«Statens helsetilsyn kan kalle tilbake autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning dersom innehaveren er uegnet til å utøve sitt yrke forsvarlig på grunn av alvorlig sinnslidelse, psykisk eller fysisk svekkelse, langt fravær fra yrket, bruk av alkohol, narkotika eller midler med lignende virkning, grov mangel på faglig innsikt, uforsvarlig virksomhet, grove pliktbrudd etter denne lov eller bestemmelser gitt i medhold av den, eller på grunn av atferd som anses uforenlig med yrkesutøvelsen.»

– Dette er det andre enn Rådet for legeetikk som må ta stilling til, kommenterer Aarseth.

 

Bestill Douglas Murrays bok “Europas underlige død” fra Document Forlag her!