Sakset/Fra hofta

I forbindelse med voldtektsrapporten advarer politiet mot «kulturelle årsaksforklaringer»:

Især har dette vært hyppig med hensyn til variabelen ”etnisk bakgrunn”/”landbakgrunn”, som har gitt uheldig kraft til en forståelse om at kulturell bakgrunn fra andre steder enn Norge skulle innebære en økt voldtektsfare i seg selv.

Samtidig velger man å understreke at det er etniske nordmenn som stadig utgjør den største gruppen gjerningsmenn. I rapportens kapittel om Statsborgerskap og landbakgrunn – gjerningsperson (s. 52) heter det følgelig at:

Den etniske profilen varierer innenfor de ulike voldtektstypene, men for samtlige unntatt overfallsvoldtekt er norske gjerningspersoner den største gruppen.

Akkurat det kommer ikke som noen overraskelse, all den tid omlag sytti prosent av hovedstadens befolkning fortsatt består av nordmenn uten innvandringsbakgrunn, selv om den andelen nok er blitt endel lavere i de aldersgruppene som normalt er involvert i voldtekter. Nordmenn er fortsatt den suverent største enkeltnasjonaliteten i byen, og de vil forbli det lenge etter at de mister flertallet i befolkningen.

Det man behendig unnlater å snakke om, er den statistiske overrepresentasjonen hos personer med ikke-vestlig bakgrunn.

Ifølge tall fra Oslo kommune over innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre bosatt i Oslo i 2011, var det 30.080 personer med bakgrunn fra Afrika og 74.413 personer med bakgrunn fra Asia. Det er i alt 104.493 personer av totalt 599.230 innbyggere i hovedstaden, eller ca. 17,4% av folketallet.

Samtidig sier rapporten fra Oslo politidistrikt at tallene for 2010 viser at 19,7% av voldtektsmennene hadde bakgrunn fra Afrika, 15,1% fra Midtøsten og 14,1% fra Asia. Siden Midtøsten dels ligger i Afrika og dels i Asia, betyr det at 48,9% av voldtektene hadde gjerningsmann fra en av disse to verdensdelene.

17,4% av befolkningen står altså for 48,9% av voldtektene, hvilket er en voldsom overrepresentasjon: Voldtektshyppigheten er mellom fire og fem ganger større hos gruppen av personer fra Afrika og Asia enn hos befolkningen forøvrig.

Disse tallene er riktignok ikke korrigert for det faktum at voldtektshyppigheten er aldersavhengig og at alderssammensetningen ikke er identisk for Asia/Afrika og referansegruppen, men en slik korreksjon ville uansett ikke kunne bortforklare en betydelig overrepresentasjon som måtte tilskrives kulturell bakgrunn.

Om man så betrakter Tabell 30 over Typer voldtekt er anmeldt til Oslo politidistrikt 2010 med identifisert mistenkt/siktet, fordelt etter gjerningsmannens landbakgrunn, viser det seg at menn fra Midtøsten, Afrika og Asia er sterkt representert – og betydelig overrepresentert i forhold til befolkningssammensetningen – i samtlige av politiets fem voldtektskategorier (etnisk norske gjerningsmenns prosentandel i parentes):

Festrelaterte voldtekter: 38,8 prosent (32,7)
Relasjonsvoldtekter: 42,2 prosent (40,0)
Sårbarhetsvoldtekter: 60,9 prosent (34,1)
Overfallsvoldtekter: 100,0 prosent (0,0)
Annet: 54,6 prosent (45,5)

Man finner det ellers opportunt å vise til «enorme mørketall» – som kalles mørketall nettopp fordi man ikke vet stort om dem – som det impliseres at begås av overveiende etnisk norske gjerningsmenn, noe bl.a. Antirasistisk senter gjentatte ganger har benyttet seg av for å fjerne fokus fra den ubehagelige og entydige statistikken over gjerningsmenn bak overfallsvoldtekters landbakgrunn. De udokumenterte påstandene om etniske nordmenns angivelige overrepresentasjon på mørketallsstatistikkene er det heretter ingen grunn til å legge vekt på, da vanlig praksis når det gjelder mørketall er å basere dem på de tallene man faktisk har tilgjengelig.

Med tanke på Oslo-politiets nye rapport er det dermed ingenting som tilsier at eventuelle opplysninger om mørketall skulle by på noen større overraskelser hva gjelder landbakgrunn, prosentandel og størrelsesforhold for gjerningsmennenes del.