Sakset/Fra hofta

Oslo er full. Korona-viruset må føre til en stans av flere utbyggingsprosjekter i hovedstaden. 

I løpet av 2020 kommer antakelig innbygger nr. 700 000 til verden i Oslo. I løpet av noen få ti-år har befolkningen i hovedstaden økt med flere hundretusen, antallet lå stabilt rundt 420-480 000 i mange år, etter den store utbyggingen av drabantbyer i Oslo nord og sør fra 1960-tallet og et stykke ut på 1980-tallet. 

Oslos politikere har i mange år jobbet iherdig for å øke innbyggertallet i hovedstaden. Flere tidligere industriområder, som områdene langs Akerselva, Ensjø, Kværnerbyen og nå Ulven, er gjort om til nye boligbyer. Felles for flere av disse nye boområdene er at de består nærmest utelukkende av 6-8 etasjers boligblokker, tett i tett. Uteområdene er svært begrenset; flere blokker har barnehagers uteareale som nærmest eneste uteområde, og det er i liten grad tilrettelagt for barn og unges lek og utfoldelse. Et større utbyggingsområde som den nye Ensjø-byen har verken svømmehall, idrettshall, lokaler til ungdomsklubber, bibliotek – og få åpne friområder. I et område som anslagsvis skal huse mange tusen innbyggere. 

Småhus-områdene unngår heller ikke utbyggingsspøkelset. Nedre Grefsen ser ut til å være reddet, for en stund, men småhus på Smestad blir nå i stor stil overtatt av utbyggere som har politikerne på sin side i rivingsiveren. 

Utbyggerne er som gribber. Ethvert åpne hjørne, eller tomt med eldre kontor- eller industribygg, står de klare til å omgjøre til en ny, identitetsløs boligblokk. Hvor ble politikernes varme taler om gründere av? Det er jo nettopp disse, i tillegg til andre mindre virksomheter og organisasjoner, som har tilhold i en del av disse eldre byggene. I tillegg bærer byggene på vår felles historie. 

Politikerne er dypt i lomma på utbyggerne, man kan undre seg over den totale mangelen på planer for byutvikling. Er korrupsjonen likevel til stede i Norge? Det er lov å undre seg. Mediene er fraværende, Oslo har knapt lokale medier, og med få unntak er ikke dette et område som blir gjenstand for gransking. 

Nå roper Raymond høyt om hjelp; Oslo er både blitt episenter for korona-viruset – og økonomien stuper. Norge lever jo av olje og offentlige og private tjenester, for å si det litt brutalt, og i hovedstaden står tjenestesektoren enda sterkere. Fra før har hovedstaden en svært sammensatt befolkning, der mange ikke er i arbeid – eller arbeider kun en time i uka (som er kravet til å være sysselsatt). I tillegg har byrådet satt i gang et utall prosjekter –samtidig, der de bygger om veier til gatetun og sykkelveier. Trær felles i rekordfart – og antall klasserom i byen er mangedoblet de siste tyve årene. Det koster å være kar! 

Oslos gjeldsgrad har vært kraftig økende de senere årene – og det store, åpne hjertet som vil gi husrom til alle som banker på døren er i ferd med både å ødelegge økonomien – og ikke minst samholdet. 

Oslo får nå høyere sosialhjelpsutgifter og kraftig reduksjon i skatteinntekter, på toppen av en allerede skjør økonomi. Den stadig voksende befolkningen, som i stor grad er innvandrerdrevet, er ikke bærekraftig og kan ikke fortsette. Den lave sysselsettingen i særlig de innvandrergruppene som vokser mest er vel dokumentert. Samtidig kan den kraftige fortettingen særlig i indre by øst, bidra til å forverre situasjonen med korona-viruset. Gamle Oslo og Grünerløkka bydeler er nå bydelene med høyest smittespredning. 

Korona-krisen viser at vi nå trenger flere grøntområder, ikke færre. Det må være et krav at Oslos politikerne nå tar til vettet og stanser fortettingen og befolkningsveksten i hovedstaden.