Kommentar

Agder lagmannsrett har i høst dømt den 26 år gamle syriske asylsøkeren Mohamad Eissa Hasna til fengsel i ett år og fire måneder for fire tilfeller av kroppskrenkelse og seksuell handling uten samtykke, samt til å betale 40.000 kroner i oppreisningserstatning til de fire fornærmede kvinnene i saken.

Dermed er et punktum satt for et sakskompleks som har gått for norske domstoler i flere omganger i løpet av 2018.

Sakens gang

For overgrepene mot de fire kvinnene, som alle er norske, var 26-åringen i Tønsberg tingrett den 23. mars opprinnelig blitt dømt til fem år og seks måneders fengsel blant annet for én voldtekt og to voldtektsforsøk.

Dommen ble i mai anket til lagmannsretten, som ikke behandlet selve anken, men snarere opphevet tingrettens dom på grunn av en formell saksbehandlingsfeil.

Senere samme måned tok påtalemyndigheten ut ny tiltale for det alvorligste overgrepet, og i juni ble den 26 år gamle asylsøkeren dømt til fengsel i to år og ni måneder for voldtekt. Også denne dommen ble anket.

I juli besluttet Agder lagmannsrett å behandle de fire sakene i én og samme prosess, og i september ble altså den samlede straffen for alle overgrepene satt til ett år og fire måneder.

Hasna kom til Norge i juni 2015, og ble i oktober samme år innvilget opphold i tre år, dvs. frem til oktober 2018. Asylsøkeren ble varetektsfengslet i juli 2017, og vil forholdsvis nylig ha blitt en fri mann, som imidlertid risikerer utvisning fra Norge.

Redusert straff

Hvordan endte en straff på fem og et halvt år opp med å bli redusert til seksten måneder?

Foruten kroppskrenkelsen erkjente tiltalte under ankesaken skyld for brudd på straffelovens paragraf 297 om seksuell handling uten samtykke, men ikke for paragraf 291 om voldtekt (eller forsøk), slik statsadvokaten påstod for tre av overgrepene. Og retten konkluderte altså i samsvar med tiltaltes påstand.

Hva skiller en voldtekt fra en seksuell handling uten samtykke – og de respektive forsøkene på det samme?

Lagmannsretten går i sin kjennelse svært detaljert til verks i analysen av de fire overgrepene, som fant sted i henholdsvis mars, april, mai og juni i fjor – alle sammen nattestid i Tønsberg.

«Eva»

Om overgrepet som fant sted mot «Eva» i mars 2017, anfører retten at hun hadde forlatt et diskotek klokken to på natten etter en uoverenstemmelse med kjæresten, og at hun ikke fikk komme inn igjen på grunn av beruselse. Tiltalte så sitt snitt til å ta kontakt og tilby trøst.

Fornærmede forklarer:

Hun ville ikke ha trøst, og ba ham flere ganger om å gå, men han dro ikke. Han satte seg nærmere henne og holdt rundt henne. Hun prøvde å vri seg unna. Da holdt han henne fast i armene mens han kysset henne intenst og hardt. Hun følte seg kvalt av kyssene og fikk problemer med å puste. Det var en veldig ekkel opplevelse, og hun prøvde å skrike. Hun klarte verken å rive seg løs eller komme seg unna kyssene, hun følte seg tom for krefter, og i en frys-posisjon. Han lente seg etter hvert over henne mens han tok den ene hånda nedi buksa hennes uten å kneppe den opp. Det var en stretchbukse. Hun merket at han måtte «bruke litt krefter» og at han «prøvde å komme under der». Hun skrek og hylte alt hun kunne, og det føltes som «en evighet». Hun var under ankeforhandlingen «helt sikker» på at han «tok en eller flere fingre opp i skjeden» hennes og at hun ikke kysset ham frivillig.

Retten bemerker at det finnes en grense mellom seksuell handling uten samtykke og seksuell omgang uten samtykke, og at denne grensen «trekkes i rettspraksis skjønnsmessig etter berøringens intensitet». Siden man kun har fornærmedes ord for at fingrene befant seg i skjeden, kan det dermed reises tvil om hvorvidt grensen er overskredet. Dertil kommer at «Eva» var beruset.

I den rettsmedisinske erklæringen heter det:

«[Fornærmede] sier at hun fikk en følelse av overmakt da han stakk tungen så langt inn i munnen hennes at hun ikke fikk puste eller ropt om hjelp. Han tok hånden ned i buksa og befølte henne, [fornærmede] vet ikke om han tok inne i henne. (…) [Fornærmede] angir at det er usikkert om det bare er berøring av kjønnslepper eller også inntrengning av finger i skjede. [Fornærmede] er slikket og kysset på munn. Hun angir berøring av brystene».

Centimetrene mellom en berøring og en inntrengning var med andre ord avgjørende for om 26-åringen skulle dømmes etter en særdeles alvorlig eller en klart mindre alvorlig anklage, uavhengig av overgrepets øvrige elementer. Forstå det den som kan.

«Emilie»

Overgrepet mot «Emilie», som avstedkom påstand om voldtektsforsøk, fant sted i april 2017. Også hun hadde vært på byen om kvelden. Gatelangs kom hun i prat med tiltalte, og tonen var god, men hun ville ikke la ham bli med på nachspiel hos en venninne.

«Emilie» forklarer:

Utenfor venninnes bolig sa hun på nytt at han ikke fikk bli med inn. Tiltalte spurte da om å få kysse henne. Hun ga et klart «nei» til svar. Dette gjentok seg flere ganger. Tiltalte tok da armene rundt henne og forsøkte å kysse, men hun vred seg unna og prøvde å dytte ham unna. Også fornærmede har forklart at det ble en slags runddans i bakken nedover mot garasjen. For at tiltalte skulle forstå at hun virkelig ikke ville kysse, slo fornærmede ham med knyttet neve i ansiktet. Hun mener selv at det var et hardt slag, som traff han på kinnet, men det ga ingen ønsket effekt, idet tiltalte i stedet ble sint. Han slo ikke tilbake, men spente bein på henne to ganger. På andre forsøk falt hun, først på siden, så over på magen. Han satte seg oppå henne med knærne i bakken. På dette tidspunktet ble hun «veldig redd» og begynte å rope. Tiltalte holdt henne da for munnen og nesa slik at hun fikk problemer med å puste. Da hun fikk sagt fra at hun ikke fikk puste, slapp han. Tiltalte tok henne «veldig raskt» på puppene under t-skjorta, men hun var usikker på om det var på innsiden eller utsiden av bh-en. Tiltalte prøvde å vri ansiktet hennes rundt for å kysse, men fornærmede vred seg slik at kysset traff kinnet. Mens dette pågikk kjente hun at han presset seg mot rumpa hennes og gjorde mellom tre og ti «jukkebevegelser».

Til tross for sin iherdige motstand var fornærmede, som endte opp med blåmerker, sikker på at hun ville bli voldtatt, men tiltalte avbrøt etterhvert overgrepet, som lagmannsretten altså ikke kom til å anse som et voldtektsforsøk, slik tingretten gjorde.

Etter bevisførselen har lagmannsretten ikke funnet det bevist utover rimelig tvil at tiltaltes forsett var å gjennomføre seksuell omgang med fornærmede mot hennes vilje, men at dette ikke ble gjennomført grunnet fornærmedes fysiske og verbale motstand og telefonoppringning til venninnen.

Fra det han allerede hadde gjort, gjenstod kvalitativt mye for å oppnå seksuell omgang med fornærmede.

Retten legger med andre ord til grunn at seksuell omgang ikke ville ha skjedd selv om «Emilie» ikke skulle ha strittet så hardt imot, hvilket i praksis forhindret ham fra å fortsette overgrepet. Forstå det den som kan.

Igjen erkjente tiltalte seksuell handling og kroppskrenkelse, men ikke voldtektsforsøk, og slik konkluderte også lagmannsretten.

«Line»

Overgrepet mot «Line» skjedde i mai 2017. Hendelsesforløpet begynte på samme måte, ved at de traff hverandre på gaten da hun var på vei hjem fra byen. Tonen var også denne gangen i utgangspunktet god, men skiftet brått idet tiltalte gjorde tilnærmelser.

Fornærmede forklarer:

De tok følge et godt stykke på veien før han plutselig spurte om å få kysse henne. Hun svarte «nei» og kunne ikke forstå at han spurte om det, siden hun akkurat hadde fortalt om både samboer og barn hjemme. Etter dette lå hun «plutselig» i grøfta med tiltalte over seg. Det kom umiddelbart som en reaksjon på at hun hadde avvist å kysse ham.

Mens de lå nede kysset tiltalte henne over hele ansiktet. Han dro i klærne hennes. Hun hylte og gjorde all fysisk motstand hun kunne, både med armer og bein. Hun prøvde å slå, dytte og sparke samtidig som hun hylte alt hun klarte.

Tiltalte ba henne intenst om å slutte å hyle, at hun skulle «slutte å bråke», mens han holdt henne rundt munnen. Fornærmede begynte å føle seg kvalt fordi hun ikke fikk puste, og ble veldig redd. Tiltalte tok tak i bukselinningen hennes og dro i den minst én gang med hånda. Hun var glad for at hun hadde tatt av seg «17.mai-klærne» og skiftet til en tettsittende bukse. Fornærmede var sikker på at hun kom til å bli voldtatt. De var da på et sted hvor det var meget øde, og hvor det var liten sannsynlighet for at noen kunne komme henne til unnsetning.

Fornærmede tenkte at det ville være en større sjanse for at hun kunne bli drept hvis hun gjorde mye motstand. Hun bestemte seg for å tie stille, at «det er ikke verd å dø for dette».

Tiltalte avbrøt overgrepet også denne gangen. Påtalemyndigheten hadde anført at dette måtte anses som et forsøk på seksuell omgang. Kanskje ikke helt urimelig med tanke på at tiltalte lyktes i å nå skjeden til fornærmede under det første overgrepet. Men under saken endret aktor påstanden til forsøk på seksuell handling.

I dommen heter det:

Det var ikke ytre omstendigheter eller fornærmedes motstand som gjorde at han avbrøt forsettet, det var hans egen beslutning. Når tiltalte da stanset opp og trakk seg tilbake, har han frivillig avstått fra å fullbyrde den straffbare handlingen. Han kan da ikke straffes for forsøk på seksuell omgang etter tiltalebeslutningen post Ib. Aktor har anført at tiltalte isteden skal dømmes for seksuell handling og for kroppskrenkelse.

Dette erkjente tiltalte, og slik ble da også dommen.

«Anna»

Av redsel for å bli sendt tilbake til Syria hadde tiltalte tidligere benektet kjennskap til overgrepet mot «Anna», som fant sted i juni 2017, men forsvareren rådet ham siden til å forklare seg.

Sent en fredagskveld begikk tiltalte et overgrep hjemme hos en kvinne som hadde gått hjem fra byen. Det er uenighet mellom partene både om forhistorien og hvordan han kom seg inn i boligen hennes. Tiltalte sier han fulgte etter henne inn, mens fornærmede sier hun låste seg inn hjemme for siden å oppdage tiltalte inne.

Fornærmede forklarer at hun plutselig ble dyttet ned i sofaen.

Hun ble holdt nede. Hun vet ikke hvor mannen kom fra, og dette er noe hun har «lurt på lenge». Hun landet på magen med ansiktet ned. Hun ble sjokkert. Siden det var en mannsperson som ikke var kjæresten, tenkte hun med en gang at han «kanskje ikke hadde gode hensikter». Hun hylte ikke noe særlig, lagde bare peselyder. Mannen tok hånda over munnen og nesa og sa på gebrokkent norsk «hysj, ta det rolig» på en streng og bastant måte. Hun tenkte at det ikke var lurt å skrike, både fordi samboeren var på sjøen og fordi veggene i leiligheten var tykke. Hun ble holdt nede mens mannen forsøkte å dra henne i linningen på strømpebuksa og trusa. Hun var usikker på om hånda var nedi strømpebuksa, men hun merket klart at han «romsterte der». Hun prøvde å knipe beina sammen og sprelle frem og tilbake. Det hele gikk veldig fort, varte kun i et «veldig kort tidsrom», men hun rakk å bli sikker på at hun ville bli voldtatt.

«Anna» sa hun måtte «tisse først» og fikk gå på badet, hvor hun ringte nødnummeret. Tiltalte forlot stedet og var ikke til å spore opp da politiet kom. Igjen konkluderer lagmannsretten at det ikke handlet om et forsøk på seksuell omgang, til tross for at både strømpebukse og truse var skadet.

I straffeutmålingen legger lagmannsretten til grunn at hvert av de fire overgrepene isolert sett passende kan straffes med fengsel i tre til seks måneder, til tross for at strafferammen både i paragraf 297 og i paragraf 271 er ett år.

Men hvorfor se på sakene isolert, når det handler om en serieovergriper som har gjort ofrene svært redde?

Retten bemerker:

Det har vært vanskelig å finne sammenlignbar rettspraksis, særlig fordi det skal utmåles straff for fire ulike forhold i realkonkurrens.

På denne bakgrunn mener retten en passede totalstraff i utgangspunktet er ett år og seks måneder, altså i gjennomsnitt fire og en halv måned for hvert overgrep – gjennomsnittet mellom tre og seks måneder. Det er med andre ord ikke skjerpende at han er serieovergriper. Forstå det den som kan.

Retten finner det imidlertid formildende at tiltalte omsider erkjente straffeskyld for det mindre alvorlige seksuallovbruddet:

Selv om erkjennelsene kommer på et forholdsvis sent tidspunkt, skal det likevel gis et fradrag i straffen, jf. straffeloven § 78 bokstav f. Fradraget settes skjønnsmessig til 2 måneder, noe som utgjør ca. 11 prosent.

Foruten tiltaltes skylderkjennelse foreligger det ellers ingen formildende momenter i saken. Straffen fastsettes etter dette til fengsel i 1 år og 4 måneder.

Retten bemerker at tiltalte har sittet i fengsel og blitt torturert i Syria. Han omtales av kamerater som «vennlig, sjenert og hjelpsom».

Han har også fått gode skussmål fra ei norsk venninne, betydelig eldre enn ham, som lagmannsretten oppfatter i tillegg har fungert som ei slags norsk mor for ham.

Men «mor» har åpenbart ikke lært «sønnen» hensiktsmessige retningslinjer for hvordan man omgås kvinner.

Dommen reiser noen viktige prinsipielle spørsmål. Lagmannsretten bemerker flere ganger at tiltalte har avstått «frivillig» fra å fullføre overgrepene, og behandler ham derfor mildere enn tingretten. Men i hvilken grad handler det om en frivillig beslutning når han i samtlige tilfeller støter på hard motstand?

Man kan ellers lure på hva slags forkvaklet kvinnesyn man har med seg i bagasjen når man fortsetter å antaste kvinner gang på gang til tross for konsekvent motstand.

Feiringen av nyttårsaften på domkirkeplassen i Köln i 2015/16, gav noen hundre svar – som offentligheten forlengst har glemt. Men saken er altså at «culture matters», og at Norge har importert uhorvelige mengder ukultur. Alle vet det, men knapt noen kan helt konsekvensfritt si det.

 

Støtt Document

Vi setter stor pris på om du kan gi et månedlig beløp. Du kan nå enkelt sette opp fast trekk med bankkort:

For andre bidragsmåter, se vår Støtt Oss-side.

Les også