Det er ikke bare for­tapte mus­limske ung­dom­mer fra over- og mid­del­klas­sen som gjen­nom­går selv­ra­di­ka­li­se­ring. Midt i blant oss skjer det med med Aften­pos­ten under Harald Stang­helle, hans nye sjef, for­melt, eks-ML-er Hilde Haugs­gjerd og kul­tur- og debatt­re­dak­tør Knut Olav Åmås. 

Selv­ra­di­ka­li­se­rin­gen har en ret­ning, den er ikke til­fel­dig, og kan obser­ve­res over tid. For den som liker men­ta­li­tets­his­to­rie, er det mye inter­es­sant å grunne over. Paral­lel­lene til mel­lom­krigs­ti­den er nær­lig­gende. Men de utspil­ler seg i et over­flods­sam­funn, der fri­he­ten til­syne­la­tende er sik­ret.

To artik­ler på årets nest siste dag illust­re­rer selv­ra­di­ka­li­se­rin­gen. Den ene er leder­ar­tik­ke­len om Iran: Iran ved en kors­vei

Det vakte opp­sikt da Aften­pos­ten på leder­plass gikk god for Ahma­dine­jads valg­seier. Det var på en søn­dag, og avi­sen hadde tyde­lig­vis ikke fått sum­met seg og regist­rert hvil­ken vei vin­den blåste inter­na­sjo­nalt. Da man mer­ket det, la man om kur­sen. Men ska­den var skjedd.

ANNONSE

Ons­da­gens leder har noe av den samme for­sik­tig­het, et ønske om ikke å bli våt på bena. Man hol­der seg på betryg­gende avstand. Tonen og ord­val­get er fjernt fra den dra­ma­tikk som har utspilt seg i gatene i iranske byer.

I de siste pro­tes­tene, som nådde et høyde­punkt søn­dag under fei­rin­gen av den reli­giøse minne­da­gen Ashura, har titu­sen­vis av men­nesker del­tatt. Det var de største demon­stra­sjo­nene siden pre­si­dent­val­get i juni, der den sit­tende pre­si­dent Mahmoud Ahma­dine­jad fikk en meget omstridt seier.

Titu­sen­vis? Om demon­stra­sjo­ner der mil­lio­ner del­tok over hele Iran. Der folk frytkt­løst viste at de ikke er redd for køl­lene og kulene len­ger. En omstridt seier? Ahma­dine­jad og Kha­menei har gjen­nom­ført et indre kupp, og Aften­pos­ten vel­ger fort­satt et språk som er pyn­te­lig og tantete.

Ord­val­get tyder på ambi­va­lens.

Det fin­nes ingen per­spek­ti­ver, ingen følelse av his­tory in the making. Vi snak­ker om et teokrati, et poli­ti­sert islam som har inspi­rert isla­mis­ter over hele ver­den. Det er det iranske folket som reiser seg og kas­ter av seg det reli­giøse åket. Skulle ikke det kalle på en litt annen beskri­velse?

Før eller senere måtte det komme en reak­sjon på et styre som ikke kla­rer å styre øko­no­mien til fol­kets beste, men som sam­ti­dig har gitt ung­dom, også kvin­ner, en omfat­tende og god utdan­nelse. Det har skapt gro­bunn for mis­nøye blant store grup­per av ung­dom­mer som hver­ken får brukt utdan­nel­sen eller kla­rer å finne arbeid i hjem­lan­det.

Ingen­ting om mes­sia­nis­men, om gal­ska­pen i sys­te­met, om fana­tis­men, kynis­men, grå­dig­he­ten og at regi­met uten fol­ke­lig for­ank­ring kun sty­rer med bru­tal makt.

Kon­klu­sjo­nen blir like van­kel­mo­dig og ufor­plik­tende.

Situa­sjo­nen er uover­sikt­lig, og det er ikke gitt å spå hvil­ken ret­ning utvik­lin­gen vil gå. Regi­met har tross alt fort­satt kon­trol­len over sta­tens makt­mid­ler, og store grup­per har også inter­esse av at det nåvæ­rende styre blir videre­ført. Men mulig­he­tene for et kom­pro­miss synes nå uttømt. Det bærer bud om en fort­satt usta­bil og usik­ker situa­sjon i lan­det, og mer vold.

Man kan ikke fri seg fra tan­ken: Aften­pos­ten er ikke hel­hjer­tet på det iranske fol­kets side. Man obser­ve­rer, men språ­ket er så ute av takt med begi­ven­he­tene at man må spørre: Hvem hol­der Aften­pos­ten egent­lig med? Vi tror ikke det er Ahma­dine­jad. Men hel­ler ikke revo­lu­sjo­nen. Ikke denne revo­lu­sjo­nen. Det er feil revo­lu­sjon.

Den som viser et så dis­tan­sert og kjø­lig for­hold til noe så gjen­nom­gri­pende som avvis­nin­gen av preste­sty­ret, røper noe om sine pre­fe­ran­ser.

Revo­lu­sjo­nen i Irans gater kan være en av de største seire for demo­kra­ti­se­ring av Midt­østen og reform av islam, sam­men­lign­bart med Murens fall. Men hver­ken per­spek­tive eller entu­si­as­men er å spore hos Aften­pos­ten.

Nå har avi­sen hatt et halvt år til å tenke seg om. Men tonen er den samme som da avi­sen for­sik­tig kon­sta­terte at Ahma­dine­jad vant val­get.

Kro­nikk under belte­ste­det

Hvis lede­ren er et slag under belte­ste­det på ira­nerne og demo­kra­tiske kref­ter, er kro­nik­ken til medi­sin­stu­dent Attiq Ahmad Sohail et slag under belte­ste­det på to kom­men­ta­tor med mus­limsk bak­grunn som kul­tur­re­dak­tør Åmås selv har pro­mo­tert: Sara Azmeh Ras­mus­sen og Sha­bana Reh­man. For at alle skal få det med seg er kro­nik­ken Nøk­tern debatt, takk! både på nett og papir illust­rert med et bilde av Sara som bren­ner en hijab på Youngs­tor­get 8. mars i år.

Knut Olav Åmås’ varer­merke har vært å hente de ulike syns­punk­tene inn i var­men, også de eks­treme. Han har øns­ket å visse bred­den, angi­ve­lig. Men det å like­stille seriøse debat­tan­ter med mani­pu­le­rende isla­mis­ter er ingen jevn­byr­dig match.

Azmeh Ras­mus­sen argu­men­te­rer logisk og strin­gent. Hun uttryk­ker pre­sist hva hun mener. Man vet hvor man har henne og det er mulig å være uenig, hvil­ket jeg selv har vært med flere anled­nin­ger.

Med isla­mis­ter eller repre­sen­tan­ter for den sexis­tiske mus­limske manns­kul­tu­ren er det anner­le­des. Både Rana og Sohail ord­leg­ger seg så inkon­se­kvent og usam­men­hen­gende at det er vans­ke­lig å debat­tere med dem. 

Hvis de hadde skre­vet under norsk navn om et norsk tema, ville inn­leg­gene garan­tert vært refu­sert. Det er intel­lek­tu­elt sett makk­verk. Men fordi det hand­ler om islam, kren­kel­ser, reli­giøse følel­ser, blir de aksep­tert.

Det er et intel­lek­tu­elt for­ræ­deri som påfø­rer norsk demo­kra­tisk debatt stor skade, og Aften­pos­ten har påtatt seg et stort ansvar. Det er i avi­sens stor­stue at disse gut­tene får breske seg.

For at deres opp­legg skal lyk­kes må de kviste og kle nakne kri­ti­kere med mus­limsk bak­grunn som fører en good-faith-debatt; dvs. som argu­men­te­rer ifølge hevd­vunne prin­sip­per.

Der­for er det ned­rige angre­pet på Azmeh Ras­mus­sen og Sha­bana Reh­man også et angrep på alle som bekjen­ner seg til en demo­kra­tisk debatt.

Det er en stund siden jeg har sett et så fron­talt angrep som det Sohail leve­rer. Han pak­ker det inn i en lissom-omsorg for det offent­lige ord­skif­tet: det er blitt så bru­talt! Han kri­ti­se­rer pres­sen for å ha gjort Bhatti til en helt for ung­dom. Før han kjø­rer kni­ven i ryg­gen på Azmeh Ras­mus­sen: hun er en slags muslim­het­sens Bhatti.

Bare mel­lom­tit­te­len sier noe om hva slags ærend Sohail er ute i, og jeg mis­ten­ker den er Aften­pos­tens:

Muslim­ha­ter

Sara Azmeh Ras­mus­sen er en vel­ar­ti­ku­lert Aften­post-spal­tist, men bud­ska­pet i artik­lene hen­nes er helt bak mål. Hun er en selv­ut­nevnt for­kjem­per for mus­limske kvin­ner. Men de er oppe­gå­ende nok til å tale sin egen sak, og øns­ker ikke hen­nes hjelp. En fast spal­tist bør skrive om ulike sam­funns­te­maer, og ikke bare lete etter grums om mus­li­mer for å frem­stå som kvinne­frel­ser. Slike stem­mer bidrar til å piske opp en alle­rede ilter stem­ning mel­lom mino­ri­te­tene og majo­ri­te­ten.

Rusen av PR er ster­kere enn flere nar­ko­tiske stof­fer for en del folk. Avhold fra mediene gir dem abs­ti­nen­ser. I et land som Norge er det lett å bli kjen­dis hvis man gjør noe dumt.

Riks­kjen­dis
Sha­bana Reh­man ble riks­kjen­dis over nat­ten etter å ha malt seg, naken, med det norske flag­get. Denne typen bak­veier for å bli kjen­dis og videre fast skri­bent i en av lan­dets største aviser er en uhel­dig og uro­vek­kende trend. Da Sara Azmeh Ras­mus­sen brente hija­ben, fikk det mediene til å tenne på alle plug­ger. Saken ble dek­ket av TV-kana­ler i beste sende­tid og riks­avi­ser.

Å vie opp­merk­som­het til slik adferd opp­mun­t­rer til dum­dris­tig­het. Mediene fore­skri­ver gjerne etiske medi­si­ner for andre, men nek­ter for å ta dem selv. Mediene bør demme opp for slike bisarre hand­lin­ger ved å frata dem nærin­gen til moti­va­sjo­nen, altså medie­opp­merk­som­het.

Sohails kro­nikk er en eneste lang til­svi­ning av sine mot­stan­dere. Han vif­ter med den moralske peke­fin­ger på vegne av “debat­ten”, men det han vil ha er sen­sur, og det er han og hans like­menn som skal bestemme hvem som er ansten­dige nok.

Det oser av kvinne­for­akt, nar­sis­sisme og en arro­gant dum­het som man skal lete lenge etter. 

Aften­pos­ten lar nok en Rana-klon slippe til på kro­nikk-plass og gir ham der­med sta­tus. Dette er ikke van­lig debatt, van­lig menings­bry­ting. Det hand­ler om noe helt annet. Disse gutta vil ha makt, og de vil drive med utstø­telse. Aften­pos­ten gir dem en platt­form å gjøre det fra.

Da Abid Raja debu­terte som kom­men­ta­tor i Aften­pos­ten, krevde han at Odd­var Sten­strøm måtte fjer­nes som pro­gram­le­der for “Holm­gang” og at pro­gram­met måtte leg­ges om. 

Raja, Rana og Sohail benyt­ter de samme meto­der. Det går i sær­lig grad ut over kvin­ner. Kom­bi­na­sjo­nen fri­gjorte sinn og mus­limsk bak­grunn er livs­far­lig. De må uska­de­lig­gjø­res.

Norske avis­re­dak­sjo­ner kan ikke late som om de ikke for­står bud­ska­pet.

ML-erne drev det samme spil­let. De hadde også helt andre kri­te­rier for sann­het. Med de kon­ser­va­tive islam­gutta er det anner­le­des. De har en arro­ganse og et hån­flir som gjør at folk ikke tør ta dem fatt. Spe­si­elt over­for kvin­ner.

Sohail har ved flere anled­nin­ger mar­kert seg med sexis­tiske hold­nin­ger. Da barne- og like­stil­lings­mi­nis­ter Anni­ken Huit­feldt var ute og mente at også menn i mino­ri­tets­mi­li­jøer måtte ta sin del av like­stil­lin­gen, fikk hun et flab­bete, sexis­tisk svar av Sohail i VG. Tonen var ikke til å ta feil av: Hva inn­bilte hun seg, hun var bare kvinne. Dvs. ordet “kvinn­folk” er ikke en gang dek­kende, det lig­ger en større ned­ver­di­gelse i Sohails tone.

Disse men­nene er eks­per­ter i å ydmyke. Rana har sagt på radio at mus­li­mer som kri­ti­se­rer sin egen reli­gion lider av en dia­gnose. Det var i debatt med Azmeh Ramus­sen. Han skyndte seg å legge til at det selv­sagt ikke gjaldt henne.

Både Sohail og Rana er lege­stu­den­ter. De dri­ver alle­rede i dag en form for sha­ria-medi­si­ne­ring av offent­lig­he­ten. Det mang­ler bare at de får anled­ning til å tvangs­inn­legge kri­ti­kere. De stil­ler alle­rede dia­gno­sen: syke­lig trang til opp­merk­som­het.

Man må spørre: Hvor­dan kan Åmås til­late at to av hans frem­ste kom­men­ta­to­rer med mus­limsk bak­grunn blir svi­net til på denne måten?

Raja, Rana og Sohail har lært noen tricks fra offent­lig debatt. De vet hvor­dan de skal ord­legge seg for å bli aksep­tert. Bak denne fasa­den av pyn­te­lig­het kan de rette de mest per­fide angrep mot mot­stan­dere. Aften­pos­ten og andre redak­sjo­ner gir dem legi­ti­mi­tet, og later som om de ikke for­står hva som fore­går.

Det gjør vi andre. 

ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629


  • Lars Gule

    «Sohails kro­nikk er en eneste lang til­svi­ning av sine mot­stan­dere. Han vif­ter med den moralske peke­fin­ger, på vegne av “debat­ten”, men det han vil ha er sen­sur, og det er han og hans like­menn som skal bestemme hvem som er ansten­dige nok.»

    Jeg har skre­vet det før og må visst gjenta – til det kjed­som­me­lige – at Rustad er ikke den rette til å belære andre om debattan­sten­dig­het. Selv om han har mye rett i det han skri­ver om Sohails kro­nikk, repre­sen­te­rer Rustad selv akku­rat den samme hold­ning som han kri­ti­se­rer Sohail og Åmås for. Fort­satt er det «dob­belt­mo­ra­len lenge leve» på Document.no.

    Tror ikke det blir noe godt nytt år av slikt.

    Lars Gule

  • Jonas Haugs­vold

    Det vir­ker som om det lik­som ikke spil­ler noen rolle for Lars Gule hvor mange rele­vante eller for­nuf­tige syns­punk­ter som for­mid­les fra document.no. Så lenge denne siden ikke er vel­sig­net og døpt av Gule selv, er det ingen­ting som er bra nok. Og med refe­ranse til Gules nytt­års­hil­sen oven­for, etter å fulgt hans skri­ve­rier en stund, er det et spørs­mål som mel­der seg på tam­pen av året: Når ble egent­lig denne “karak­te­ris­tik­kens far”, Lars Gule, i stand til å belære noen som helst om debattan­sten­dig­het?

    Et fusen­tas­tisk nytt år til dere alle.

  • Ror­schach

    Ira, jeg tror at det vi må huske på her er at mange på venstre-siden ser poli­tikk, og her­under debatt, som ren kon­flikt. Det hand­ler om å vinne, og en bru­ker de virke­mid­ler som tje­ner. Ansten­dig og uan­sten­dig, reellt og fik­tivt, alt dette blek­ner som bein under solen – seier er alt. 

    Hvis bor­ger­ska­pet skal vinne frem mot venstre-rad­di­sene så må vi tåle alt de angri­per oss med. Ett av våp­nene deres er denne ankla­gen om “unfair play”. Men reg­lene om “fair play” skal altså bare gjelde oss, selv uri­ne­rer de på den blotte tan­ken om at det skal gjelde dem selv. 

    Som Leo­ni­das sier (ihvert­fall i fil­men!) ved Therm­opy­lae – “Take from them eve­rything. Give them not­hing”.

  • Frost­bitt

    ”Rustad er ikke den rette til å belære andre om debattan­sten­dig­het” skri­ver Lars Gule. 

    Så var det dette med å sitte i glass­hus, da. Det er ikke ansten­dig debattek­nikk å ta man­nen og ikke bal­len. Hvor­for kri­ti­se­rer du ikke Rustads menin­ger og argu­men­ter? Det er jo disse som har inter­esse, ikke om han repre­sen­te­rer det ene eller det andre. (Og ja: jeg er møkka lei alle hen­vis­nin­ger her på docu­ment til din egen ung­dom og poli­tiske akti­vi­tet. Dette er også eksemp­ler på råt­ten debattek­nikk. For egen del leser jeg alle dine inn­legg for kan­skje å bli litt mer opp­lyst, kall det gjerne klo­kere.)

    Når det er sagt: jeg kjen­ner ingen av de ansvar­lige bak docu­ment, og har ingen spe­si­ell grunn til å logre for dem. Selv­føl­ge­lig kan man være uenig i det de skri­ver og mener – det kal­les debatt; det mot­satte av ens­ret­ting.

    Og til slutt: det var da vold­somt til sur & sint nytt­års­hil­sen: ”Tror ikke det blir noe godt nytt år av slikt.” Litt ansten­dig­het(!) og roms­lig­het har vi da:

    Godt nyttår, Lars Gule!
    Godt nyttår, Arne Strand!
    Godt nyttår, Tho­mas Hyl­land Erik­sen!
    Godt nyttår, Harald Stang­helle!
    Godt nyttår, Kyrre Nak­kim!
    Godt nyttår, Attiq Ahmad Sohail!

  • Donald

    Åmas pra­ter tull når han sier han øns­ker “nye” stem­mer inn i debat­ten. Selv har jeg sendt inn flere teks­ter jeg mente var mer enn gode nok, og Åmas skulle “komme til­bake til meg”. Det gikk en mnd og jeg ble dritt­lei av å vente så jeg sendte ham en mail hvor jeg ba han glemme det fordi han like­vel aldri ville få ut fin­ge­ren.

    Aften­pos­ten, Dag­bla­det, Dags­avi­sen frem­står ikke len­ger som aviser i folke­opp­lys­nin­gens tje­neste: de frem­står som en slags klubb for lokale hel­ter som kjen­ner hver­andre og skri­ver mer for hver­andre enn pub­li­kum. Der­som Åmås vir­ke­lig var ute etter “nye stem­mer”, ville han åpnet for langt flere kri­tiske artik­ler av feks islam enn det tørr­pra­tet vi ser idag av norske kom­men­ta­to­rer og den sørpa mus­limske menn pres­te­rer.

    Donald

  • ARVEVOLDEN

    Ha ns:

    Hva er det Aften­pos­ten leter etter ?

    Ro ‚og orden.

    Det som for­sø­kes ser­vert som sivi­li­sert lærdom,er ved nær­mere etter­syn intet annet enn god gam­mel­dags egen­in­ter­resse.
    Den har de fel­les med res­ten av god­hets­in­du­strien.
    De vet at situasjonen,både ute og hjemme, ikke vil vare .Men,De vil bevare sine posi­sjo­ner så lenge det går,med hvilke mid­ler der måtte stå til rådig­het.
    Når,ikke om,det rakner,må noen ha gjordt det klart for seg selv og andre ‚at det fin­nes alter­na­tiv til dagens orden.
    Det blir spen­nende tider,når inn­stram­min­ger i til­syne­la­tende hevd­vunne og evig­va­rende ret­tig­he­ter skal beskjæ­res .Pressestøtte,sykelønn,uførepensjon etc.,velferdsstaten er ikke en Sarep­tas krukke.Hvem skal (tvinges)til å betale,og hvor­dan?
    Hvem har første­fød­sels­ret­ten til det som er opp­ar­bei­det ?

    Til det aktu­elle i Iran:Hvem sty­rer våp­nene?

    Clau­sewitch:” Krig er poli­tikk ført videre med andre mid­ler.”

    Mao :”Poli­tisk makt sprin­ger ut av gevær­lø­pet.”

    Siden vi i Norge ikke er i en revo­lu­sjo­nær situasjon:Hvem eier defi­ni­sjons­mak­ten?

    Fort­sett Rustad ‚det umu­lige er mulig.

  • Hal­vor­sen

    Tak­ker for en utmer­ket kom­men­tar. Jeg har selv lurt på hvor­for Aften­pos­ten har slup­pet løs skri­ben­ter på nivå med Nrks tekst-tv, og att­på­til kalt deres inn­legg kro­nik­ker?

    Uan­sett. Papir­avi­sene for­svin­ner. Net­tet vin­ner.

  • Per A

    Ror­schach:
    … jeg tror at det vi må huske på her er at mange på venstre-siden ser poli­tikk, og her­under debatt, som ren kon­flikt. Det hand­ler om å vinne, og en bru­ker de virke­mid­ler som tje­ner.”

    Det er en av tros­ar­tik­lene blant medie­le­ni­nis­ter at all his­to­risk frem­skritt skjer gjen­nom kon­flik­ter som løser seg etter dia­lek­tisk metode. Det er der­for nes­ten alle norske medier i dag er mer opp­tatte av sake­nes kon­flik­ter enn av deres sak­lige inn­hold.

    Poen­get er ikke å “vinne” men å for­utse den resul­te­rende syn­te­sen og der­ved all­tid å befinne seg blant de ledende kad­rene som er revo­lu­sjo­ne­nes jord­mødre, og som det står fritt å bruke de virke­mid­ler som tje­ner revo­lu­sjo­nens sak. Det er denne hold­ning som i dag pre­ger Aften­pos­tens posi­sjo­ne­ring i for­hold til de vok­sende kon­flik­tene i bl.a. Iran. Man er på utkikk etter noen som kan opp­fat­tes som bærere av syn­te­sens ideer, – ikke etter hvilke preste­menn som kom­mer til å henge de nåvæ­rende.

    Hvor har Rustad det fra at Haugs­gjerd er eks-noe­som­helst? Hun er en av de mest fun­da­men­ta­lis­tiske medie­le­ni­nis­ter vi har her i lan­det, noe som er sva­ret og for­kla­rin­gen på mange av de spørs­mål som er stilt i denne sam­men­hen­hen.

  • lars.m.myopenid.com

    Til­la­ter meg å hen­vise til Åmås sin siste kom­men­tar (muli­gens bare på net­tet ?)i for­bin­delse med bl.a. stud. med. Attiq Ahmad Sohail sin kro­nikk:

    http://www.aftenposten.no/meninger/kommentatorer/aamaas/article3444150.ece

    Her gir han kri­tikk til enkelte av de hold­nin­ger som Attiq selv står for. Han stil­ler også et stort spørs­måls­tegn ved om pakis­tanske medi­si­ner­stu­den­ters menin­ger egent­lig er repre­sen­ta­tive for det store fler­tall av mus­li­mer her i lan­det.

    Sam­ti­dig kom­mer Åmås med et hjerte­sukk angå­ende
    at debat­ter med/ om mus­li­mer bare dreier seg om religion/ islam­tolk­nin­ger, men ikke om mer dag­lig­dagse jord­nære saker, som f.eks. struk­tu­relle inte­gre­rings­spørs­mål, som reelt sett er vik­ti­gere? Han ten­ker på saker som har å gjøre med utdan­ning, arbeid og sosial inklu­de­ring.

    Det er klart at denne sak­lige til­nær­min­gen til Åmås lig­ger mile­vidt fra det sak­lig­hets­ni­vået man kan finne i nett­de­bat­te­nes lumre bak­går­der.
    Og takk for det.

  • Aesop

    @Lars

    Jeg er uenig med det du skri­ver her. Ålmås og du synes å mene at inte­gre­rings­pro­ble­mene skyl­des mate­ri­elle for­hold, men vi har aldri vært rikere!

    Det jeg og vel­dig mange andre fra nett­de­bat­tens bak­går­der mener, er at hold­nin­ger er avgjø­rende for hvor­dan et men­neske vil opp­føre seg. Her er selv­føl­ge­lig mate­ri­elle for­hold og måten men­nes­ket møtes på vik­tige påvirk­nings­kil­der, men det samme er i høy­este grad også reli­gion.

    For meg så vir­ker det på meg som om reli­gion og kul­tur er nett­opp de to vari­ab­lene som avgjør hvor­dan med­lem­mene i en gruppe gjør det på ulike sta­ti­stik­ker.

    Mitt grunn­syn er på sett og vis opti­mis­tisk, fordi jeg mener at alle kan lyk­kes og bidra i våre sam­funn, med mindre de har direkte uflaks, men det kre­ver rik­tig inn­stil­ling.

    Dess­verre frem­står islam mer og mer som “bad atti­tude” i mine øyne. For mye av det som det åpnes for eller prekes, basert på mus­limske teks­ter, er for­kas­te­lig. Dødstraff for fra­fall er for eksem­pel ikke spe­si­elt guns­tig for viten­ska­pe­lig forsk­ning…

  • pm-pm.myopenid.com

    Det føles sik­kert sak­lig når en ikke berø­rer det ømtå­e­lige tema som lig­ger til hin­der for bl.a. sosial inklu­de­ring og kan snakke om brus og vaf­ler, lars.m.

    Når det har seg slik at det i alle vest­lige land er en gruppe i sær­de­les­het hvor der er store, poten­si­elt uover­sti­ge­lige, pro­ble­mer sett ifht. bla. sosial inklu­de­ring, så er ikke løs­nin­gen å snakke om noe annet. Hvis man øns­ker å snakke om, og få til, sosial inklu­de­ring for denne grup­pen, så kom­mer en ikke unna å snakke om begrens­nin­gene som lig­ger der. Disse begrens­nin­gene har sitt utspring i reli­gion, og i noe grad sik­kert også kul­tur. Der­for må reli­gio­nen debat­te­res. Det burde være inn­ly­sende, all den tid vi kun tren­ger se til­bake på utvik­lin­gen i vårt eget land ved­rø­rende reli­gion og sam­funns­ut­vik­ling. Sam­men­hen­gen er, eller burde være, meget klar.

    At Åmås kom­mer med hjerte­sukk hist og pist har kan­skje noe å gjøre med at han ikke opp­når denne fri­kob­lin­gen religion/samfunn som han øns­ker, og som er uto­pisk gitt det jeg har nevnt oven­for. Det sier en del om hans mang­lende for­stå­else for tema, evt. berø­ringsangst om en vil. 

    På den annen side hadde det vært å fore­trekke at vi var kom­met et steg len­ger i debat­ten med tanke på å få i gang en del pro­ses­ser som kan lede til et mer har­mo­nisk ret­ning i våre sam­funn, mot det mot­satte nå. Inn­til de vest­lige lands eli­ter og menings­bæ­re­rere tør debat­tere kjer­nen i de utford­rin­ger vi står over­for, vil vi dess­verre fort­satt opp­leve eska­le­ring i kon­flikt­nivå og uten­for­skap. Det er på tide at en del tanke­mo­del­ler kas­tes på søp­pel­dyng nå.

    Mvh. PM

  • Jonas Haugs­vold

    Lars M: Kom­men­ta­ren til Åmås er bare preik. Han snak­ker om at mus­limske lege­stu­den­ter tar vel stor plass i media, men han sty­rer jo selv denne utvik­lin­gen som debatt­re­dak­tør i Aften­pos­ten. Han snak­ker om den pro­ble­ma­tiske offer­men­ta­li­te­ten i et avsnitt, men i et annet avn­sitt for­står han plut­se­lig så godt hvor­for både Moham­mad Usman Rana og Bushra Ishaq er redde hver gang de skri­ver sine kro­nik­ker.

    Hva slags tøvete skinn­hel­lig­het er dette? Tror Åmås nord­menn lever for disse lege­stu­den­te­nes skyld? For hvis enkelt­in­di­vi­de­nes følel­ser er så vik­tig for debat­ten; hvor­for bru­ker ikke Åmås like mye tid på alle de Steinar Lem’ene som ikke tør hevde sin inn­vand­rings­mot­stand av frykt for rasis­mes­tem­pelet? Jeg er for min del begyn­ner å bli dritt­lei skri­ve­ri­ene og debat­tene hans.

    Det er sik­kert moderne, men kan like gjerne bli Aften­pos­ten-debat­tens ulykke, at avi­sen har inn­satt en redak­tør som så til de gra­der iden­ti­fi­se­rer seg med mino­ri­te­tene i dette lan­det. Åmås kunne hel­ler spørre seg selv om hans isla­mo­file kro­nikk­pro­du­sen­ter og kom­men­ta­to­rer bidrar til muslim­hetsen og de eks­treme syns­punk­tene på den andre siden. 

  • cassanders.myopenid.com

    Hvis vi kik­ker litt uten­for lan­dets gren­ser kan vi se at mus­limske studenter(-ledere) langt på vei får den plas­sen de for­tje­ner i media. De sør­ger jo nem­lig selv for å skaffe seg opp­merk­som­het, bl.a. ved å plan­legge eller delta i ter­ror­an­grep.

    Så vidt jeg har for­stått var Abdul­mu­tal­lab den fjerde lede­ren for en islamsk stu­dent­or­ga­ni­sa­sjon i Strob­ri­ta­nia med denne “hobbyen”. Atskil­lig mer en til­fel­dig clust­ring av skjeldne hen­del­ser, skulle jeg mene.

    Cas­san­ders
    In Cod we trust

  • thorr

    Aften­pos­ten er et venstre­eks­tremt pro­pa­ganda­or­gan, nå er til­og­med den tid­li­gere AKPer Hilde Haugs­gjerd sjef for medie­hu­set.

    Den som tror at damen har mode­rert seg tar feil. Jeg hører ryk­ter om at Bernt Hagt­vedt alle­rede er blitt skvi­set ut fra å skrive i Aften­pos­ten etter Haugs­gjerds over­ta­kelse. Dette er ikke rart, da man­nen har brukt mye tid på å kri­ti­sere AKP(ml).

  • thorr

    Det blir sta­dig mer åpen­bart at det fler­kul­tu­relle sam­funn med islam som en av kul­tu­rene er en utopi. Like­vel skri­ver aften­pos­ten fort­satt om “inte­gre­ring” og “det nye vi”, som om disse målene er opp­nåe­lige. Des­in­for­ma­sjon, i beste fall..

    http://www.aftenposten.no/meninger/kommentatorer/aamaas/article3386705.ece

    http://www.aftenposten.no/meninger/kommentatorer/aamaas/article3444150.ece

  • hlund.myopenid.com

    Jeg øns­ker docu­ments redak­tø­rer og lesere et frem­gangs­rikt, godt nyttår!

    Det som sær­lig gle­der meg er at sta­dig nye lesere kom­mer til, og med sine kom­men­ta­rer så klart uttryk­ker at docu­ment har gitt dem noe de ikke fin­ner andre ste­der. Som gam­mel leser vil jeg ønske dem velkommen.Documents redak­tø­rer har skapt et nett­sted som ved sitt nivå, uredd­het og verdi­for­ank­ring utgjør den tyde­ligste stem­men for mange sam­funns­in­ter­es­serte nord­menn i tidens vik­tigste debatter.Forfatteren Rag­nar Ulsteins kom­men­tar “Håp” på tam­pen av det gamle året, skulle alle lese en gang til. Få har som han satt seg inn i, for­stått og i sine bøker mak­tet å for­midle til oss betyd­nin­gen av tro – tro på egne evner, tro på at det nyt­ter.

    Jeg tror at redak­tør Åmås er kom­met i tvil om val­get av Rana som kro­nik­k­vin­ner var rik­tig. For det hjel­per ikke på vår skip­sis til Rana og mus­li­mene hvor mye spalte­plass han enn får i Aften­pos­ten. Rana frem­står, og øns­ker å frem­stå som ren, uplet­tet isla­mist – et for­bilde for til­hen­gere av islamsk ideo­logi. Fordi selv­kri­tikk ikke fore­kom­mer blant isal­mis­ter, evner hel­ler ikke Rana å innse sin mis­lyk­kede for­stå­else av norsk være­måte og til­pass­nings­dyk­tig­het i det norske sam­funn. For oss for­blir han en frem­med – en som døg­net rundt, gjen­nom sine bøn­ner og på annen måte, rus­ter seg til å mot­stå all norsk påvirk­ning. For ham og for Sohail er det ikke norsk dug­nad, soli­da­ri­tet og lik­hets­krav som gjel­der. Det som for dem gjel­der er krav til det norske sam­funn: om styr­king av islam og vår under­kas­telse for denne ideo­logi.

    Jeg kan ikke få meg til å tro at det var slike krav redak­tør Åmås i sin tid øns­ket å imøte­komme. Der­for har han nå omsi­der kom­met til den samme erkjen­nelse som vi almin­ne­lige sam­funns­in­ter­es­serte har hatt: sat­sin­gen på Raja, Rana, Sohail gav­ner ingen, og aller minst mus­li­mene.

    Nye, for­stan­dige, fri­hets­hung­rige røs­ter blant mus­li­mene – gjerne kvin­ner, som har sam­fun­nets og den norske nasjo­nens gode frem­tid som sitt vik­tigste anlig­gende – må dyr­kes frem.

    Etab­lerte, poli­tisk kor­rekte norske kul­tur­per­son­lig­he­ter liker helst å være inter­na­sjo­nale. Vi andre skal ikke tro at vi er noe, har hel­ler aldri vært noe, fordi alt av vår ver­di­fulle kul­tur er kom­met uten­fra. Aller helst vil de at vi skal føle skyld når det er noe vi lyk­kes med i vårt strev for å bygge lan­det.

    Igjen må jeg til­bake til Rag­nar Ulstein: tro på egne evner. For det er det som har ført norsk off­shore­næ­ring i leder­po­si­sjon. I dag kom­mer ame­ri­ka­nere til Norge for å lære. I et tett­sted på Nord-Vest­lan­det rea­li­se­res skips­pro­sjek­ter, ene­stå­ende og tek­no­lo­gisk ver­dens­le­dende, og som vit­ner om make­løs inno­va­sjon og dris­tig­het.

    Dette, og mye, mye annet er deler av vår norske arv, selve driv­kraf­ten som fører oss frem­over. La oss bevare den troen.

  • Dan

    Hm!
    Er det ikke når sant skal sies fuls­ten­dig bort­kas­tet tid å “respon­dere” på L. Gule sine inn­legg?

    Ten­ker jeg.. Men det er min mening det!

    Mvh
    Dan.

  • S.A. Høst­mark

    @Dan
    Bort­ka­set å svare Gule? Nei jeg synes ikke det. Hver­ken for Gule eller de som sva­rer fra Docu­ment tror jeg at målet er at debat­ten skal vin­nes for den ene eller andre. Men inn­leg­gene fra Gule gir inn­blikk i hva som rører seg, sett med hans øyne, og han viser jo også inter­esse for Docu­ments anlig­gen­der. Det er all­tid nyt­tig.
    Gule uttryk­ker seg jo tross alt med ord!