Sakset/Fra hofta

Bildet: NRKs bidrag til kvinnedagen var å fremheve som diskriminering at menn av utenlandsk opphav som voldtar europeiske/norske kvinner dømmes hardere enn voldtektsforbrytere i den rammen som er vanlig: i hjemme eller på fest. NRK og de to forskerne mener at disse mennene trenger et håndslag i form av lavere straff. Stort tydeligere kan ikke kvinnesaksforskere og mediene vise hvilke side de er havnet på. Foto: Tre menn fra Midtøsten ble i Belgia stilt for retten for overfallsvoldtekt. De ga uttrykk for at de synes belgiske kvinner fortjente det.

På kvinnedagen skriver VG om straffeutmålinger i voldtektssaker, og med forskeres hjelp bekrefter de indirekte det alle vet, men som ingen får snakke høyt om, nemlig at overfallsvoldtekter begås av personer fra en gitt kulturkrets. Forskerne Marit Elisabeth Klemetsen og Anne Bitsch mener nemlig at Norge bryter menneskerettighetene fordi mennesker med et gitt etnisk bakgrunn får strengere straff for voldtekter enn etniske nordmenn.

Etnisk norske overgripere får i snitt 20 prosent mildere straff enn overgripere fra minoritetsgrupper, viser en gjennomgang av 176 dommer. Festrelatert voldtekt gir lavere straff.

VG skriver at Bitsch, sammen med Marit Elisabeth Klemetsen, har skrevet en vitenskapelig artikkel om behandlingen av voldtektssaker i lagmannsretten.

Forskerne har undersøkt 176 saker som ble behandlet i retten mellom 2011 og 2012. Bitsch har også, som en del av sitt doktorgradsprosjekt, observert rettssaker og analysert domsavsigelser. (…..)

Straffen reduseres i snitt med 30 prosent hvis voldtekten fant sted i et lukket rom, for eksempel hjemme. 77 prosent av voldtektene undersøkt ble begått i privat sfære.

Straffen reduseres i snitt med 20 prosent hvis overgrepet fant sted på fest, med alkohol eller rusmidler involvert. 43 prosent av de undersøkte voldtektene var festrelaterte.

Etnisk norske menn fikk i snitt 20 prosent lavere straff enn minoriteter. En norsk mann fikk i snitt 36,5 måneder, mens enn mann av annen etnisk opprinnelse fikk i snitt 52,8 måneder.

Hvis offeret og gjerningsmann kjente hverandre fra før, fikk overgriper i snitt 18 prosent mildere straff.

Det er interessant at de to bak undersøkelsen mener at det er rettssystemet som opererer med myter. Det faller ikke vanskelig å se at det er de to «forskerne» som har en politisk agenda som baseres på myter.

Studien viser at det norske rettssystemet lar seg styre av myter om «ideelle ofre og overgripere», og at særlig det å bli voldtatt i private rom tas mindre seriøst, sier Bitsch.

Forskningen viser at festrelatert voldtekt gir lavere straff.

Det er som om retten sier at når man er alkoholpåvirket, så mister man fullstendig dømmekraft. Man kan få inntrykk av at noen dommere oppkonstruerer alkoholpåvirkning og fest som formildende omstendigheter, sier Bitsch.

Rune Bård Hansen er lagdommer i Agder lagmannsrett. Han sier til VG at forskernes fokus på at noen faktorer kan redusere straff kan være misvisende og at konklusjonene er svakt begrunnet. Og sier videre det som bør arkiveres:

Straffen for en såkalt normalvoldtekt (definert som en voldtekt hvor det blir utøvet nødvendig vold/tvang for å gjennomføre voldtekt) er fire år. Hvis det er skjerpede omstendigheter, for eksempel ved grove overfallsvoldtekter, vil straffen bli hevet.

Hvis saken dermed har formildende omstendigheter, som at overgriperen er svært ung eller at politiets saksbehandlingstid har vært for lang, bør straffen kunne senkes noe – uten at det er grunnlag for å si at retten har behandlet saken feil ved å «redusere» straffen.

Forfatterne synes å underbygge konklusjonen om rasediskriminering med at overfallsvoldtekter dømmes strengere enn andre voldtekter, og at slike voldtekter i hovedsak begås av menn fra Afrika og Midtøsten. Dette tyder ikke på at domstolene legger vekt på rase ved straffutmålingen, men at overfallsvoldtekter dømmes strengere enn andre voldtekter, sier Hansen.

Menn med en gitt etnisk bakgrunn får altså strengere straffer fordi disse anmeldes for overfallsvoldtekter. Jeg skal ikke spekulere i hvorfor de ikke anmeldes for voldtekter i hjemmet, men årsakene er åpenbare for de som kjenner til den sosiale kontrollen i slike kulturer. Det er uansett grunn til å reagere på forskere som mener at Norge bryter menneskerettighetene fordi menn som begår en overfallsvoldtekt dømmes strengere enn en som begår en voldtekt i det private rom mot en person man kjenner, det er som om forskerene ikke forstår hva en overfallsvoldtekt innebærer. Avisen Göteborgsposten trekker fram kvinners rett til å gå ut om kvelden uten å være redd som et ønske for kvinnedagen. Et slikt ønske er ikke et resultat av voldtekter som skjer på fest i private rom, men et resultat av et stigende antall overfallsvoldtekter i det offentlige rom. En overfallsvoldtekt er derfor en kriminell handling mot alle kvinner i samfunnet, den skaper frykt hos alle kvinner og tar fra dem en frihet de før tok for gitt.

Et av funnene som overrasket forskerne, er at det mener å kunne dokumentere at det foregår ulike typer diskriminering i norske rettssaler.

Selv om lengde på straff ikke sier alt om hvordan voldtektsofres rettslige beskyttelse er, ser vi en klar indikator på forskjellsbehandling som ikke kan begrunnes juridisk – altså diskriminering, sier Klemetsen.

Forskerne mener Norge bryter menneskerettighetene ved at det ikke er likhet for loven.

Studien vår bekrefter en internasjonal trend. Forskere har funnet lignende tendenser i USA og Storbritannia, sier Bitsch.

Vi kan dermed med forskeres hjelp, uten at de nødvendigvis forstår hva de har gjort, bekrefte det mange har påstått lenge; at innvandring fra muslimske kulturer er med på å ødelegge den friheten kvinner i vestlig kultur har tatt for gitt. Noen av oss mener at det i seg selv er et brudd på menneskerettighetene og at kvinnedagen burde fokusert på at kvinner står i fare for å miste den mest selvfølgelige friheten; retten til å bevege seg fritt i det offentlige rom.