Sakset/Fra hofta

Nattlige telefonoppringninger og truende sms-er. Det er vel bare slik man må regne med når man våger å fornærme lege og skribent Attiq Sohail.

Klokken er 1.48 i natt når telefonen ringer. Siden klokken er nesten to og jeg ikke gjenkjenner nummeret, tar jeg den ikke. Dessuten sitter jeg og ser en god film. Det er sikkert bare en bedugget person som har slått feil nummer. Men så, på vei til laknene, registrerer jeg at jeg også har mottatt en tekstmelding – fra samme nummer. Hva er nå dette?

Dette er sms-en jeg mottok kl 1.52:

«Hei Øyvind Thuestad. Mitt navn er Attiq Sohail. Du har publisert en artikkel på nettet fra en privat samtale. Jeg har snakket med politiet som sier at dette er en æreskrenkelse og at de oppfordrer deg på det sterkeste å ta bort artikkelen fra nettet ASAP. Hvis du likevel nekter dette blir det en politisak. Jeg går til politiet og anmelder deg i morgen etter avtale med politiet. Jeg håper du ser alvoret i dette og tar artikkelen bort før flere deler det på facebook.»

Sohail «håper jeg ser alvoret», men det eneste jeg klarer å se er komikk. Det komiske ligger dels i at han tror dette vil få oss til å fjerne artikkelen om ham, og dels i det hjelpeløse forsøket på å bløffe en samtale med politiet – herunder at politiet har villet formidle at dette er en «ærekrenkelse» – via lege og skribent Sohail. Det er virkelig så amatørmessig at jeg ikke klarer la være å flire. Jeg svarer ham:

«Jeg håper du har bedre rede på medisin enn jus. Lykke til med anmeldelsen.»

Litt senere svarer min sms-venn Sohail:

«Da blir det politisak. Politiet var veldig klare på dette. Dette er lovbrudd og æreskrenkelse. Da skal jeg gå og anmelde deg på dagen. Lykke til til deg.»

Jeg svarer:

«En av oss trenger et «Lykke til», og det er ikke meg. Likevel takker jeg for omtanken.»

På dette stadiet utveksler vi altså lykkeønskninger. Kan dette virkelig være den Sohail jeg tror det er..? Men den hyggelige tonen skal ikke vare.

Lørdag formiddag slår det meg at vi må ha bilde av Sohail som entrer politihuset for å levere anmeldelse (vi driver tross alt med nyheter), så jeg skriver:

«Når leverer du anmeldelsen? Vi vil gjerne være tilstede for å ta bilder.»

Om det var en noe overdreven høflighet hittil, tar det nå en brå slutt:

«Jævla rasist. Hold kjeft. Jeg er på vei.»

Så der røk det tynne fernisset av sivilisert samtale, kanskje akkurat da han følte seg avslørt som en bløffer?

Men vi kan jo ikke basere oss på sannsynlighet, vi må sjekke. Så utpå ettermiddagen ringer jeg politiet i Oslo, forklarer mitt ærend og spør om de har mottatt noen anmeldelse.

«Nei, vi har ikke registrert noen anmeldelse mot deg», svarer en hjelpsom fyr på felles straffesaksinntak i Oslo politidistrikt. Han tar riktignok forbehold om at det kan ta noe tid før en eventuell anmeldelse registreres i datasystemet.

Ikke heeelt sikkert at jeg ikke er anmeldt, altså. Så jeg tekster Sohail igjen:

«Jeg har nå snakket med oslopolitiet, og de har ikke registrert noen anmeldelse av meg. Har du levert anmeldelse, eller var det fri fantasi?»

Siden jeg ikke får svar, purrer jeg:

«Hallo..? Har du anmeldt, eller har du ikke?»

Det er som å rope i skogen.

Truer i øst og vest

Sohail har vært svært aktiv med å true og skjelle ut flere av oss det siste døgnet; både Nina Hjerpset-Østlie i HRS, flere medarbeidere i Resett, inkludert selvsagt Shurika, og altså undertegnede.

Sohail ble kritisert av flere for sin Aftenposten-kronikk hvor han levnet Azra Gilanis og hennes bok En muslimsk mors kamp liten ære. «Faktum er at norskpakistanere er en godt integrert, hardtarbeidende gruppe som ikke trenger belæring i integrering fra Azra Gilani,» skrev Sohail.

Denne kritikken taklet legen dårlig: Hjerpset-Østlie fikk vite at «Det er en skam for den norske debatten at du skriver artikler», og Shurika Hansen fikk følgende oppfordring: «Gå og slikk rumpa til HRS».

Lavere var det vel knapt mulig å synke? Jo, dessverre. Sohail lodder stadig nye dybder i disiplinen rennesteinsspråk.

Helge Lurås:

Til en annen person i tilknytning til Resett kommer følgende melding fra Sohail:

– Hold kjeft din horesønn. Morapuler. Dra til helvete med det råttne (sic) livet ditt. Jeg blokkerer deg heretter. Jævla stygge taper. Du er drit stygg.

Dette er nivået fra en lege som jobber i det offentlige helsevesenet, og som NB! titulerer seg som lege (og skribent) når han skriver kronikker i Aftenposten.

Så, debattredaktør Erik Tornes, dersom du har lyst på flere kronikker fra en norskpakistaner som har gjort det til sin spesialitet å tråkke på og æreskjelle noen av de modigste kvinnelige innvandrerstemmene i landet (pluss alle oss som tar disse kvinnene i forsvar), så har jeg en utmerket kandidat til deg.

Han heter Attiq Sohail (skribent og lege).

 

Kjøp «Den islamske fascismen» av Hamed Abdel-Samad fra Document Forlag her.