Spanske Fuengirola vokser fort, og det er nordeuropeere som flytter hit. Leilighetskomplekset hvor jeg for tiden tilbringer noen uker ble ferdigstilt for to år siden og her eier du leiligheten din. Selvfølgelig er det noen spanjoler som bor her, men rundt bassenget er det norsk, dansk, engelsk jeg hører – og selvfølgelig svensk.

Slik ser det ut i praksis de fleste steder jeg går: det er svensker på supermarkedet, svensker på tivoli, svensker på stranden. Da jeg og sønnen min for noen dager siden besøkte den lokale Burger King, var det flere svensker i lokalet enn det var i Burger King i Jakobsberg sist jeg var der.

Pandemien økte kjøpepresset

Selvfølgelig har den spanske Solkysten alltid vært et populært feriemål for svenske turister, men nå har noe endret seg. En stor del av turistene har blitt semi-fastboende, de har kjøpt leilighet eller hus her nede og stadig flere svensker flytter permanent til områdene rundt Malaga og Marbella.

I tillegg er det ikke lenger primært pensjonister som flytter, men familier og profesjonelle. Pandemien har vist mange at man ikke trenger å sitte på kontor i Sverige for å jobbe – har man bare god tilknytning kan mange gjøre en like god arbeidsinnsats (eller bedre) på avstand. Hvis du sitter på Ekerö eller i Fuengirola spiller mindre rolle.

Faktisk flytter så mange svensker ned at køen til den svenske skolen i Fuengirola er lang, og i Marbella er den eksisterende svenske skolen supplert med en svensk «korttidsskole» for elever som ikke bor i området permanent.

Selvfølgelig kan du le av det hele og si at du i alle fall aldri ville ønske å bo på et sted med så mange svensker. Hvis du skal flytte til utlandet, vil du blande deg med befolkningen og ta del i kulturen?

Men det er en alvorlig side også. Svenskene velger i økende grad å forlate Sverige, slik den nylig utgitte undersøkelsen fra Svenskar i Världen viste. Årsakene er mange, men klassikerne «kjærlighet» og «klima» har nå fått konkurranse fra «misnøye med utviklingen i Sverige».

Les mer: Stadig flere svensker forlater Sverige

Les mer: Svensker frykter å bli ranet hjemme: Mange får seg egne «panikkrom»

Usikkerheten får svensken til å flytte

Ifølge meglerne jeg snakket med var det økt etterspørsel etter attraktive boliger på Solkysten da økonomisk velstående familier begynte å bli ranet i hjemmene sine på Östermalm eller Lidingö. Da skjønte mange at det var viktig med en «Plan B» – det må være en plan om å forlate Sverige, hvis (eller når) det blir nødvendig.

Hånden på hjertet: Det er ikke mye, om noe, som tyder på at svenske politikere vil klare å snu den negative utviklingen i Sverige, og at den sikkerhetsmessige og økonomiske situasjonen i landet vil bli bedre. Det er derfor realistisk å forvente at jo verre det blir i Sverige, jo flere vil forlate landet.

For min egen del kjenner jeg mange som har emigrert og enda flere som ønsker det. Men bare de som har sosial og økonomisk mulighet til å forlate landet kan de facto gjøre det – og på Solkysten råder i praksis Stockholm-priser på boligmarkedet.

Likevel selger varene raskt. Ifølge svensk-spanske Catarina, som jobber som megler med fokus på skandinaver, er det vanskelig å finne noe for de som leter. Gjenstandene som ligger på nett er ofte allerede solgt og det er ikke tid til å tenke.

– När jag startade eget räknade jag ut att jag skulle behöva sälja tio objekt per år för att gå runt ekonomiskt, så jag var självklart nervös. Men i år hade jag sålt tio objekt redan innan halvårsskiftet, sier Catarina.

I bassenget havner jeg i samtale med to familier fra Sverige. Mats er gründer fra Stockholm og eier allerede tre boliger i området. Nå har han og kona nettopp kjøpt en fjerde – en påkostet toppleilighet med havutsikt i et bygg som ikke skal stå klart før om noen år. Leilighetene de ikke bor i, leier de ut til svenske selskaper som har flyttet kundeservice og support til Spania. Ifølge Mats er det en strålende avtale.

En yngre familie fra Södertälje ønsker å gjøre samme eiendomskarriere som Mats. De bor nå i leilighetskomplekset med sine to døtre, men planlegger å kjøpe noe større og leie ut leiligheten. Det er nok av leietakere – alle som vil unngå Sverige har ikke råd til å betale tre, fire eller fem millioner for en leilighet men må leie i stedet.

Katastrofe når skattebetalerne drar

På kvelden spiser jeg og sønnen min med en venninne som flyttet ned til Fuengirola for tre år siden og nå jobber for et svensk reiseselskap. Hun hadde med seg sin svenske kollega Sara, som nå er i byen for å kjøpe leilighet. Når jeg spør hvorfor de har forlatt Sverige, har de alle samme svar: Utrygghet, og at de ikke lenger ønsker å finansiere de svenske politikernes prosjekter med skattepengene sine.

Her kommer vi til et interessant faktum. En utvandring av svenske skattebetalere betyr ikke bare at antallet svensker går ned, det er også en økonomisk katastrofe for Sverige. I en økonomi der stadig flere begunstigede må forsørges av stadig færre skattebetalere, vil systemet før eller siden kollapse. Det kommer et punkt hvor pengene ikke lenger strekker til.

Dette vet våre politikere. De vet også at de har to valg: å prioritere mellom utgifter eller å sikre inntektsflyten – og alle som kjenner svenske politikere vet at de er fysisk ute av stand til å prioritere kjernevirksomhet fremfor ideologiske prosjekter. De klarer rett og slett ikke å skille mellom «need to have» og «nice to have», og da er det bare én ting å gjøre: sørge for at kontantstrømmen fortsetter.

Exitskatt undersøks

Dermed er det viktig for den svenske regjeringen å forsøke å hindre at skattepengene forlater landet, og enkelte endringer vedrørende muligheter for å unngå dobbeltbeskatning er allerede gjennomført. Men Socialdemokraterna har også børstet støv av et gammelt (og sterkt kritisert) forslag, nemlig forslaget om å innføre en såkalt exitskatt.

Regjeringen sendte i 2017 ut et forslag til exitskatt som var utarbeidet av Skatteverket i Sverige. Spørsmålet var om hvilket land som skulle få skattlegge en persons kapitalgevinster når den har flyttet ut av Sverige. I dag har Sverige rett til å skattlegge slike gevinster når de realiseres inntil ti år etter flytting. Forslaget ble imidlertid møtt med sterk kritikk og regjeringen gikk ikke videre med det.

Men i slutten av mai varslet regjeringen at forslaget om exitskatt nå skal utredes på nytt. Nøyaktig hvordan en omformulert exitskatt kan se ut, vet vi derfor ikke ennå. Vi har visst siden forrige forslag at regjeringen ønsker å kunne skattlegge utvandrede svenskers kapitalgevinster, spørsmålet er nå om de vil gå lenger og kompensere for skattetapet som oppstår når svenske skattebetalere forlater landet? Svaret får vi når forslaget legges fram 15. februar 2024.

− Politiskt sett var det väntat att regeringen skulle väcka denna fråga igen, och genom att lägga den i en utredning skjuter man undan exitskatt som en fråga under valet. Det viktiga blir att utredningen får fram ett förslag som inte leder till drakoniska skattekonsekvenser, vilket förslaget från 2017 hade gjort, sier Patrick Krassén, skattepolitisk ekspert i Företagarna.

En mer omfattende exitskatt risikerer å havne på kollisjonskurs med direktivene om fri bevegelighet innen EU, men de som kjenner sosialdemokratene vet at «if there’s a will, there’s a way » og at alt annet enn hundre prosent i skatt regnes som et tyveri fra Staten i sosialismens øyne.

For de svensker som ønsker å søke en fremtid der familien ikke trenger å bekymre seg for å bli offer for gjengrelatert kriminalitet, der barn slipper å bli utsatt for voldtekt, overgrep og ran og hvor man kan leve i et psykisk sunt samfunn, er det derfor på høy tid å begynne å planlegge flyttingen.

I nær fremtid er risikoen overhengende for at det bygges en digital og økonomisk Berlinmur rundt Sverige, hvor ingen lenger kan passere uten at Staten er garantert det den krever.

Fotnote: Personene i teksten heter egentlig noe annet.