Tavle

De siste ukene har alternative medier nok en gang blitt forsøkt indirekte brunbeiset i den etablerte pressen og av politikere. FrPs annonser hos Document og Resett ble beskrevet som å stemmefiske i grumset farvann.

Rajas beskrivelse av FrPs utspill som «brun propaganda» kunne like gjerne (og like uriktig) vært brukt om artikler hos Document.

Mest imfam var kanskje MSMs forsøk på å implisitt klistre «moské­skytteren» Manshaus til Norges alternative media. Hans ondskaps­fulle handlinger ble forsøkt klistret opp mot islam­kritikk generelt og norske miljøer som kritiserer ideologien islam.

Hans tydelig lite rasjonelle sinns­tilstand vises bl.a. i at han, når målet var å drepe så mange som mulig, valgte å dra til en moské på en lørdag, og ikke en fredag. Dette tyder enten på fravær av kunnskap og forundersøkelser – eller på et om mulig enda mer skrudd sinn: at tanken var å angripe barn på koranskole. Til alt hell var det ingen barn tilstede denne lørdagen, og de tre personene som ble utsatt for ham, klarte heldigvis å overmanne ham.

Hans kanskje mest avskyelige, og sykdoms­indikerende handling, sett fra et psykologisk synspunkt, var å drepe sin egen mindreårige stesøster, i huset de begge bodde i, utelukkende på grunn av at hun ikke var «raseren».

Lenger bort fra Documents verdier kan man knapt komme. Hudfarge og andre fysiske trekk er oss totalt uviktige, i motsetning til folk som «fader, jeg er sint»-Kamzy. 
Det tragiske er dog at mange av de «gode», gjerne uten å ha lest nettsiden engang, tror at Document nører opp under rasistiske tanker.

Det surrealistiske er at det knapt er mulig å komme lenger fra sannheten, noe som kan belyses av våre egne familie­konstellasjoner.

Blant de som er fast innom kontoret månedlig, har flertallet faktisk barn med ikke-nordiske partnere. Våre barn (og partnere) er altså etnisk sett også fra Øst- og Sør-Asia, Middelhavs­området og andre europeiske land. Tar man med våre nieser og nevøer, er enda flere kontinenter og land representert. Vi enten bor, eller har bodd, lengre perioder i utlandet. Flere av våre faste skribenter lever eller har levd blant den mer eller mindre muslimske lokal­befolkningen i Midtøsten.

En av hoved­personene bak Resett er uredde Shurika Hansen, opprinnelig somalisk. Hos HRS har en av de tre hoved­skribentene iransk bakgrunn, mens en annen jevnlig reiser til Pakistan for å besøke noen av sine beste venner. Alle de tre nevnte nettstedene har jevnlig gjeste­skribenter med muslimsk og annen utenlandsk bakgrunn.

Personlig engasjerer jeg meg i Document nettopp fordi jeg ønsker en bedre fremtid for mine mindreårige familie­medlemmer.

Jeg ønsker å slippe å engste meg for at mine sønner og nevøer skal bli ranet de gangene de ikke er med sine muslimske venner.

Jeg ønsker at mine nydelige nieser skal kunne gå ut på byen, og deretter alene hjem om kvelden, uten å ha en forhøyet risiko for å bli voldtatt. Jeg ønsker at de skal slippe å få stygge kommentarer slengt etter seg, på språk de ikke kan, kun pga sitt utseende og typisk norske sommerklær. Jeg ønsker at de ikke skal oppleve at gamle damer med skaut og unge kvinner med hijab spytter etter dem.

Jeg ønsker dette for alle mine yngre familie­medlemmer, både de rødhårete, blonde og ikke minst de fem som aldersmessig er i størst risikosone, de fem som alle som én kan betegnes som «brune» fysisk, om man tar en Raja (eller gjelder den betegnelsen kun om man har et utseende som minsker risikoen for å bli ranet av ungdomsgjenger, dvs. muslimsk eller afrikansk?) .

I motsetning til endel politikere på den «gode» siden, er nemlig hudfarge for meg, som for alle andre jeg kjenner i Document, totalt uvesentlig. Oppførsel og verdier derimot, er ikke uvesentlig. Og i motsetning til mange av våre kritikere, lider vi verken av de lave forventningers rasisme eller relativisme-rasismen som godtar at barn og unge (og voksne) fra visse miljøer skal måtte akseptere ting som ville skapt ramaskrik om de ble utført mot «etnisk norske».

Miljøet rundt Document virker alt annet enn brunt på meg. Derimot imponerer bredden i politisk ståsted og livssyn meg. Her er alt fra inderlig kristne til overbeviste ateister representert, også i den «innerste kjerne». Noen er sterkt konservative, andre er tradisjonelle liberalere. Noen ønsker å bevare en sterk velferdsstat, andre å minimere statens innflytelse. Vi har forskjellige tanker om mangt og meget, men det som forener oss, er ønsket om å bevare de gode sidene ved norsk og vestlig kultur, delvis utviklet over århundrer og årtusener, og delvis som følge av kamper og oppofringer fra dem som kom før oss.

 

Artikkelforfatterinnen tilhører Documents krets av dedikerte frivillige. Hun ser seg nødt til å skrive under pseudonym.

 

Støtt Document

Du kan enkelt sette opp et fast, månedlig trekk med bankkort:

Eller du kan velge et enkeltbeløp:

kr

Du kan også overføre direkte til vårt kontonummer 1503.02.49981

Vårt Vipps nummer er 13629

For Paypal og SMS se vår Støtt Oss-side.