Kommentar

Oslo hadde i 2010 en nettoinnflytting på 6.535 personer, hvilket tilsvarer godt over én prosent av byens befolkning, og må sies å utgjøre en ganske betydelig økning i antall innbyggere.

Mange av dem som får høre dette tallet, tenker muligens at metropolen øver en sterk tiltrekningskraft på resten av landet, og for unge voksnes vedkommende er nok effekten av den reell. Men tiltrekningen er ikke like kraftig på alle andre aldersgrupper, og i særdeleshet ikke blant småbarnsforeldre, hvor en snarere observerer det motsatte.

Samlet sett er bildet uansett helt annerledes enn det antydede hvis man holder flyttingen over landegrensene utenfor. Ved kun å betrakte flyttingene internt i Norge, vil en oppdage at Oslo faktisk hadde en liten befolkningsnedgang i 2010: Nettoutflyttingen fra byen var på 966 personer.

Hvem er det som flytter?

Om man skiller ut innvandrere og barn av innvandrerforeldre som en egen gruppe, viser det seg at disse i 2010 hadde en netto innflytting til Oslo på 250 personer, mens befolkningen forøvrig hadde en netto utflytting på 1216.

Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) viser at denne dynamikken har pågått i noen år nå:

Innenlandsk nettoinnflytting til Oslo 2008 2009 2010
Innvandrere og barn av innvandrerforeldre 513 31 250
Befolkningen forøvrig -804 -651 -1216

Tendensen er med andre ord en statistisk bekreftet toveistrafikk flere har sett med egne øyne en stund: Innvandrere flytter til Oslo fra resten av landet, mens nordmenn flytter ut av hovedstaden (først og fremst til Akershus).

Det siste er et fenomen som tabellen viser tiltok voldsomt i styrke fra 2009 til 2010. Kanskje var det finanskrisen som dempet flyttelysten en smule i 2009, for slik å skape en forstyrrelse i det som ellers ville ha vært en stigende trend?

Hvorom enn er har det blitt nesten 2.700 færre nordmenn dertilbys bare i løpet av de tre siste årene, og annen statistikk viser at det er et høyt antall barnefamilier, altså fremtiden, som pakker og drar (mer om det senere).

I den grad det er magi som trekker folk til byen, virker den sterkest i andre land. For den viktigste enkeltfaktoren bak Oslos befolkningsvekst er under enhver omstendighet innvandringen fra utlandet, som fullstendig overskygger både innenlands flytting og naturlig tilvekst ved fødselsoverskudd. Det er ikke lett å la være å kalle den en invasjon.

Ferden mot en enda mer ghettoisert storby fortsetter altså ufortrødent, nei: med økende hastighet, bare sånn at det for ordens skyld er nevnt. Befolkningen byttes ut, langsomt, dog stadig mindre langsomt, men sikkert. Det er intet annet enn en politisk revolusjon som kan stanse det, nei: begrense skadevirkningene. Oslo vil få sine motstykker til svenske og franske forsteder, spørsmålet er bare hvor mange.

Hele problemstillingen burde ha vært av stor interesse for politikere, forskere og pressen. Men i den grad slike temaer berøres, er det ingen som med det nødvendige alvor tar opp at nordmenn føler seg mer og mer fremmede i sin egen hovedstad. Ansvarsfraskrivelsen er total hos myndighetene, og når Dagens Næringsliv skriver om Oslos demografi, er det for å kunne analysere utviklingen i eiendomsprisene.

Gud bedre.

 

SSB: Alle flyttinger (43.241 til Oslo, 36.706 fra), innenlandsk nettoinnflytting til kommuner etter innvandrerkategori