Sakset/Fra hofta

Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix.

Abid Raja, stortingspolitikeren som i sin tid gikk inn for å kriminalisere Muhammed-karikaturer og nylig nazi-stemplet regjeringspartneren FrP for å spre «brun propaganda», har en retorisk verktøykasse som inneholder noe knapt noen andre politikere i Norge bruker: hudfarge.

I debatt etter debatt bruker Raja brun og hvit hudfarge, rasismens viktigste markør, til å illustrere, kategorisere eller karakterisere sine medmennesker i ulike sammenhenger. Eksemplene er mange (internet never forgets), her er bare et utvalg:

– Nå vil velgerne få en reell mulighet til å stemme på en kandidat med annerledes bakgrunn, og til å sikre at Stortinget ikke blir blendahvitt, sa Raja til Dagbladet da han ble nominert til Stortingsplass for Venstre i 2008.

– Hvite nordmenn må lære av brune nordmenn, slo Raja fast i en kommentar til NRK fra 2010 om at også Norge kan få terrorangrep og forstadsopprør hvis vi ikke tar integreringsutfordringene på alvor.

Selv om han i følge seg selv ikke er født med ski på beina, mener Abid Raja at alle barn burde gå på ski. «Også de brune», som han i 2015 poengterte overfor P4. Men hva med de gule og svarte da, Raja? Eller de hvite fra Sør-Afrika?

I en sak i Adresseavisen fra 2016 om den høye andelen voldsutøvere med innvandrerbakgrunn og vold mot barn i innvandrermiljøer, sa Abid Raja:

– Norske politikere tar for gitt at «brune nordmenn» vet hvorfor man ikke skal slå – men det gjør de ikke! Mange gjør det i beste mening.

Selv i anførselstegn ser ikke dette vakkert ut.

– Det er blendahvitt blant toppledere i Norge, konstaterte Raja i en reportasje i Dagens Næringsliv fra 2018 om toppledelsen i 74 statseide selskap. – Dette er altfor dårlig, fortsatte han, der han smilende lot seg avfotografere fra Stortingspresidentens plass, og kommenterte artikkelen i DN blant annet slik på sin egen FB-side:

La meg ta noen raske eksempler:

Hvordan står det til hos dommerstanden? Blendahvit.

Hva med statsadvokatene; blendahvite.

Hva med statlige helseforetak; blendahvite.

Riksrevisjonen?

Hva med embetsfolk i staten; departementsråder, ekspedisjonssjefer, direktører… blendahvitt i 16 departement!

Hva med de 68 ulike direktorater; helsedirektorat, UDI, UNE, direktorat for det ene og det andre; blendahvitt blendahvitt blendshvitt.

Hva med politimestere? Alle etniske nordmenn.

Over hele fjøla; når det kommer mot toppen, der stopper norske integreringen. Der når ikke etniske minoriter igjennom.

Det er usynlig glasstak. Det må erkjennes.

Skal vi komme lengre trenger vi feks en farget politimester, en mørkhudet telenorsjef, farget toppsjef i et direktorat osv.

Litt drahjelp fikk Raja fra egne rekker i Venstre, da det ble endringer i Regjeringen i 2018. VG siterte:

– Det hadde vært symboltungt og viktig for Venstre og regjeringen, ja for hele Norge, at det ikke er en blendahvit samling statsråder som kommer ut på slotttrappen når den nye regjeringen skal presenteres, sier leder Boye Bjerkholt i Akershus Venstre.

Hudfarge er åpenbart viktigere enn kompetanse i Venstres ledelse. Som George Gooding tørt og saklig kommenterte i Nettavisen:

Gjennomsnittsalderen blant dagens statsråder er ca 47 år. Så godt som alle har tatt eller fullført høyere utdanning, og det er i snitt 20 år siden de gjorde seg ferdig med hovedutdanningen. I snitt har dagens statsråder vært politisk aktive i ca. 25 år.

Innvandrerbefolkningen er i snitt yngre enn befolkningen forøvrig, har sjeldnere høyere utdanning, og er langt sjeldnere politisk engasjerte. Hvis vi skal filtrere befolkningen ut fra saklige forventninger om hvem som blir statsråd, faller derfor veldig mange med innvandrerbakgrunn fra bare her.

Hvordan kan vi forvente at regjeringen speiler befolkningen når de som «mangler» på ingen måte kan møte de forventningene vi har til dem som blir statsråd?

Polakker og svensker er de største innvandrergruppene i Norge. Vi har vel ikke hørt noe krav om å se dem i regjering; de er jo «blendahvite».

I et tåredryppende debattinnlegg i VG i år om å hente hjem såkalte IS-barn, likestilte Raja ressursene brukt på å hente hjem Joshua French med å hente hjem barn av IS-bruder, terrorister som av eget valg og overbevisning aktivt kriger mot alt det Norge og Vesten står for.

Ser vi det som viktigere å hjelpe to etnisk norske menn som har blitt dømt for drap i Kongo, enn å hjelpe førti norske barn med brune foreldre som har blitt utsatt for noe av det verste et barn kan utsettes for, mot sin vilje?

Under normale omstendigheter ville Abid Raja blitt stemplet som rasist for lengst, men han kommer unna med sin rasisme gang på gang. Det er ingen i partiet Venstre eller blant hans medrepresentanter på Stortinget som stopper opp og tar tak i denne ekstreme retorikken hans. Mediene lar merkelappene han setter på sine medmennesker – brune og blendahvite – passere gang på gang. Raja har automatisk fått tildelt det frikortet de «progressive» mener han kvalifiserer til, fordi han representerer en minoritet. De lavere forventningers rasisme lever i beste velgående i de høyeste sirkler.

Å høre Raja dele befolkningen inn etter hudfarge gir assosiasjoner til mellomkrigstidens «rasehygieniske institutter». Forhåpentligvis skjønner han ikke selv fullt ut rekkevidden av hva det er han sier, men det hjelper så lite. Han bidrar til å legitimere rase som en forklaringsmodell, noe som bare styrker rasismen – men neppe partiet Venstre eller respekten for politikerstanden.

 

Kjøp «Hypermoral» av Alexander Grau fra Document Forlag her. Nå satt ned fra 299 til 210 kroner!