Kommentar

Da var det på`n igjen, da. Bevæpnet med en useriøs artikkel i Utrop anklager Rødt-politiker Anna Kathrine Eltvik politiet og medier for å skape rasisme i forbindelse med voldtektsstatistikken. Eltvik går friskt ut:

Hvorfor skriver ikke VG om «Per» fra Horten eller «Nils» fra Trondheim? At de fleste jenter og kvinner opplever å bli misbrukt eller voldtatt av kjæresten, venner eller bekjente, nevnes heller ikke med et ord. Ei heller at de fleste voldtektsforbrytere er etnisk norske. På den måten skaper landets mest solgte tabloidavis et inntrykk av at det bare er innvandrere som tar seg til rette på denne fullstendig uakseptable måten. Det burde de holde seg for gode til.

Kommer media og politi til å bruke mye tid på å rette opp skadene de har gjort? Neppe. Det forunderlige er at de sannsynligvis vil slippe meget billig fra det også. Det finnes tross alt en del nordmenn som trives helt utmerket godt med sine avskyelige fordommer, og som ikke akkurat ønsker å innse at de har tatt feil.

Artikkelen i Utrop baserer seg på Oslo-politiets rapport fra 2011 Voldtekt i den globale byen, som er begredelig lesning. Opphavet til Utrops Tanweer Hussains – og dermed Rødts Anna Kathrine Eltvik – sensasjonspregede overskrift «Myten om ikke-vestlige voldtektsmenn sprekker» er sannsynligvis å finne i rapportens tabell 3 (s.28) over kjente, dømte gjerningsmenn.

Domfellelser gir imidlertid ikke noe korrekt bilde, all den stund bare 12 prosent av alle voldtektsanmeldelser i Norge ender i fellende dom. Av alle voldtektsforbrytere er det bare mellom en halv og èn prosent som blir dømt. Det er derfor man vanligvis baserer seg på anmeldelser og offerets beskrivelse av gjerningmannen når man skal kartlegge omfanget av voldtekt. Og disse tallenes tale er klar. Så klar at noen åpenbart ser seg nødt til å a) suverent se bort fra alle tabeller unntatt den ene som understøtter egen myte og b) videreføre andre myter.

Så i den opprinnelige artikkelen kunngjør Hussain:

Den største økning i voldtekter i 2012 er de såkalte festrelaterte. En statistikk som domineres av etniske nordmenn.

Men det gjør den faktisk ikke. Ingen av politiets fem voldtektskategorier er dominert av etniske nordmenn. De – festrelaterte voldtekter inklusive – domineres alle av menn fra Afrika, Asia og Midtøsten, og det er særdeles påfallende med tanke på hvor liten denne gruppen er i forhold til etnisk norske menn.

For tallene for 2010 viser at 19,7% av voldtektsmennene hadde bakgrunn fra Afrika, 15,1% fra Midtøsten og 14,1% fra Asia. Siden Midtøsten dels ligger i Afrika og dels i Asia, betyr det at 48,9% av voldtektene hadde gjerningsmann fra en av disse to verdensdelene. Rapportens tabell 30 over Typer voldtekt anmeldt til Oslo politidistrikt 2010 med identifisert mistenkt/siktet, fordelt etter gjerningsmannens landbakgrunn, viser da også at menn fra Midtøsten, Afrika og Asia er betydelig overrepresentert i samtlige av politiets fem voldtektskategorier (etnisk norske gjerningsmenns prosentandel i parentes):

Festrelaterte voldtekter: 38,8 prosent (32,7)
Relasjonsvoldtekter: 42,2 prosent (40,0)
Sårbarhetsvoldtekter: 60,9 prosent (34,1)
Overfallsvoldtekter: 100,0 prosent (0,0)
Annet: 54,6 prosent (45,5)

Til sammenligning utgjør innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre fra Afrika og Asia 17,4 prosent av Oslos befolkning, mens etniske nordmenn utgjør 70 prosent. 17,4% av befolkningen står altså for 48,9% av voldtektene, hvilket er en voldsom overrepresentasjon: Voldtektshyppigheten er mellom fire og fem ganger større hos gruppen av personer fra Afrika og Asia enn hos befolkningen forøvrig.

Dette er et så stort og synlig problem at det er det som burde være gjenstand for debatt – ikke velmenende eller ideologisk orienterte menneskers evige forsøk på å rote med tall de ikke liker.

Eltvik har for øvrig fått svar på tiltale av Ingjerd Hansen og Marianne Sætre i Oslo politidistrikt og psykolog Kristin Spitznogle. Dessverre er ikke Rødt-politikeren og Utrop-journalisten alene om å manipulere med tallene i håp om å gjøre virkeligheten litt mer trivelig.

Det illustreres av at den aktuelle rapporten fikk Amnesty Norge, Antirasistisk Senter (ARS) og Oslo politidistrikt til å avholde et seminar i juni 2011 om overfallsvoldtekter, hvor det klart fremgikk at Amnestys og ARS` primære hensikt var å forhindre en reell debatt om nettopp det. Hvor Amnesty ved generalsekretær John Peder Egenæs i 2010 beklaget at det er tilnærmet straffrihet for voldtekt i Norge og gjorde oppmerksom på at det skyldtes et holdningsproblem i det norske samfunnet, skrev politisk rådgiver Amnesty Patricia Kaatee en artikkel i 2011 hvor hun forklarte oss hvorfor vi ikke burde debattere overfallsvoldtekter i kjølvannet av politiets rapport:

Hun sier videre at der politiet har identifisert 189 voldtektssaker, var det 14 prosent overfallsvoldtekter. I seks av sakene er alle ikke-etniske:

– Disse tilfellene skiller seg fra andre former for voldtekt, der etniske nordmenn er i overtall blant gjerningsmennene. Overfallsvoldtekter begås av en spesiell gruppe personer. Det er kun seks av gjerningsmennene som er identifisert av politier, og blant dem er det mindreårige og to med psykiske problemer. Disse har en komplekst sammensatt problematferd, og vi synes derfor at forebygging av voldtekt bør skje på et generelt grunnlag der man ikke skiller ut overfallsvoldtekter spesielt.

Er så etniske nordmenn i overtall i andre former for voldtekt, slik Kaatee fant det opportunt å hevde? Nei, ikke engang i reelle tall er de det – altså til tross for at etniske nordmenn utgjør 70 prosent av Oslos befolkning.

Uken før var det ARS-leder Kari Helene Partapuoli som begynte råflott med å “slå fast at det er viktig å snakke om overfallsvoldtekter!”, før hun gikk over til å fortelle oss at det er viktig å ikke snakke om overfallsvoldtekter. For å oppnå dette, valgte Partapuoli å henvise til skumle mørketall; mørketall tilsynelatende ingen vet noe som helst om – bortsett fra èn eneste ting:

De blir garantert begått av etnisk norske menn med bakgrunn i norsk kultur.

Voldtekt tas først ordentlig på alvor den dagen vi også tør å snakke om de mest ubehagelige voldtektstallene: de store mørketallene der voldtektsmannen har samme kultur som de fleste av oss her i landet.

Mørketall er innmari gunstige sånn, for man slipper jo dermed bryet med å hoste opp noe konkret for å underbygge egne påstander. Det er imidlertid vanlig praksis å anslå mørketall utfra det tallmaterialet som er tilgjengelig, så de udokumenterte påstandene om etniske nordmenns angivelige overrepresentasjon på mørketallsstatistikkene er det ingen grunn til å legge vekt på. Med Oslo-politiets rapport er det nemlig ikke noe som tilsier at eventuelle opplysninger om mørketall skulle by på noen større overraskelser hva gjelder landbakgrunn, prosentandel og størrelsesforhold for gjerningsmennenes del.

Dette er forresten den delen av såkalt antirasistisk tankegang jeg aldri har skjønt det døyt av. Ikke-vestlige menns overrepresentasjon hva gjelder voldtekt er så tydelig at selv en under middels oppmerksom avisleser har fått det med seg for lengst. Så hva tror organiserte antirasister egentlig at skaper mest rasisme? At ikke-vestlige menn voldtar langt mer enn deres befolkningsandel skulle tilsi eller at problematikken kommer på bordet, blir åpent debattert og fulgt opp av målrettede tiltak med sikte på å redusere overrepresentasjonen? Blir det mer eller mindre rasisme av at folk danner seg inntrykk av typen: «det er tabu å debattere ikke-vestlige menns voldtektsrate, mens ikke-vestlige voldtektsforbrytere nærmest får herje som de vil pga en politisk korrekt elite som gjør hva de kan for å skjule det»? Når profilerte antirasister og/eller politikere forsøker å redigere vekk et ubehagelig fenomen alle andre vet at eksisterer; hva tror de det gjør med deres egen troverdighet og dermed ethvert forsøk på å korrigere faktiske myter i andre saker?

Ja ja, vi kan i alle fall trygt konstatere at vi lever i nye tider: En gang for lenge siden mente staute feminister at den lave domsprosenten i voldtektssaker var skandaløs og illustrerende for kvinners manglende rettssikkerhet her til lands. I dag bruker Rødt-politikere og Utrop-journalister det samme forholdet til å bagatellisere ikke-vestlige menns overrepresentasjon når det gjelder seksualforbrytelser mot samfunnets kvinner.

– Det finnes tross alt en del nordmenn som trives helt utmerket godt med sine avskyelige fordommer, og som ikke akkurat ønsker å innse at de har tatt feil, lød Anna Kathrine Eltviks smukke kompliment til alle som har lest litt mer enn èn, snodig artikkel i Utrop.

Medmindre det kommer en skriftlig unnskyldning til politiet, Kristin Spitznogle og norske medier fra Eltvik, får vi vel gå ut fra at Rødt-politikerens avbalanserte uttalelse inkluderer hennes egen person.