Ifølge Koranen er søskenbarn gode partnere. Men vi må snakke høyt om hvilke negative konsekvenser innavl har, både på det personlige plan og på samfunnsnivå. Foto: Reuters /Amr Abdallah Dalsh / NTB Scanpix

Tvangsgifte, mishandling og voldtekt av muslimske jenter i Norge er uinteressant for norske medier. Noe av årsaken kan være å finne i muslimenes praksis med søskenbarn-ekteskap. Ingen snakker høyt om at dette er innavl. Selv ikke når innavlen bidrar til både dødfødsler, sykdom, misdannelser og til og med drap.

En pågående studie viser at risikoen for å bli utsatt for æresdrap øker i takt med familiens innavlsgrad. Jo mer beslektet du er i alle retninger innad i familien, jo mindre relativ verdi har ditt eget barn. Hanne Tolg har tidligere påpekt hvor liten interesse norske medier viser når temaet er mishandling og tvang i de muslimske miljøene, og mye kan tyde på at innavl er en del av årsaken.

I 2011 måtte daværende statsråd Ola Borten Moe (Sp) offentlig beklage bruken av ordet «innavl».  Til VG sa han:

– Det burde jeg ikke ha gjort. Det er støtende.

– Vi har alle et behov for på alle vis å ta et oppgjør med våre fordommer og demoner, ikke bare når det gjelder flerkulturelle, men hvordan vi omgås hverandre i stort.

Uttalelsen kom som en oppfølging av daværende statsminister Jens Stoltenbergs formulering fra Stortingets talerstol samme uke. Den uttalelsen handlet om at vi alle har sagt noe «vi skulle ønske vi hadde formulert annerledes, noe vi i fremtiden vil uttrykke med større følsomhet».

Og følsomheten fikk fotfeste, samtidig som ekteskapsloven ble stående slik den var, på tross av forslag om å forby praksisen. Allerede i 2005 ville Fremskrittspartiet forby ekteskap mellom søskenbarn:

– Det er det mest effektive virkemidlet mot tvangsekteskap, sa daværende parlamentarisk leder Siv Jensen til NTB.
En av dem følsomheten i 2011 skulle ta hensyn til, var leder av Norsk Innvandrerforum, Athar Ali:

– Et overgrep, sa en opprørt Athar Ali til Dagsavisen.

– Det er trygt å gifte seg med søskenbarn, fordi man kjenner dem bedre enn andre «fremmede». Det er dessuten en viktig alliansebygging for familien og en vanlig skikk i muslimske land. Dessuten kan en inngiftet niese ta bedre vare på gamle familiemedlemmer enn andre som ikke kjenner familien like godt.

Argumentet om at man kjenner søskenbarn bedre enn andre fremmede, synes søkt i dagens Norge. Vi kjenner alltid den vi gifter oss med, vi praktiserer ikke tvangs- eller avtaleekteskap.

Vi har blitt et hakk mer villige til å ønske å endre loven når det gjelder søskenbarn-ekteskap, men elefanten i rommet – innavl – skal ikke nevnes. Det skal derimot diskuteres i det vide og brede hvor stigmatiserende det er å snakke om søskenbarn som får barn sammen, og av hensyn til dem som allerede er gift med søskenbarnet sitt, skal man helst forbli taus eller snakke om «kulturell praksis».

Men det er innavl. Og alle vet det.

Koranen om søskenbarnekteskap

Ifølge Koranen er søskenbarn gode partnere. I motsetning til den korte avgrensningen av aktuelle ektefeller i norsk ekteskapslov, er koranen mer spesifikk. Den norske versjonen er forkortet betraktelig:

4:23  Og gift dere ikke med slike kvinner som deres fedre har ektet, unntagen det som allerede har skjedd, for det er noe skjendig, avskyelig og en ond skikk!

Den engelske er nærmere originalen, og gir en detaljert oversikt over hvem du har lov og ikke lov til å gifte deg med:

“Prohibited to you (For marriage) are: – Your mothers, daughters, sisters; father’s sisters, mother’s sisters; brother’s daughters, sister’s daughters; foster-mothers (Who gave you suck), foster-sisters; your wives’ mothers; your step-daughters under your guardianship, born of your wives to whom ye have gone in, – no prohibition if ye have not gone in; – (Those who have been) wives of your sons proceeding from your loins; and two sisters in wedlock at one and the same time, except for what is past; for Allah is Oft-forgiving, Most Merciful.”

Islam anerkjenner altså ikke at det finnes blodsbånd mellom søskenbarn som står til hinder for at de kan gifte seg med hverandre. Islamske ledere er ikke villige til å gripe fatt i dette, og avviser at praksisen er problematisk. Det samme gjør dessverre også norske politikere.

– Ser vi på fenomener som æresdrap, sanksjonering av fysisk avstraffelse av kvinner, samt rett til skilsmisse, kan det også se ut til at kvinnenes stilling på flere områder var sterkere i Norge i år 900 enn i enkelte innvandrergrupper i 2005, har professor Gro Steinsland uttalt til Aftenposten.

– I kjent norsk historie, helt tilbake til hedensk tid, har norske kvinners status aldri vært så lav som i nevnte miljø og landområder, påpekte Steinsland.

Ved å opprettholde lovligheten av søskenbarnekteskap opprettholdes samtidig kvinners lave status og risiko for sosial kontroll og æresdrap i de muslimske miljøene. En studie av de genetiske konsekvensene av innavl knyttet til æresdrap viser også at søskenbarnekteskap blant muslimer er i særstilling fordi praksisen foregår i generasjon etter generasjon, og dermed øker slektskap i alle retninger innad i familier.

Venstres Abid Raja er skeptisk og understreker at et lovforbud ikke må være diskriminerende.

– Jeg mener man ikke skal lage særregler for norske borgere med utenlandsk opprinnelse. Hvis man først skal forby søskenbarnekteskap fordi det er medisinske grunner til det, bør det være likhet for loven, sa Raja til NRK i 2018.

Forståelsen for at det er ulike grader av innavl og ulike effekter av et muslimsk påtvunget søskenbarnekteskap og et eventuelt norsk søskenbarnekteskap, ser ikke ut til å ha slått kulturministeren. Heller ikke Athar Ali ser ut til å forstå dette:

– Det har jo ikke bare med ekteskap mellom søskenbarn å gjøre, det kan jo ha med andre forhold å gjøre. Jeg ser ikke noen direkte sammenheng mellom å forby ekteskap mellom søskenbarn og det som defineres som æreskultur, for det går ut på helt andre ting, sa Ali i intervju med NRK sist måned.

Ali sier at han er opptatt av frivillighet. Men når storfamilien forventer at han eller hun skal gifte seg med en gitt fetter eller kusine, er det åpenbart at det er vanskelig å si nei. Hva som er frivillighet og hva som er reell tvang, kan være vanskelig å avdekke. Dersom man forstår at et «nei» innebærer livsfare, vil mange unge hevde at de gifter seg frivillig, mens de i realiteten er bundet av den muslimske æreskulturen.

Medisinsk risiko

Den medisinske risikoen ved søskenbarnekteskap er betydelig. Ikke bare fører innavl til dødfødsler, men også genetiske avvik og sykdom. Dette innebærer stor lidelse for barna.

En studie viste at 700 barn fødes med genetiske avvik og sykdom i Storbritannia på grunn av søskenbarnekteskap. Ikke 700 totalt, men 700 barn årlig. Søskenbarn-ekteskapene fører altså til mye sykdom og påfølgende lidelse blant barna som er resultatene av disse ekteskapene.

Tilsvarende er påvist i en norsk studie publisert av professor Petter Strømme i 2011. Den viste en 11 ganger økt sannsynlighet for nevrodegenerative sykdommer, altså sykdommer som primært påvirker nervecellene, i hjernen hos barn med pakistanske foreldre som var fetter og kusine. I tillegg kommer betydelig sykelighet, lidelse og livsvarig behandling for blant annet blodsykdommer, immunsykdommer, nyresykdommer, stoffskiftesykdommer, netthinnesykdommer og hudsykdommer.

16. juni sendte Oslo politidistrikt forslag om forbud mot søskenbarnekteskap til statsadvokaten. Politiet mener endringen kan gjøres i både ekteskapsloven og i utlendingsloven, uten å ha tilbakevirkende kraft.

Det er i samsvar med Arbeiderpartiets migrasjonsutvalg, som i 2018 foreslo forbud mot søskenbarnekteskap, og ønsket at familieinnvandring med søskenbarn må betraktes som tvangsekteskap og dermed avslås.