Kommentar

På onsdag avholdt Amnesty Norge, Antirasistisk Senter (ARS) og Oslo politidistrikt et seminar om overfallsvoldtekter, hvor det klart fremgikk at Amnestys og ARS` primære hensikt er å forhindre en reell debatt om nettopp det.

De to organisasjonenes motiv er lett å få øye på: overfallsvoldtekter utmerker seg – bortsett fra å være en overhengende trussel mot enhver kvinne som beveger seg utendørs – med å bli begått av hovedsakelig ikke-vestlige gjerningsmenn. Dette siste er åpenbart en større kilde til smerte og vånde for Amnesty og ARS enn deres faktiske gjerninger.

I dag er det politisk rådgiver i Amnesty Patricia Kaatees tur til å forklare oss hvorfor vi ikke bør debattere overfallsvoldtekter:

Hun sier videre at der politiet har identifisert 189 voldtektssaker, var det 14 prosent overfallsvoldtekter. I seks av sakene er alle ikke-etniske:

– Disse tilfellene skiller seg fra andre former for voldtekt, der etniske nordmenn er i overtall blant gjerningsmennene. Overfallsvoldtekter begås av en spesiell gruppe personer. Det er kun seks av gjerningsmennene som er identifisert av politier, og blant dem er det mindreårige og to med psykiske problemer. Disse har en komplekst sammensatt problematferd, og vi synes derfor at forebygging av voldtekt bør skje på et generelt grunnlag der man ikke skiller ut overfallsvoldtekter spesielt.

Er etniske nordmenn i overtall i andre former for voldtekt? Nei, ikke engang i reelle tall er de det – til tross for at etniske nordmenn utgjør 70 prosent av Oslos befolkning.

(Det første tallet er prosentandel for gjerningsmenn med opprinnelse i Afrika og Asia, etnisk norske gjerningsmenns prosentandel i parentes):

Festrelaterte voldtekter: 38,8 prosent (32,7)
Relasjonsvoldtekter: 42,2 prosent (40,0)
Sårbarhetsvoldtekter: 60,9 prosent (34,1)
Overfallsvoldtekter: 100,0 prosent (0,0)
Annet: 54,6 prosent (45,5)

Og ikke bare det. I forhold til befolkningsandelen er det et faktum at ikke-vestlige menn er ekstremt overrepresentert når det gjelder alle kategorier av voldtekt:

Ifølge tall fra Oslo kommune over innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre bosatt i Oslo i 2011, var det 30.080 personer med bakgrunn fra Afrika og 74.413 personer med bakgrunn fra Asia. Det er i alt 104.493 personer av totalt 599.230 innbyggere i hovedstaden, eller ca. 17,4% av folketallet.

Samtidig sier rapporten fra Oslo politidistrikt at tallene for 2010 viser at 19,7% av voldtektsmennene hadde bakgrunn fra Afrika, 15,1% fra Midtøsten og 14,1% fra Asia. Siden Midtøsten dels ligger i Afrika og dels i Asia, betyr det at 48,9% av voldtektene hadde gjerningsmann fra en av disse to verdensdelene.

17,4% av befolkningen står altså for 48,9% av voldtektene, hvilket er en voldsom overrepresentasjon: Voldtektshyppigheten er mellom fire og fem ganger større hos gruppen av personer fra Afrika og Asia enn hos befolkningen forøvrig.

Så av de 100 som ifølge Amnestys politiske rådgiver blir voldtatt hver uke, er det stor sannsynlighet for at nesten 49 av dem blir voldtatt av en mann med bakgrunn fra Afrika eller Asia.

På spørsmål om etniske nordmenn er overfallsvoldtektsmenn, svarer Patricia Kaatee kjekt:

– Det vet vi ikke.

Joda, det gjør vi. Overfallsvoldtekter er den voldtektskategorien som har størst sannsynlighet for å bli anmeldt, og ifølge Oslopolitiets rapport står etniske nordmenn for null av slagsen – og har gjort det de siste tre årene. Ikke-vestlige menn regjerer den statistikken helt alene, altså til tross for at de bare utgjør 17,4 prosent av Oslos befolkning.

Til trøst for Kaatee skal det sies at èn av 17 overfallsvoldtektsmenn i Stavanger i 2009 beskrives som etnisk norsk, samt èn gjerningsmann i de fem uoppklarte overfallsvoldtektene i Trondheim.

I forrige uke var det for øvrig ARS-leder Kari Helene Partapuoli som begynte friskt med å «slå fast at det er viktig å snakke om overfallsvoldtekter!» (med utropstegn), før hun gikk over til å fortelle oss at det er viktig å ikke snakke om overfallsvoldtekter.

For å oppnå dette, velger Partapuoli å henvise til skumle mørketall; mørketall tilsynelatende ingen vet noe som helst om – bortsett fra èn eneste ting:

De blir garantert begått av etnisk norske menn med bakgrunn i norsk kultur.

Voldtekt tas først ordentlig på alvor den dagen vi også tør å snakke om de mest ubehagelige voldtektstallene: de store mørketallene der voldtektsmannen har samme kultur som de fleste av oss her i landet.

Som vanlig fra den kanten har man ingen konkrete tall å vise til for å underbygge sine råflotte påstander. Det er det naturligvis en grunn til, for begrepet mørketall henviser til nettopp det: man vet ikke. Det er imidlertid vanlig praksis å anslå mørketall utfra det tallmaterialet man faktisk har, og det vi vet står i direkte motstrid ARS-lederens ukvalifiserte påstander:

Menn fra ikke-vestlige kulturer er også overrepresentert som gjerningsmenn i såkalte festrelaterte- og relasjonsvoldtekter, som begge hører til i voldtektskategorier som sjelden blir anmeldt.

Det er mao like liten grunn til å tro at etnisk norske menn skulle være spesielt overrepresentert i såkalte mørketall over relasjonsvoldtekter, som det er til å ta ARS og Kari Helene Partapuolis useriøse tilnærming til denne problematikken på alvor.

Som Amnesty Norge unnlater da også Antirasistisk senter og Kari Helene Partapuoli konsekvent å forholde seg til det mest påfallende faktum i politiets rapport: den statistiske overrepresentasjonen hos menn med ikke-vestlig bakgrunn.

Tallenes tale er så åpenbar – og lett tilgjengelig – at vi står overfor ett av tre: Enten har ikke Amnesty Norge og Antirasistisk senter lest rapporten de så ivrig uttaler seg om, alternativt har de ikke skjønt hva de leste eller så snakker de mot bedre vitende.

Det er sannelig ikke godt å si hva som er verst.