Kommentar

Når politiet, politikere og hovedstrømsmediene omtaler den eskalerende og uprovoserte volden i Oslo som «blind vold», gir det et forvrengt bilde av tilstandene. Dette er i all hovedsak rasistisk motivert hatkriminalitet mot etniske nordmenn.

Dersom det i løpet av en helg hadde vært 15–20 tilfeller av «blind vold» i Oslo, der gjenger med etnisk norsk ungdom hadde banket løs på tilfeldige ofre av utenlandsk opprinnelse, hadde politiet, politikere og hovedstrømsmediene gått fullstendig amok. Alle medieflater hadde vært tapetsert med intervjuer med ofrene, der den ene mediekanalen etter den andre med stolthet hadde stilt opp som et høykalibrert mikrofonstativ i stand til å fange opp mikroskopiske nyanser i ofrenes rystende fortellinger. Alle Marie Simonsene og Harald Stanghellene hadde vært rystet, rystet, rystet. Rasist, rasist, rasist.

Pressen hadde i tillegg gjort sitt ytterste for å offentliggjøre så mye informasjon at gjerningsmennenes identitet lett kunne la seg avsløre ved hjelp av litt fantasi og et par tastetrykk. I det minste hadde vi fått vite hvilken bydel, skole og nabolag rasistene kom fra. Kanskje også hvor i Blindleia rasistenes familier har sommersted, og at flertallet av dem var etterkommere etter minst fire Eidsvoldsmenn bare på morssiden. Personvernet i pressens Vær Varsom-plakat hadde vist seg tøyelig som en ihjeltygget Hubba Bubba-tyggegummi. Målet helliger som kjent middelet.

Det hadde vært bred, politisk enighet om at nordmenn flest er noen ufyselige rasister som trenger en kraftig oppstrammer. Også verstingene i FrP hadde sagt seg enig i at man nå måtte kalle en spade en spade. Kommentariatet hadde hylt opp om tiltak mot hatprat, planer mot minoritetshat og ekstrabevilgninger til Antirasistisk Senter, NRK og fandens oldemor. Et unisont rop om Rune Berglund Steen for president! hadde steget opp fra det frådende, anstendige folkedypet i Ullevål Haveby. #slåringrundtetellerannet hadde fått Twitter til å knele.

Vi etniske nordmenn hadde måttet grue oss til pekefinger og fy i ansiktet fra Erna i den kommende nyttårstalen, og taust måttet avfunnet oss med en Abid Raja som hadde vært på 24/7 i alle mediekanaler og fra Stortingets talerstol – denne gangen opplyst og velinformert – med brede penselstrøk brunbeiset alt og alle til høyre for et eller annet sted i Høyre. Eller kanskje enda lenger til Venstre. Ingen hadde motsagt rikstukteren Raja der han igjen og igjen hadde påpekt at «dette er for dårlig, det er for blendahvitt!».

Og vi – altså etniske nordmenn – hadde fortjent alt sammen. Også Abid Rajas selvgodhet.

Rasistisk motivert vold og hatkriminalitet hører selvsagt ikke hjemme noe sted.

Men hvorfor kaller man det ikke for rasistisk motivert vold og hatkriminalitet når rollene er byttet om?

Er det fordi ingen i pressen tar seg bryet med å finne frem til ofrene, intervjue dem og således utføre sitt samfunnsoppdrag på best mulig måte? Det er kanskje ikke så lett når selv justisministerens onkel nekter å stå frem med sin historie fra overfallet og julingen han fikk i en heis full av «unge menn av annen etnisk herkomst enn norsk», som det gjerne heter. Hva kan grunnen være til at han, voksen mann som han er, foretrekker å holde seg i anonymitetens mørke? Er det frykten for represalier fra de lokale klanene?

Men hva med alle de barna – ja, for de er barn – som blir ranet, slått og som merkes for livet med arr og angst? Finner ingen i pressen grunn til å fortelle deres historie, om enn aldri så anonymisert, eller har barna kanskje ikke bakgrunn og hudfarge som stemmer med hovedstrømsmedienes ønskede narrativ og snevre meningskorridor?

Eller kan det ha noe å gjøre med at det offisielle Norge fortsatt tror at rasisme er en enveis-greie? Det er kanskje ikke så rart om man lever i en slik tro, når det i fullt alvor forskes på kritiske hvithetsstudier og hvordan man trøster barn på en hvit og akseptabel måte. Men hva skal man da si om det kommende folkemøtet om omvendt rasisme, altså rasisme mot etniske nordmenn, i Groruddalen? Er det bare noe Jan Bøhler, Ola og Kari «føler», og et lokalt utslag av «ulv, ulv» man lett kan overse?

Kanskje er forklaringen den at knapt noen lenger orker påkjenningen det er å peke på keiseren uten klær.

For det følger selvsagt med noen ulemper når man ukritisk importerer og legger til rette for utbredelsen av en kultur som er ikke-kompatibel med et tusen år gammelt verdisyn og flere hundre år gamle statstradisjoner som dagens Norge er bygget på. Man må også spørre seg: Vil mange nok av de som kommer til Norge kunne være positive, kulturelle bidragsytere til å kunne videreutvikle det norske samfunnet ytterligere?

Se på praksis og utviklingen ellers i Vest-Europa. Den taler alltid sant. Det å ta avstand fra og stoppe utbredelsen av en uhensiktsmessig kultur er ikke rasisme. Og la oss henge bjella på katten. Voldsbølgen i Oslo er rasistisk.

 

Støtt Document

Du kan enkelt sette opp et fast, månedlig trekk med bankkort:

Eller du kan velge et enkeltbeløp:

kr

Du kan også overføre direkte til vårt kontonummer 1503.02.49981

Vårt Vipps nummer er 13629

For Paypal og SMS se vår Støtt Oss-side.