Nytt

Bildet: Det var en gang et land. Fotografene på Nordiska Museet dokumenterte et Sverige hvor det var armod og store forskjeller. Nå er Sverige på vei inn i en fremtid med forskjeller som det svenske språket har vanskelig for å sette ord på. Det samme skjer over hele Vest-Europa. Øst-Europa har sagt og sier nei. Å skue bakover og minnes gir et begrep om avstandene i tid og rom. Foto: Gösta Spång (1893–1968) Nordiska museet.

I Sverige vokser befolkningen og de offentlige utgiftene med rekordfart. Men hva med de framtidige inntektene? Tar Norge lærdom – eller er det viktigere å være humanitær storkar?

Sverige har en fjern fortid som stormakt – de siste årene mer manifistert som humanitær stormakt i Europa, sammen med sine tyske brødre lengre sør. For ikke lenge siden passerte vårt naboland 10 mill. innbyggere – og flere skal de bli, skal vi tro Aftonbladet i dag.

Innen 2026 vil Sverige passere 11 mill. innbyggere, ifølge det svenske SSB – det vil si en ufattelig befolkningsøkning på 1 mill. innbyggere på kun 9 år. Befolkningsökning ger skolbrist er overskriften på artikkelen i Aftonbladet som kan fortelle leserne at en by som Malmø ikke har hatt en større befolkningsøkning i elevgruppene siden begynnelsen av 1900-tallet. I det sentrale Malmø vil det anslagsvis bli 60 pst flere grunnskoleelever de nærmeste årene, og i Stockholm stad er det ventet en økning på 25 000 elever fram til 2024. I Gøteborg er det ventet en økning på 6000 elever fram til 2020. Artikkelen er kort og problematiserer i liten grad fenomenet, utover at det vil bli behov for tusenvis av nye skoleplasser i disse tre byene i årene framover.

For de som følger litt med i utviklingen hos søta bror, så er det vel kjent at Malmø over flere år har hatt store økonomiske underskudd og får betydelige statlige overføringer for å kunne videreføre det offentlige tilbudet til innbyggerne. I hele Sverige er det mangel på så mye; kapasitet på legevakter, fødende blir sendt til Finland når de skal nedkomme – og ikke minst politiet skriker etter større ressurser. Hvor skal alle pengene tas fra etter hvert?

I går hadde Aftenposten en artikkel som kunne fortelle oss at antallet utenforskapsområder i Sverige øker kraftig og volden blir bare grovere – til tross for økt politiinnsats. 40 pst av ungdommene i de 23 særskilt utsatte områdene som er definert, fullfører ikke engang grunnskolen – og i Nordlöf der politiet patruljerer, er hele 40 pst av befolkningen under 25 år.

Det rekordhøye antallet immigranter som kom til Sverige i 2015 fører med seg en kraftig økning i familiegjenforening, på toppen av de som blir forent med de som er der fra før. Mange er unge og får mange barn. Hvem skal så finansiere velferden og skoletilbudet, når en stor andel av de som skal betale for dette over skatteseddelen dropper ut av skolen allerede i grunnskolealder?

I Norge ser vi de samme mønstrene, om ikke så akutte. De offentlige utgiftene øker, i Oslo bygges det nye skoler – hvert år – og gjelden vokser og vokser. Dette er i liten grad et tema i valgkampen, tvert imot er det mest snakk om videre utvikling av både skole, helse og eldreomsorg.

Det koster å være humanitær storkar – både hjemme og ute. Norge ligger på bistandstoppen i verden, i tillegg har vi åpnet dørene her hjemme. Med skylapper og fingrene i kryss for at dette skal gå bra, tar politikerne oss videre inn i en usikker framtid. Jeg vil anbefale å kikke litt oftere over kjølen, til broderfolket i øst, og utviklingen der. Den er dyster.