Når det brenner, eksploderer eller skytes i Malmø er det ikke bare enkelthendelsen det handler om. Det er summen av alt som har skjedd og skjer som slår inn, og det er massivt. Her fra en industribrann i august 2017, men det kjente tårnet i silhuett mot himmelen. Problemene er så massive at «Sverige» har fått en annen klang. Foto: Johan Nilsson/TT/Scanpix

 

I Malmø har 6.678 barn – tilsvarende 267 skoleklasser – blitt rapportert eller meldt inn, til Socialtjänsten – en etat som bl.a. har de samme oppgavene som norsk Bufetat har, skriver omni.se.

Forholdene dreier seg bl.a. om en syvåring som har fått rollen som far til ett nyfødt søsken, og en 13-åring som har sluttet på skolen og lever utenfor samfunnet.

Malmø er Sveriges tredje største by, og har en raskt økende befolkning. Selve Malmø kommune hadde  339.313 innbyggere i 2018. En økning på omlag 74.000 fra 2003 (265.481 innbyggere), og på omlag 38.000 fra 2010 (298.963 innbyggere).

I 2013 var Malmø den kommunen i Sverige med høyest antall innbyggere med innvandrerbakgrunn, hovedsakelig fra Midtøsten, Nord-Afrika og det tidligere Jugoslavia.

I 2010 hadde 30% av befolkningen i kommunen innvandrerbakgrunn (utenlandskfødt og/eller to utenlandsfødte foreldre). I 2018 var antallet 46%, hvilket vil si 155.913 personer. Av disse var 111.472 utenlandskfødte, 44.441 var født i Sverige. Tallforholdet sier noe om hvor fort økningen har skjedd.

I 2017 toppet disse landene listen over opprinnelses-nasjonaliteter i Malmø: Irak, tidligere Jugoslavia, og Syria.

I 2015 var 48% av befolkningen under 35 år.

Samtidig med denne veksten i ikke-vestlig innvandring og en stadig yngre befolkning, har det foregått en betydelig vekst i industri og næringsliv. Selskaper som bla Skanska, Nobina, Pågen og IKEA er etablert i Malmø.

Over 30 selskaper har flyttet sine hovedkvarter til Malmø siden 2010. Det har gitt 2.300 nye arbeidsplasser.

Men til tross for veksten i industri og næring, har Malmø Sveriges høyeste arbeidsledighet med 13,7 %. Det er det dobbelte av landsgjennomsnittet, og kommunen er Sveriges største mottaker av bidrag fra det kommunale utjevningssystemet, den såkalte «Robin Hood»-skatten – som fordeler midler fra Sveriges velstående fylker og kommuner til de fattige, for at disse skal kunne tilby kommunale tjenester til sine innbyggere. Gøteborg er på andreplass.

I 2016 mottok Malmø kommune 4,6 mrd svenske kroner fra utjevningssystemet, noe som representerer omlag 25% av kommunens samlede inntekter.

Malmø har store utgifter tilknyttet kommunale tjenester. Hittil i år har kommunen utbetalt totalt 736 millioner, bare i sosialstønad. I 2017 brukte kommunen eksempelvis over 471.000 svenske kroner hver dag på å huse kommunens nærmere tre tusen hjemløse. Det ble 172 millioner i løpet av hele året. Av de hjemløse var over en tredjedel, 1.070, barn.

Et område som også finansieres av offentlige midler er barnevernet. Oppfølgingen av nærmere syv tusen barn som er utsatt for omsorgssvikt i kommunen, vil komme til å være en del av kommunens budsjett for 2020, som er på 25 mrd svenske kroner. Herav mangler kommunen per nå 390 millioner.

I 2016 ble det født det høyeste antall barn i Sverige siden 1993. Av disse fødtes 23% eller 26.765 barn, i de tre største og mest innvandrertette kommunene, Stockholm, Gøteborg og Malmø.

Kommunen Danderyd er en av de kommunene i Sverige hvor det fødes færrest barn per kvinne. I fjor ble det født 333 barn i Danderyd.  Danderyd var samtidig den kommunen som betalte mest per innbygger inn til staten og til det kommunale utjevningssystemet i form av skatteinngang.

Befolkningen i de kommunene som har størst forbruk av statlige bistand og lavest innbetaling til felleskassen, er samtidig den befolkningen som reproduserer seg i høyest grad. Og som i minst mulig grad er i stand til å ivareta sine barn.

Befolkningen i de kommunene som bidrar mest til fellesskapet og som forbruker minst av fellesskapets midler, reproduserer seg i lavest grad.

I dag har kommuner som Danderyd en høyt utdannet og høyt lønnet yrkesaktiv befolkning som kommer til å kunne  bekoste hjelp for de nærmere syv tusen barna i Malmø, som trenger oppfølging fra det offentlige fordi foreldrene ikke er i stand til å ta vare på dem.

Men hvor lenge vil det være slik?

Det handler om den demografiske utviklingen der færre skal forsørge fler, sier Malmøs nyutnevnte økonomidirektør Anna Westerling, til Expressen.

Malmøs ordfører er sosialdemokratenes Katrin Stjernfeldt Jammeh. Leder for Socialtjänsten i kommunen er sosialdemokratenes Sedat Arif. Malmø har vært styrt av Socialdemokraterna i nærmere 70 år, bare med to korte avbrudd på åtti- og nitti-tallet.

Sosialdemokratenes Arif og Jammeh fikk et flertall av stemmene, 77,06 %, i det innvandrertette nabolaget Herrgården, en del av det belastede området Rosengård, hvor 47% av befolkningen er under 18 år, 96% har ikke-vestlig innvandrerbakgrunn og hvor arbeidsledigheten er på 85%.

Innvandrernes stemmegivning representerer en selvforsterkende dysfunksjonalitet. Sosialdemokratenes styre, som har gjort den svenske katastrofen mulig, videreføres frivillig av dem som selv er blitt ofre for det.

Dette er en nedadgående spiral. Som i år har dratt med seg nærmere syv tusen barn på vei ned.