Nina Hjerpset-Østlie NRK har ikke mindre enn fem journalister på serien som skal avlive det NRK mener er myter om innvandringen og innvandrere. Lite tyder på at serien er blitt den helt store suksessen, men det kan kanskje skyldes at det er en relativt vrien oppgave å avlive myter hvis fremste kjennetegn er at de ikke er det?
Det blir neppe bedre av at journalistlaget Kathrine Hammerstad, David Vokislav Krekling, Glen Imrie, Tom Halsør og Henrik Lied åpenbart ikke forstår det de leser. I dagens episode «Innvandrerne er kriminelle og misbruker norske velferdsgoder» kunngjør de derfor følgende:
Blant annet viste et dypdykk i voldtektsstatistikken at innvandrere var svakt overrepresentert i saker der man hadde kjente gjerningsmenn. Samtidig begås rundt to av ti lovbrudd i Norge av personer med innvandrerbakgrunn.
Akk, NRK-journalistenes dykk kan nok kalles mye rart, men ikke dypt. For når man leser den samme rapporten de lenker til, viser den noe som ingen ved sine fulle fem ville finne på å kalle «svak overrepresentasjon». I stedet understreker den en trend som har vært observerbar i flere år – til tross for noen like forutsigbare, som ubehjelpelige forsøk på omskrive den utrivelige virkeligheten: overrepresentasjonen hos personer med ikke-vestlig bakgrunn er voldsom og den øker.
Ifølge tall fra Oslo kommune over innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre bosatt i Oslo per 1. januar 2012, var det 31.496 personer med bakgrunn fra Afrika og 77.054 personer med bakgrunn fra Asia. Det er i alt 108.550 personer av totalt 613.282 innbyggere i hovedstaden, eller ca. 20,8% av folketallet.
Samtidig sier rapporten fra Oslo politidistrikt at tallene for 2011 viser at 21,9% av voldtektsmennene hadde bakgrunn fra Afrika, 12,3% fra Midtøsten og 18,7% fra Asia. Siden Midtøsten dels ligger i Afrika og dels i Asia, betyr det at 52,9% av voldtektene hadde gjerningsmann fra en av disse to verdensdelene.
Gjerningsmenn fra en gruppe som utgjør 20,8% av befolkningen står altså for 52,9% av voldtektene. Overhyppigheten er dermed mellom fire og fem ganger større hos gruppen av personer fra Afrika og Asia enn hos befolkningen forøvrig
Disse tallene er riktignok ikke korrigert for det faktum at voldtektshyppigheten er aldersavhengig og at alderssammensetningen ikke er identisk for Asia/Afrika og referansegruppen, men en slik korreksjon ville uansett ikke kunne bortforklare en betydelig overrepresentasjon som måtte tilskrives kulturell bakgrunn.
Ser man på Tabell 30 (s.67) over Typer voldtekt er anmeldt til Oslo politidistrikt 2011 med identifisert mistenkt/siktet, fordelt etter gjerningsmannens landbakgrunn, finner man at menn fra Midtøsten, Afrika og Asia er sterkt representert – og betydelig overrepresentert i forhold til befolkningssammensetningen – i fire av politiets fem voldtektskategorier (etnisk norske gjerningsmenns prosentandel i parentes):
Festrelaterte voldtekter: 44,5 prosent (40,7)
Relasjonsvoldtekter: 67,5 prosent (20,9)
Sårbarhetsvoldtekter: 51,7 prosent (37,9)
Overfallsvoldtekter: 80,0 prosent (20,0)
Annet: 41,7 prosent (45,8)
Ikke-vestlige innvandrere er således ikke bare overrepresentert prosentmessig; i flere kategorier står de rent faktisk for flertallet av voldtektene i Oslo til tross for at de bare utgjør 20,8% i stort og smått. Nordmenn tegner seg også for en stor del i kategoriene Festrelatert, Sårbarhet og Annet, men i denne sammenhengen er det en vesentlig underrepresentasjon ettersom gruppen nordmenn fortsatt utgjør 70,4% av Oslos befolkning.
Tallene fra Oslo politidistrikt 2010 viser da også at ikke-vestlige innvandreres andel har økt i 2011:
Festrelaterte voldtekter: 38,8 prosent (32,7)
Relasjonsvoldtekter: 42,2 prosent (40,0)
Sårbarhetsvoldtekter: 60,9 prosent (34,1)
Overfallsvoldtekter: 100,0 prosent (0,0)
Annet: 54,6 prosent (45,5)
Legger man til kategorien europeiske innvandrere, som noterer seg for totalt 12,3% i 2011, er statistikken nær sagt alarmerende: hele 65,2% av voldtektene i hovedstaden blir begått av innvandrere, til tross for at nordmenn, som totalt står for 34,8%, utgjør den suverent største gruppen.
Så kan man jo bare lure på hvordan det i det hele tatt er mulig for lese- og skriveføre journalister å kalle dette en «svak overrepresentasjon», men som det blir stadig klarere for landets lisensbetalere: I NRK, der kan alt gå an.
