Demografi

Da avisen Groruddalen sist måned spurte Oslos byrådsleder Stian Berger Røsland (H) om hvor Oslos årlige befolkningsvekst på 10.000 personer i året kommer fra, lød svaret:

– Det er hovedsaklig tre kilder til veksten: Det fødes flere enn det dør, noe som gjør at vi har et fødselsoverskudd. Det andre er at flere mennesker flytter inn til Oslo enn ut av Oslo. Den siste grunnen til veksten er innvandring fra utlandet, sier Røsland.

stian.berger.røsland

Foto: Hvordan vil Høyre forholde seg til at de har bestyrt en by som er i ferd med å bli segregert? Deres velgere forholder seg til dette når de velger skole for barna og når de skal bestemme seg for hvor de skal bo. Men politikerne liker ikke å snakke om det. Høyre har valgt den farveblinde linjen som i praksis betyr at man ikke ser kulturforskjeller. Byrådsleder Stian Berg Røsland sa til Dagsavisen for noen år siden at det ikke betød noenting om man gikk i hijab eller ikke, alle var like norske. Her blander han «like gode» i betydningen likeverdige som mennesker med kulturell identitet. Røsland sier at det ikke spiller noen rolle hvilken kultur du har, alle er like norske. Det vet folk er patent galt, og de viser det i deres atferd. Den politiker som ikke tør å si dette høyt, lager store problemer for seg selv og sitt parti.

Siden enhver som har satt seg inn i sakene i de foregående år, vet at den suverent viktiste kilden til befolkningsveksten i Oslo er innvandringen fra utlandet, virket det litt pussig at Røsland nevnte den til slutt. Er den ikke viktigst lenger? Og er det blitt sånn at det gamle Norge har sluttet å rømme fra det nye Norge?

Statistisk sentralbyrås (SSB) flyttetall for 2014, som også forelå i forrige måned, forteller en noe annen historie. Det vil si, bare hvis man – slik vi har hatt for vane i noen år – tar seg bryet med å betrakte innenlandsk og utenlandsk nettoflytting for seg, som man f.eks. kan finne ved hjelp av tabellene 05539 og 05471 i SSBs statistikkbank:

nettoflytting-nettoinnvandring-oslo-2004-2014

Det viser seg at nettoinnvandringen til Oslo fra utlandet var på hele 7.087 personer, som altså utgjør ca. 70 % av de omlag ti tusen avisen Groruddalen snakket om. Den innenlandske nettoinnflyttingen til hovedstaden var til sammenligning på skarve 102 personer, knapt verdt å nevne som faktor – og slett ikke som nummer to.

Det positive fortegnet til sistnevnte størrelse er forresten en smule bemerkelsesverdig, for det er første gang siden 2007 at Oslo opplever netto innflytting fra resten av landet. Men mon tro om ikke også denne effekten til syvende og sist skyldes innvandringen?

Det spørsmålet finner man svar på i statistikkbankens tabell 07210, som viser flyttetall for norske kommuner etter innvandringskategori. For Oslo viser den at personer med innvandrerbakgrunn hadde en nettoinnflytting på 123, mens personer uten innvandringsbakgrunn hadde en nettoutflytting på 21 – derav differansen 102.

Om man betrakter den foreliggende historikken, finner en faktisk at denne sistnevnte størrelsen alltid har vært negativ:

nettoflytting-etter-innvandrerkategori-oslo-2004-2014

Det er altså innvandringen som er tungen på vektskålen også idet den innenlandske nettoinnflyttingen til Oslo såvidt er positiv. Enkelt fortalt er det mange som bor en stund i distriktene etter å ha innvandret, innen de setter kursen for Oslo – noe man ikke akkurat kunne slutte seg til fra byrådslederens formulering. Det med fødselsoverskuddet er heller ikke direkte feil, men også dette er etterhvert overveiende innvandringsdrevet.

Men den røde kurven for majoritetsbefolkningen peker altså plutselig oppover. Er ikke lenger hovedstaden gjenstand for ytterligere segregering?

For å besvare det spørsmålet, er det ikke nok å betrakte Oslo versus resten av landet, men også situasjonen internt i Oslo. At innvandringshistorikken har ført til betydelig segregering i fortiden, kan man konstatere ved å betrakte andelen personer med ikke-vestlig bakgrunn i Oslos bydeler – data som man finner i Oslo kommunes statistikkbank.

andel-ikkevestlige-etter-bydel-oslo-2014

Men vedvarer segregasjonen?

Om man betrakter befolkningsutviklingen i Stovner bydel, som har den høyeste andelen ikke-vestlige, ser en at antall personer med norsk bakgrunn går ned, til tross for at denne gruppen ikke går ned i byen sett under ett (men snarere har en liten økning):

befolkning-stovner-2008-2014

Bydelen med lavest antall ikke-vestlige, Vestre Aker, har derimot en vekst i antall personer med norsk bakgrunn på ca. 5,3 % i tidsrommet 2008-2014, hvilket er høyere enn for byen sett under ett. Og den absolutte økningen i antall norske er dobbelt så stor som for ikke-vestlige.

befolkning-vestre-aker-2008-2014

Gjentar man denne øvelsen for andre bydeler, finner man resultater som bekrefter bildet. Noen bydeler konsoliderer stillingen som norskdominerte, andre tømmes for nordmenn idet ikke-vestlige strømmer til. Midt på treet er bydelene Gamle Oslo og Grünerløkka, hvor en betydelig, men ikke kjempehøy andel ikke-vestlige holder seg stabil.

Det er altså ikke nødvendig å forlate Oslo for å unngå det nye Norge, det kan være nok å skifte bydel.

Noen ganger kan det sågar være nok å flytte internt i bydelen. For å dvele ved bydel Stovner, så består denne av seks delbydeler. Tallene fra Oslo kommunes statistikkbank viser at to tredjedeler av befolkningen i delbydel Høybråten har norsk bakgrunn, mens det er de ikke-vestlige som utgjør to tredjedeler av befolkningen i delbydelene Haugenstua og Rommen.

La oss også samtidig minne om hvorfor nordmenn flytter fra «multikulturen»Fafo-undersøkelsen fra 2013 viste at  nærmere en tredjedel av nordmennene i Groruddalen følte seg utrygge i nærmiljøet.

Boligprisene i Oslo reflekterer segregeringen. Det blir stadig relativt dyrere å flytte fra Oslo øst til Oslo vest. I løpet av en tiårsperiode har gjennomsnittsprisen på Frogner økt med 104,1 % mens den kun økte med 85,7 % på Stovner. Gjennomsnittslønnen (for Norge totalt) økte med 51,1 % i samme periode.

Prisdifferansen mellom Frogner og Stovner på en 100 kvm stor bolig var i 2003 på 1,29 millioner. I 2013 var differansen 2,93 millioner. Denne differansen blir ikke reflektert i lønnsnivået, og mange velger å flytte ut av Oslo fordi det er blitt for dyrt å flytte vestover. Når avisene skriver om en prosentvis høyere prisvekst i Oslo øst så er dette bare for småplukk å regne. Hvis prisen på Stovner stiger med fem prosent er dette fremdeles mindre i kroner og øre enn en tre prosents økning på Frogner.

boligpriser stor

Boligprisstatistikk er hentet fra Norges Eiendomsmeglerforbund og lønnsstatistikk fra SSBs tabell 05607 og 08053.

Sannheten er at vi gjenfinner en pågående segregering på alle nivåer. Har man øynene med seg hvis man ferdes rundt omkring i Norge, begynner man også å legge merke til den samme dynamikken selv i nabolag på småsteder. Og som vi tidligere har sett, er den innenlandske utflyttingen stor også i mer perifere kommuner hvor innvandringen er størst.

Den demografiske utviklingen i Norge er altså at det kommer en jevn strøm av innvandrere til landet, og at nordmennene forlater stedene hvor de ikke-vestlige slår seg ned i et visst antall. Det er åpenbart en tendens som stikker meget dypt. Hvordan det overhodet er mulig å snakke i fullt alvor om integrering med et fortsatt innvandringstrykk fra den tredje verden, er ikke lett å forstå.

Med de raske demografiske endringene som foregår i Oslo så er man nødt til å  knipe igjen øynene for å tviholde på sin integrasjonsfantasi. Eller så kan man selvfølgelig unnlate å besøke bydelene i Oslo øst. Kombinasjonen er sikkert å foretrekke for både demografer, journalister og politikere som sitter blendet av kveldssolen på terrassene på Oslo vest. Og de trenger kun besøke Grønland politistasjon for å fornye passet hvert tiende år.