Nytt

Bildet: Abid Q. Raja er bortskjemt av norske journalister og venstresiden og synes ikke å ha fått med seg eller fatte hva folkeskikk går ut på. Han tror han kan sjikanere Sylvi Listhaug fra Stortingets talerstol og det ser ikke ut til å affisere ham det minste. Raja kan ikke ha fått med seg hva tidligere partiformann Odd Einar Dørum sa: En drittsekk er en drittsekk er en drittsekk.

Abid Q. Rajas utspørring av Sylvi Listhaug i Stortingets spørretime sist onsdag er en studie i sjikane og hersketeknikk. Hvis man sier «søren» fra Stortingets talerstol får man påpakning for uparlamentarisk språk, men venstresidens sjikane har carte blanche. Dette har muslimene plukket opp og det er helt greit i dagens Norge å sjikanere høyresiden.

Venstresiden har gjennom hele sin historie tillatt seg selv å sjikanere motstanderne, fordi de representerer den gode sak. Muslimer som har kommet til Vesten har ovetatt praksisen, og sammen kan de bruke storslegga: Rasisme.

Det er opp til venstresiden og muslimene å definere hva som er rasisme. Når Sylvi Listhaug ikke vil ta avstand fra seg selv, sier Raja at det kanskje er fordi muslimhets og rasisme er hensikten med hennes retorikk.

Det er grovt, det er injurierende, og det fremføres fra Stortingets talerstol. Pressen vender det døve øret til. De praktiserer selv samme retorikk.

Spørretimen er representantenes friøvelse. Statsråden må stille.

Raja legger opp til at FrP-statsråden skal hoppe når han sier «hopp». Han forsøker å få henne til å ta avstand fra sine egne ord.

Spørsmål 14

Abid Q. Raja (V) []: «Politisk retorikk kan bidra til å fremme aksept for innvandrere, både for etniske og religiøse minoriteter. Statsrådens retorikk har skapt debatt om hvorvidt retorikken og ‘lik og del’-praksisen bidrar til å skade målet om integrering av innvandrere og av innfødte nordmenn med annen opprinnelse enn etnisk norsk.

Hvilke retoriske grep planlegger statsråden å ta for å skape et debattklima i Norge som ikke fremmer hverdagsrasisme, men hverdagsintegrering slik statsminister Erna Solberg tok til orde for i sin nyttårstale?»

Sylvi Listhaug (FrP) []: Alle har et ansvar for å føre en god og ryddig debatt. Det betyr også å diskutere hva som faktisk blir sagt i den konteksten det er sagt, istedenfor å tillegge andre meninger og motiv som ikke stemmer overens med virkeligheten. Jeg blir av representanten Raja beskyldt for å skape rasisme. Rasismebegrepet blir brukt flittig i debatten, etter min mening ofte når man går tom for saklige argument.

På integreringskonferansen regjeringen arrangerte i fjor høst, fortalte professor Unni Wikan hvordan hun ble stemplet som rasist av politikere og andre fordi hun foreslo å innføre krav om norskopplæring for alle innvandrere på 1990-tallet. Debatten har kommet lenger, men også i dag blir debatten forsøkt kneblet gjennom rasismeanklager når man tar opp helt legitime problemstillinger. Hovedutfordringen med dette er at rasismebegrepet uthules, noe som er synd, for det er ikke tvil om at det finnes rasisme i Norge.

Vi skal tåle en frisk debatt, men jeg forutsetter at når man framsetter så alvorlige beskyldninger mot andre, er man i stand til å begrunne dem. Jeg registrerer at representanten Raja svarte VG at han vil egentlig ikke bruke konkrete eksempler fordi mange da vil hevde at det ikke er et godt eksempel på hverdagsrasisme. Når representanten Raja likevel blir presset til å komme med eksempler, finner han fram gamle utsagn som er tilbakevist et utall ganger. Man må yte før man kan nyte, ble nevnt.

I Brochmann II-utvalgets utredning, som jeg fikk overbrakt tidligere i dag, står det i kapittel 9.2 der tillit i samfunnet drøftes, at samfunnsmodellens legitimitet er tuftet på gjensidighetsnormer, og at man skal yte etter evne og nyte etter behov. Om det er berettiget eller ikke, kan det dannes forestillinger om at nykommere ikke oppfyller dette gjensidighetsprinsippet, og da vil vår velferdsmodell være under press, slik jeg leser utvalget.

Dette er spørsmål vi ikke kan feie under teppet, men vi må drøfte åpent i oppfølgingen av utredningen. Skal man legge samme standard til grunn som representanten Raja benytter, kan man konkludere med at Brochmann II-utvalget også skaper rasisme i Norge. Flere kommentarer er overflødig.

Jeg mener det er viktig å fortsette diskusjonen om hvilke utfordringer Norge står i, og som Brochmann II-rapporten understreker. Dersom vi ikke lykkes bedre med å få flyktninger i jobb, vil dette svekke bærekraften i vår velferdsmodell med vedvarende høy innvandring, fordi dette kommer i tillegg til økte pensjonsutgifter i årene som kommer. Det betyr at oljeformuen må deles på flere. Det finnes ikke noe hokuspokus for å lykkes med integrering. Det er hardt arbeid for den enkelte som skal lære seg språket og komme seg inn på et arbeidsmarked, som er svært krevende for mange som har liten eller ingen utdanning, som gjelder mange av dem som kommer.

Derfor er integreringsmeldingen så viktig. Den gir økt trykk på arbeidsretting i introduksjonsprogrammet og på mange nye grep for å lykkes bedre. Jeg mener det er viktig å løfte fram alle gode rollemodeller vi har i samfunnet, som representanten Raja selv er, nemlig velintegrerte innvandrere som har lyktes godt i det norske samfunnet. Det er også viktig å vise fram de kommunene som får gode integreringsresultat, og dette gjør de flittig på mine mange reiser rundt omkring i landet.

Men Raja har ikke gitt opp forsøket på å tukte /temme Listhaug. Han skyter med grøvre skyts. Raja har ingen betenkeligheter med å introdusere ordet «anstendighet». Det sier mye om den politiske debatten at Raja føler han har rett til å definere anstendighet. Av retorikken hans kan man slutte at han ikke vet hva ordet betyr. Han mangler dannelse.

Abid Q. Raja (V) []: Empatiløs tilnærming gir ikke varige endringer verken hos innvandrere eller etniske minoriteter født i Norge. Med sin splittende retorikk lager statsråden heller fiendebilder av dem, nedsnakker dem som samlet gruppe, pisker opp stemningen og bygger opp under mytene som finnes i samfunnet. Retorikken hennes river ned tilliten mellom borgerne. Retorikken hennes bygger opp de mentale murene i en tid da murene må bygges ned. Slik verken inkluderer eller integrerer man. Ved å ta til motmæle har statsråden på uanstendig vis stemplet motstandere som hylekor og påberopt seg å være konstant misforstått. Statsråden nekter å ta selvkritikk for egen framtoning og framferd, for egen retorikk, og hun nekter å innse at hun faktisk fremmer hverdagsrasisme. Ser statsråden at det å framstå som fiende inn i det miljøet, hvor hennes jobb er å integrere, ikke gir de resultater Stortinget ønsker?

Dette er plumpt. Skal Listhaug som politisk motstander godta at Raja får definere hvordan man blir akseptert i mulimske miljøer. Denne freidigheten er både uttrykk for den politiske korrekthetens følelse av å være suveren: De gjør hva de vil.

Raja synes ikke å fornemme at hans oppførsel er langt under pari. Den er tarvelig.

Dessverre tar ikke Listhaug tyren ved hornene. Hun kunne påpekt at Raja går over en grense når han kaller henne uanstendig.

Statsråd Sylvi Listhaug []: Tvert imot, jeg møter mange innvandrere på min vei. Felles for alle er at det man setter pris på, er å bli tatt på alvor og bli møtt med respekt. Jeg mener at vi er tydelige på hvilke forventninger vi har til mennesker som kommer til Norge, er tydelige på hvilke forventninger vi har når det gjelder tilpasning av livet i Norge. Det er veldig viktig, og det handler om å vise folk empati. Det handler om å vise folk respekt. Det mener jeg er utrolig viktig. Derfor kommer jeg til å fortsette å ha samme tilnærming til dette spørsmålet. Jeg vil vise fram dem som lykkes godt, der vi gjør det godt innenfor integrering, men også peke på utfordringene. Vi har sett i Sverige hva en tilnærming der man skyver ting under teppet og bare snakker om det som er rosenrødt, har ført til. Jeg vil ikke anbefale at vi går i den retningen, og derfor er det viktig at vi tør å diskutere utfordringene, tør å diskutere det som er vanskelig, og føre en saklig debatt. Det må gjelde for begge kanter.

Raja diskuterer ikke lenger sak, han forsøker å sette statsråden i skammekroken. Han vet godt at Listhaug aldri kommer til å krype til korset. I stedet for å resignere forsøker han å torpedere henne moralsk.

Abid Q. Raja (V) []: Statsråden har forsøkt å bortforklare sin retorikk ved å skyve kongen foran seg – kongen som har brukt hele sitt liv til å inkludere alle typer nordmenn, alenemødre, homofile, innvandrere og til og med muslimer i sin siste tale i Slottsparken. Kongen er inkluderende og integrerende, et forbilde. I så måte er det uanstendig av statsråden å forsøke å ta kongen til inntekt for sin framferd, en framferd som bidrar til å fremme hverdagsrasisme. Vi vet at statsrådens retorikk trigger rasisme og muslimhets, og hennes egen Facebook-side flommer over av grums. Dersom målet er integrering, må statsråden skifte tone fullstendig – dersom målet faktisk er å bidra til hverdagsintegrering gjennom den dugnaden Erna Solberg har bedt alle nordmenn om å delta i. Fortsetter statsråden sin framferd, er det mer hverdagsrasisme hun oppnår, men muligens er det det som er hele hensikten hennes.

Raja har et behov for å dukke Listhaug som har våget å ta kampen opp med PK-teokratiet, og i tillegg er populær. Raja er ute i et ærend: Han vil stoppe henne. Ta henne ned. Nå blir Listhaug nødt for å svare på tiltale:

Statsråd Sylvi Listhaug []: Jeg tar sterk avstand fra de beskyldningene som representanten Raja kommer med. Når det gjelder min Facebook-side, gjør vi så godt vi kan for å holde den under kontroll. Men det er over 112 000 følgere der og ganske stor aktivitet, og derfor er det selvfølgelig en stor jobb.

Så registrerer jeg også at representanten Raja prøver å etterlikne oss på Facebook og ønsker både debatt og annet. Det er jeg veldig glad for, for det er en veldig nyttig kanal å bruke ut mot velgerne for å møte dem og få respons.

Når det gjelder kongen, påpekte jeg det faktum at kongen sa nesten det samme som jeg gjorde, men da kongen sa det, syntes representanten Raja det var uttrykk for folkelighet, at man ikke kan ta imot hele Afrika, sagt på en folkelig måte. Da jeg sa at vi ikke kan ta imot hele tredje verden i Norge og Europa, var det et uttrykk for fiendtlighet og litt av hvert. Jeg registrerer at når man sier ganske like ting, blir det tolket ganske ulikt. Kanskje vi skal begynne å høre på hva vi sier, i istedenfor å tolke det i verste mening.

Duellen, eller rettere: Forsøket på «dukking», illustrerer at muslimer og venstresiden føler de har rett til å definere andre som grums.

For å sitere Rajas partileder, Trine Skei Grande: -Vi trodde vi skulle få USAs første kvinnelige president. I stedet fikk vi en drittsekk.

Norge har mer enn nok drittsekker om vi ikke skal behøve å importere dem fra Pakistan. Når de attpåtil får bekle de fremste politiske tillitsverv skulle man tro de hadde lært et minimum av folkeskikk. Det har ikke Raja og han merker ikke en gang hvor brautende og ufin han er.

Debattene i Stortinget kunne vært langt friskere. Hvis høyresiden hadde våget å utfordre venstresidens bøllete opptreden. Men da hadde vel presidentskapet grepet inn.

Mobbing gjelder bare den ene veien.

Presidenten: Da går vi til spørsmål 19.

Referat fra Spørretimen onsdag 1. februar 2017