Nytt

Geir Ugland Jacobsen

Geir Ugland Jacobsen, leder for Fremskrittspartiet i Oslo. Foto: Geir Furuseth / Document

– Det er på tide politikerne kler av seg vrangforestillingen om at det ikke forekommer rasistisk vold mot etniske nordmenn. Kriminalitet, ofte rasistisk vold, må slås mye hardere ned på. I verste fall må utvisning brukes, også for familene til de kriminelle, sier Geir Ugland Jacobsen, leder i Oslo Frp til Document.

– Dominansvold, grupperan og gruppe- og overfallsvoldtekter, ikke minst mot mot etniske norske er dessverre blitt en kjensgjerning. Derfor vil vi i Oslo Frp i Oslo at det settes inn mye tøffere tiltak for å reversere utviklingen.

Ugland Jacobsen forteller at Oslo Frp har vedtatt et programendringsforslag i fylkesstyret i Oslo. Forslaget inneholder en rekke tiltak mot barn- og ungdomskriminalitet, spesielt med tanke på rasistisk-motivert vold mot etniske nordmenn. Endringsforslaget er fremmet i programprosessen til Frp for neste stortingsperiode, slik at det kan stemmes over ved landsmøtet.

• Overordnet ansvar for unge lovbrytere fra 12 år og oppover bør overføres fra Barnevernet til Politiet
• Reaksjonene må i større grad ta hensyn til ofrene og samfunnet
• Unge kriminelles foreldre skal effektivt ansvarliggjøres
• Voldelige og/eller truende unge med gjentakelsesfare, skal tas i forvaring. Ikke-voldelig atferd skal sannsynliggjøres før de slippes ut i samfunnet igjen. Avskrekkende reaksjoner må innføres for gjentatt kriminalitet
• Rasistisk kriminalitet mot etnisk norske ofre, skal behandles som annen rasistisk kriminalitet, eventuelt som terror
• Ved systematisk vold og/eller voldtekt der seleksjon av ofre basert på rase/kultur/religion eller legning synes å være et mønster, skal rasisme, hatkrim og/eller terror være en del av anklagen

Rasistisk vold 

Har politiet oversikt over rasistisk vold? Kjenner du til om det føres det statistikk på dette?

– De fører statistikk på vold, men de lever i en politisk vrangforestilling om at rasisme bare går en vei. Den rasismen som vi nevner er jo egentlig forbudt og skal straffes etter loven, men den defineres ikke som rasisme, svarer Jacobsen.

Da tenker du spesifikt på vold mot etniske norske?

Vold mot og voldtekt av etniske norske utføres systematisk. Det er som oftest etnisk norske jenter som blir utsatt for overfallsvoldtekt. Det er systematisk når de bestemt går etter norske jenter, det gjelder også ungdom som blir ranet og ydmyket. De som blir utsatt for denne typen vold er som regel etnisk norsk ungdom, presiserer han.

Fornedringsvold er rasistisk, mener du?

– Ja, den går sort sett bare en vei.

Hvordan deles den rasistiske volden inn, med tanke på vold mot etnisk- og ikke-etnisk norske? 

– Det er praksisen som egentlig er problemet. Rasisme er straffbart. Terror er også det. Noe av dette er jo nærmest terror, fordi det utføres så systematisk og rammer store grupper som går rundt i frykt. Det får samfunnet til å innordne seg, og det er det som er målet med terror. Det kollektive preget som terroren har, er veldig unorskt, og det utfordrer både vanlige nordmenn og statens voldsmonopol. Det er ikke vanlig blant nordmenn å gå sammen i stort antall basert på etnisitet og/eller familie for å utøve vold mot de man ikke liker. I praksis behandles rasismen i dag en vei, fra etnisk norske mot ikke-etniske norske. Rasisme går begge veier, det må vi bare ta inn over oss.

Hverdagsterror 

Forslaget ber om at all rasistisk vold behandles likt, og i en bisetning nevnes terror eksplisitt koblet mot den rasistiske volden.

Dere nevner terror i forslaget, hvorfor akkurat terror og hvordan er det terror?

– Det er både rasistisk og det er terror, når det er så systematisk. Definisjonen av terror er å få samfunnet til å innordne seg etter en bestemt agenda. Overfallsvoldtekter og fornedringsvold, er hva jeg kaller «hverdagsterror». Den har pågått i mange tiår, men den har tiltatt hele veien.

Ungdomsvold, spesifikt gjengvold, er jo noe vi kjenner godt til fra 90-tallet…

– Og kanskje enda før det også. Det er også noe som er spesielt med den volden som nå er utbredt, i forhold til voldsepisoder vi så i tidligere tider, svarer Jacobsen.

– Før var det som regel enkeltstående individer som klikket, og ofte forelå det en form for årsak. Dagens gjeng- og fornedringsvold synes ofte å være tilfeldig og kollektiv. Det skjer voldtekter i Skandinavia med opptil 10 mann, og det er skremmende ofte ingen av de tilstedeværende som forsøker å stoppe det eller ta til motmæle. Alle er med, og entusiasmen er stor, fortsetter han og legger til:

– Mye av det vi i dag ser av overfallsvoldtekter og annen vold, har ofte preg av maktdemonstrasjon, sadisme og ydmyking. Det synes som om empati og samvittighet er totalt fraværende. Ofte filmes hele opptrinnet av utøverne selv, eller av deres støttespillere, og ydmykingen legges ut på nett, som et trofé. Det er nytt, og det er kaldblodig, ondskapsfullt og terrorpreget, og det bør være strafferettslig skjerpende.

Dominansvolden  

Fornedringsvolden, eller dominansvolden, har tiltatt raskt i hele Norden. Politiet har knyttet denne typen vold mot sosiale medier, men har møtt motreaksjoner fra flere samfunnsdebattanter.

– Det at fornedringsvolden filmes og legges ut i sosiale medier, er det en form for konkurranse?

– Ja, det er en kampanje. Det som skjer er at norske ungdommer og barn slutter å hevde sin rett. De ser i bakken og prøver å unngå å provosere. De trekker seg unna konflikt, fordi de vet at det eskalerer og at det blir ekstremt. Det er terror.

Hvordan tar man tak i rasistisk vold kontra «ordinær» vold?

– Det er et skjerpende element i en tiltale, da skal man også få strengere straff. Nå har politikere ivret for veldig strenge straffereaksjoner når det gjelder rasisme, og da skal det selvsagt også gjelde når rasismen går motsatt vei.

Straffen mot etnisk norske ofre ender ofte med strafferabatt, om noen straff i det hele tatt, hvorfor det?

– I den grad det blir noen tiltale i det hele tatt, ja. Ofte trekker ofrene seg fordi de vet at det blir represalier og at de havner i en livslang vendetta. Det er noe som myndighetene må stille opp på og være kompromissløse overfor, dette med rasisme og hverdagsterror, men også at det ikke blir snakk om noen gjengjeldelse.

I juni i år ble en gutt banket av seks andre ungdommer i Drammen, mens foreldrene satt i møte med kommunen og politiet. Temaet for møtet var forebygging av ungdomsvold.

– Hva synes du om at kriminell innvandrerungdom får strafferabatt fordi «de ikke forstår bedre»?

– Det er en også en form for rasisme, vi kan kalle det «de lave forventningers rasisme«. En annen sjanger er når politi og medier underslår gjerningspersonenes identitet, slik at politikerne ikke får signaler om hvem som begår kriminaliteten, og at den i mange tilfelle er et systematisk problem.

– Et slikt eksempel er at vi får høre at «noen» har tent på en kirke, og at den mistenkte er en mann fra Nord-Gudbrandsdal med ukjent motiv, mens det i virkeligheten er snakk om en asylsøker, i dette tilfelle fra Somalia.

– I Sverige er dette helt ekstremt. Der har praksisen med ungdomsstraff eller samfunnstjeneste for forbrytelser som egentlig gir mange år ubetinget straff slått helt feil. Mindreårige brukes bevisst av eldre kriminelle, så vi må ikke gå i den fella og skaffe oss «svenske tilstander».

Ansvarliggjør foreldre

En stor del av debatten går jo på at mange er mindreårige, men når gutter helt ned i 11-12 årsalderen utøver grov vold, da må det jo tas tak i på en annen måte enn før?

– Man kan ikke late som at dette ikke er farlig. Disse barna, de er kyniske og fullstendig uten empati og respekt, mange av dem. Og de har et voksent skadepotensial. Har du et voksent skadepotensial, da skal du også behandles som voksen, etter min mening. Det blir vanskelig for institusjonene, man kan ikke overlate hardbarkede voldsforbrytere til barnevernet.

Grov vold begås av stadig yngre, og domineres av barn og ungdom med innvandrerbakgrunn. Volden, som ofte utføres med våpen, er blitt flagget tidligere, men har fått utfolde seg konsekvensfritt. I 2019 meldte politiet i Østfold at de stod overfor gjerningspersoner ned i 12-årsalderen, likevel er problemet økende. I programendringsforslaget heter det at «unge kriminelles foreldre skal effektivt ansvarliggjøres».

Hvordan skal foreldrene ansvarliggjøres?

– De må ta foreldreansvaret. Det må være en konsekvens at dersom barna ikke kan straffes, så må foreldrene straffes i deres sted.

Hvordan stiller det seg i forhold til lovverket?

– I den grad lovverket er mangelfullt , må lovverket endres. Om loven er til hinder og vi har fått et strafferetsslig hull på mange år hvor ingen er straffbare selv om de begår alvorlig kriminalitet, så må vi vurdere tiltak, også mot foreldrene. Dersom det ikke finnes noen konsekvenser, da ber man om anarki og manglende respekt for lov og rett. Derfor må noen inn i deres sted, dersom de selv ikke er strafferettslige. Foreldrene har et ansvar for å vite hvor barna er og hva de gjør.

Hvordan skal dette gå til?

– Det må være en skaleringsprosess. I første omgang må det gis en advarsel, deretter må vi kunne bruke bøter. Dersom det ikke fungerer og den alvorlige kriminaliteten fortsetter, må man nesten vurdere å utvise hele familien. I verste fall, sier han og fortsetter:

– Vi har ikke vedtatt noen straffereaksjoner i programmet, men det er naturlig at man har en reaksjon som starter med bøter og mulig fengselsstraff, og deretter utvisning. Inndragelse av økonomiske tilskudd er også en måte.

Frp i regjering 

Frp har høstet mye kritikk for å være hardere i opposisjon enn i regjeringssamarbeid. Flere kommentarfelt har vært dominert av negative holdninger til FrPs politikk under regjeringssamarbeidet. Først når Frp forlot regjeringen, kom den harde linjen tilbake.

Frp har hatt flere justisministre under Solberg, hvorfor har ikke dette blitt slått hardere ned på tror du?

– Det kommer av at Fremskrittspartiet, selv med justisminister, har vært i mindretall i regjeringen. Og når regjeringspartiene har motstridende oppfatninger av hva som må gjøres, blir det vanskelig. FrP har alltid vært klare og tydelige på at dette må slås hardt ned på. Det har vært vanskelig å få gjennomslag for alt vi vil i mindretall, men vi fikk gehør for mer enn det de fleste kanskje har fått med seg.
.

Les også: 

 

Norge forandrer seg raskt i takt med innvandringen. Kjøp Halvor Foslis bok, nå i 2. opplag, her!

 

Støtt Document

Du kan enkelt sette opp et fast, månedlig trekk med bankkort:

Eller du kan velge et enkeltbeløp:

kr

Du kan også overføre direkte til vårt kontonummer 1503.02.49981

Vårt Vipps nummer er 13629

Støtt oss fast med Paypal: