Kommentar

Høyres finansbyråd i Oslo Kristin Vinje og leder i Oslo Høyres Kvinneforum Berit Solli er blitt kritisert av Nettavisens Elin Ørjasæter og oss for å lukke øynene for Oslos enorme befolkningsvekst og påfølgende økonomiske konsekvenser.

Situasjonen for Oslo er kort sagt denne:

Oslos befolk­ning øker vold­somt, og veks­ten er hoved­sa­ke­lig inn­vand­rings­dre­vet. I pro­gno­sen for mid­dels befolk­nings­vekst utar­bei­det av Sta­tis­tisk Sen­tral­byrå (SSB) for­ven­tes antall inn­byg­gere i byen å være omtrent 800.000 i 2030. Nes­ten halv­par­ten av inn­byg­gerne i Oslo i 2040 vil være inn­vand­rere eller barn av to inn­vand­rede for­eldre, og rundt syv av ti av byens inn­vand­rer­be­folk­ning vil ha bak­grunn fra land uten for EU/EØS-området. Den enorme befolk­nings­veks­ten med­fø­rer det norske poli­ti­kere fore­trek­ker å kalle utford­rin­ger. Minst 200.000 nye bor­gere på bare 17 år kre­ver store inves­te­rin­ger i infra­struk­tur og offent­lige tje­nes­ter som sko­ler og helse­ve­sen og ikke minst: nye boliger.

I innlegget Høiredamer og realiteter svarer finansbyråden på tiltale.

Men gjør hun nå egentlig det?

Den opprinnelige kritikken gikk ut på at mens Vinje påberopte seg uvitenhet om at sta­ti­stik­ken viser at sta­dig flere etniske nord­menn flyt­ter ut av byen, mens inn­vand­rere flyt­ter inn, svarte Solli, konfrontert med samme type statistikker og rapporter, lalleglad med tro, håp og kjærlighet.

Først gjør Vinje oppmerksom på at hun ikke kjenner seg igjen i beskrivelsen at hun «ikke kjenner til sammenhengen mellom skatteinntekter og utgifter knyttet til ulike befolkningsgrupper».

Vel, i så fall er det håpe at finansbyråden tenker seg bedre om neste gang Finansavisen spør:

Sta­ti­stik­ken viser at sta­dig flere nord­menn flyt­ter ut av byen, mens inn­vand­rerne flyt­ter inn?

– Den statistikken kjenner jeg ikke. For meg er det viktig å få frem at det beste vi kan gjøre er å satse på en god skole som gir alle mulighet til å delta i samfunnet (Kristin Vinje til Finansavisen 3. juni 2011).

– En av de største utfordringene Oslo står overfor er den sterke befolkningsveksten, og det er ikke ukjent for meg at veksten i stor grad skyldes innvandring fra utlandet. Men, det er heller ingen enkel øvelse å svare på spørsmålet om hvorvidt innvandring er lønnsomt eller ikke, hevder Vinje.

Jo, det er det faktisk, men denne kunnskapen forutsetter naturligvis at man faktisk leser de statistikkene og rapportene som vedrører byen man skal styre.

SSB peker på det faktum at vår velferdsstat som sådan ikke er bærekraftig, og et av de spørsmål SSB har stilt seg, er om innvandring vil gjøre det lettere eller vanskeligere å løse disse finansieringsutfordringene. Konklusjonen er at vi ikke vet sikkert om innvandringen vil endre bildet til det bedre eller verre, fordi det er avhengig av blant annet hvor mye innvandrerne arbeider og hva slags arbeid de utfører.

Med alt det materialet som foreligger i dag, så vet de fleste som har tatt seg tid til å lese at innvandringen så godt som sikkert vil endre bildet til det verre. Det er riktig at dagens velferdsstat er et underskuddsprosjekt og at den må reformeres, men problemet blir kraftig forsterket av den massive tilflyttingen av særlig ikke-vestlige innvandrere til Oslo. Dette ville byråden visst hvis hun f.eks. hadde lest SSBs rapport Unge med innvandrerbakgrunn i arbeid og utdanning 2010, hvor det klart fremgår at 2.gene­ra­sjon ikke-vestlige innvandrere er bety­de­lig mindre yrkes­ak­tive enn majo­ri­te­ten. Dette betyr høyere sosialutgifter og lavere skattetilgang.

Så hvorfor ser finansbyråden så positivt på den eksplosive, hovedsakelig innvandringsdrevne veksten i Oslo?

Mye tyder på at det er fordi Vinje har samme oppfatning som partikollega Berit Solli:

– Gjeldsgraden øker fremover, og det er bekymringsfullt, men vi kan håndtere den, sier finansbyråd Kristin Vinje fra Høyre. Hun understreker at byrådet ser på befolkningsveksten som positiv.

– Det er flott at det kommer flere mennesker til Oslo. Det betyr at byen er attraktiv. (Finansavisen 3. juni 2011)

Man kan jo undres hvordan Vinjes positive holdning er mulig stilt overfor realitetene og fremtidsutsiktene til byen hun administerer? Det er nok fordi Høyres bystyre og finansbyråd i 2011 ikke visste og heller ikke ville vite:

Byrådet har ikke gjort noen vurdering av skatteevnen til de nye innbyggerne, og det er heller ikke aktuelt å gjøre en slik beregning. (Finansavisen 3. juni 2011).

Men hun og resten av byrådet kunne ha visst og de burde ha visst, all den stund det er de som styrer butikken.

– Det er liten forskjell på etterkommere under 25 år med ikke-vestlig bakgrunn og majoritetsbefolkningen når det gjelder andel i utdanning og arbeid, mener Vinje. Men det er ikke så rart, med tanke på at det er en betydelig overrepresentasjon av personer i den aldersgruppen hvor de fleste normalt går på videregående skole. Når 2. generasjon har rundet 30 år, og denne statistiske effekten er borte, har den en adferd som ligger nærmere foreldregenerasjonens enn majoritetsbefolkningens.

Det er naturligvis lett å være positiv når man foretrekker lykkelig uvitenhet om de faktiske forhold. Og kanskje mente Vinje – til tross for alle statistikker og rapporter som peker i stikk motsatt retning – at hun hadde gode, for oss andre ukjente, grunner til å være optimistisk i 2011? I så fall burde hun ha revurdert sin holdning straks summen av alle tilgjengelige tall ble fremlagt i februar i år.

På opp­drag fra Oslo kom­mune har nemlig kon­su­lent­sel­ska­pet Agenda Kau­pang – spe­sia­lister på sam­funns­ana­lyse – utre­det befolk­nings­veks­tens økono­miske kon­se­kven­ser i tiden frem mot 2030. Utred­nin­gen, som mer eller mindre er en sam­men­fat­ning av de siste årenes rap­por­ter om Oslos befolk­nings­vekst og økonomi, og kon­klu­de­rer med at det totale inves­te­rings­be­ho­vet ved en ­vekst i tråd med SSBs middel-alternativ, som altså er bety­de­lig lavere enn den reelle befolk­nings­veks­ten de siste fem årene, vil beløpe seg til ca. 130 mil­li­ar­der kro­ner frem til år 2030. Kom­mu­nens låne­gjeld vil med det øke fra 20.000 kro­ner til 107.000 kro­ner pr. inn­byg­ger de neste syt­ten årene. Hva de årlige netto drifts­ut­gif­tene angår, har man bereg­net at de vil øke med 11 mil­li­ar­der kro­ner i tiden frem til 2030 i fra­vær av tiltak.

Med så stor til­flyt­ting skulle man kan­skje tro at det enkelt ville la seg finan­siere av økt skatte­til­gang, men på grunn av hvem som flyt­ter til og hvem som flyt­ter fra, vil Oslo kom­mu­nes skatte­inn­tek­ter sannsynligvis bli mindre, sam­ti­dig som sosial­bud­sjet­tet vil øke:

En stor del av veks­ten i Oslo skyl­des til­flyt­ting fra utlan­det. I for­bin­delse med et pro­sjekt for Barne-, likestillings- og inklu­de­rings­de­par­te­men­tet om kom­mu­ne­nes sam­lede inn­tek­ter og utgif­ter for per­soner som utlø­ser inte­gre­rings­til­skudd gjordeSSB kjø­rin­ger som viste skatte­inn­gan­gen for disse per­sonene. Skatte­inn­tek­tene ble bereg­net i for­hold til år etter boset­ting. Resul­ta­tet viste svært lav skatte­inn­gang alle de fem årene integreringstilskuddet varer.

Skatte­inn­tek­tene går altså ned og sosial­ut­gif­tene opp, fordi inn­vand­rere jevnt over har lavere inn­tekt og er større for­bru­kere av trygde­ytel­ser – akkurat slik Brochmann-utvalget påpekte i 2011.

Det er nettopp Agenda Kaupangs rapport som var utgangspunktet for vår kritikk av finansbyråd Vinje og partifellen Berit Solli, men skal man dømme etter finansbyrådens blogginnlegg har hun enda ikke satt seg inn i rapporten kommunen hun styrer har bestilt og betalt for.

Problemet forsterkes for øvrig av at mens ikke-vestlige innvandrere flytter til Oslo, er det andre som flytter ut. De siste årene har flyttemønsteret i Oslo (tabell 07210 i SSBs statistikkbank) sett slik ut:

Innenlandsk nettoinnflytting til Oslo 2008 2009 2010 2011
Innvandrerbakgrunn 513 31 250 328
Øvrig befolkning -804 -651 -1216 -745

innenlandsk-nettoflytting-til-oslo-etter-innvandrerkategori-2008-2011

Flyttetallene for majoritetsbefolkningen i Oslo er mao negative. Det betyr at det er flere etniske nordmenn som flytter fra Oslo enn til Oslo. Det har ikke alltid vært slik. Så sent som i 2006 var det et solid innenlandsk flytteoverskudd til hovedstaden. Og for ordens skyld: det er overveiende familier med små barn som flytter ut. Altså fremtiden.

SSBs tall for innenlandsk flytting i 2012 kommer for øvrig ikke før i mai, men det er lite som tyder på at de vil by på de helt store overraskelsene.

I mellomtiden kan vi trøste oss med at utenlandsinnvandringen til Oslo gikk litt ned i 2012. Til gjengjeld vet vi at mens arbeidsinnvandringen gikk litt ned i 2012, ønsker finansbyråd Kristin Vinje og Høyre at den skal opp igjen:

Høyre går også i sitt programforslag inn for å gjøre det lettere med arbeidsinnvandring, og slår fast at det alltid skal lønne seg å være i jobb.

Den nye rapporten fra SSB om befolk­nings­vekst og -end­rin­ger for 2012 viser da også at veks­ten i Norge fort­satt er his­to­risk høy. Vi er nå det lan­det i Europa hvor befolk­nin­gen vokser ras­kest og den rekord­høye befolk­nings­veks­ten er hoved­sa­ke­lig inn­vand­rings­dre­vet. Antal­let inn­vand­rere i 2012 til­sva­rer hele folke­tal­let i Drammen. I 2012 kom det 78.570 inn­vand­rere, mens det ble født 60.255 i lan­det. Inn­vand­rin­gen over­sti­ger der­med fød­sels­tal­lene med 18.315 per­soner, noe som til­sva­rer 1,3 inn­vand­rer per fødte barn. Inn­vand­rin­gen fra Europa har gått noe ned, mens inn­vand­rin­gen fra Afrika har gått opp. Mens netto­inn­vand­rin­gen fra Sve­rige ble hal­vert fra 2.800 per­soner i 2011 til 1.100 i 2012, har netto­inn­vand­rin­gen fra Soma­lia nær dob­let seg, fra 1.450 i 2011 til 3.400 i 2012. Netto­inn­vand­rin­gen av ikke-europeiske stats­bor­gere økte med 35 pro­sent, fra 13.200 i 2011 til 17.800.

Vinje fortsetter:

Det er altså ikke slik at jeg lukker øynene eller later som om innvandring ikke byr på utfordringer. Vi står overfor mange utfordringer, både nasjonalt og i Oslo, men jeg mener det er viktig å søke kunnskap, forsøke å se sammenhenger og sette inn tiltak der vi mener de virker best.

Det er en god idè å søke kunnskap, så det er det all grunn til oppmuntre til. Men det holder ikke å bare lese rapportene fra f.eks. Brochmann-utvalget og Agenda Kaupang – eller regjeringens Perspektivmelding, for den saks skyld – man må også forstå hva man faktisk leser. Og når man gjør det, vil enhver skjønne at Kristin Vinjes, Berit Sollis og Høyres byråds optimisme er fullstendig grunnløs og mer basert på lyserosa fremtidsdrømmer enn realitetene på bakken.

Nå skal det sies at Vinje og trosfeller bare er kommunalpolitikere og dermed ikke ansvarlige for den nasjonale innvandringspolitikken, men partiet de representerer søker regjeringsmakt ved høstens valg og da må de kunne forventes å ta ansvar for utviklingen, for Oslo såvel som resten av landet.

I finansbyråd Kristin Vinjes substansløse svar er det imidlertid ingen ting som tyder på at Oslo Høyres politikere er seg dette ansvaret bevisst.