Kommentar

Oslos befolkning øker raskt, og har i løpet av de ti siste årene steget fra litt over 500.000 til noe over 600.000 – dvs. med en femtedel, eller tjue prosent. I prognosen for middels befolkningsvekst utarbeidet av Statistisk Sentralbyrå (SSB) antas denne veksten å avta en smule, slik at antall innbyggere i hovedstaden forventes å være om lag 800.000 i 2030.

befolkningsutvikling-oslo

Fra et barn blir født i Oslo i dag til det når myndighetsalder vil altså byens befolkning øke med ca. en tredjedel – i all hovedsak innvandringsdrevet. I øyeblikket består Oslos innvandrerbefolkning av ca. 180.000 personer, hvorav to tredjedeler er ikke-vestlige.

innvandrerbefolkningen-i-oslo

Det har med tiden sneket seg inn en forståelse av at disse demografiske realitetene vil medføre store politiske, sosiale og økonomiske konsekvenser for byen, foruten at selve bybildet endres i takt med den voksende folketettheten, samt de utbyggingene som er nødvendige for å møte befolkningsveksten.

Noen sosiale konsekvenser er svært iøynefallende, de økonomiske konsekvensene er det ikke umiddelbart i samme grad. Ei heller er de helt enkle å estimere.

Oslo kommune har derfor bedt konsulentselskapet Agenda Kaupang, som er spesialist på samfunnsanalyse, om å utrede befolkningsvekstens økonomiske konsekvenser i tiden frem mot 2030. Utredningen ble nylig offentliggjort på kommunens nettsider, og den er overraskende konkret i sine konklusjoner.

Konsulentselskapets rapport fremhever at det vil bli stort behov for investeringer, hvilket er nokså opplagt med tanke på at kapasiteten er sprengt i skolene, barnehagene, eldreomsorgen og den offentlige transporten. Det er ikke bare behov for nybygg. Kommunen har nemlig et stort vedlikeholdsetterslep på den offentlige infrastrukturen, som bare for barnehagenes vedkommende utgjør over en milliard kroner. Faktisk var 19 barnehager i 2011 i så dårlig stand at de risikerte å måtte rives. For vei og bane er etterslepet på 8 milliarder kroner.

Samtidig går skatteinntektene ned og sosialutgiftene opp fordi innvandrere jevnt over har lavere inntekt og er større forbrukere av trygdeytelser, men også fordi pensjonskostnadene øker og det blir færre velstående eldre skattebetalere. Fremfor alt er det driften av kommunale tjenester som veier tyngst økonomisk. Hva vil det f.eks. koste å skaffe barnehagene tilstrekkelig kompetent bemanning? Spørsmålet er om det i det hele tatt kan la seg gjøre, gitt at utgiftene til offentlige tjenester etter alt å dømme må kuttes for å kunne betjene gjelden som tas opp for å finansiere de nødvendige investeringene. Hva betyr det for skolene, hvor man har lovpålagte tilbud som ikke kan kuttes, som spesialundervisning?

I rapporten er man kommet til at det totale investeringsbehovet ved en befolkningsvekst i tråd med SSBs middel-alternativ, som altså er betydelig lavere enn den reelle befolkningsveksten de siste fem årene, vil beløpe seg til ca. 130 milliarder kroner frem til år 2030 (jf. rapporten side 33). Det er for sammenligningens skyld noe over fem prosent av Norges oljeoppblåste bruttonasjonalprodukt (BNP). Kommunens lånegjeld vil med det øke fra 20.000 kroner til 107.000 kroner pr. innbygger de neste sytten årene. Hva de årlige netto driftsutgiftene angår, har man beregnet at de vil øke med 11 milliarder kroner i tiden frem til 2030 (jf. rapportens side 27) i fravær av tiltak.

Dette er ikke holdbart, og det er derfor ingen bønn: Utgiftsnivået pr. innbygger må ned. Rapporten antyder at det totale utgiftsnivået i tråd med kommunens budsjettforslag vil måtte reduseres med 2 milliarder innen 2016, eller noe over tre tusen kroner pr. innbygger. Resultatet vil kunne beskues av enhver, og det blir ikke nødvendigvis noe hyggelig syn.

Som de fleste andre offentlige utredninger, er også denne rapporten kledelig unnvikende hva angår den direkte sammenhengen mellom innvandring og svekkede finanser. Blant vedleggene på de siste sidene finnes det imidlertid en drøftelse som nærmer seg problemstillingen:

En stor del av veksten i Oslo skyldes tilflytting fra utlandet. I forbindelse med et prosjekt for Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet om kommunenes samlede inntekter og utgifter for personer som utløser integreringstilskudd gjorde SSB kjøringer som viste skatteinngangen for disse personene. Skatteinntektene ble beregnet i forhold til år etter bosetting. Resultatet viste svært lav skatteinngang alle de fem årene integreringstilskuddet varer.

Hit, men ikke lenger:

I prinsippet kunne man kanskje ha fått utarbeidet statistikk av skatteinngangen for ulike befolkningsgrupper. Det ligger utenfor rammen for denne analysen.

Det hele er utvilsomt en særdeles varm potet i Oslo rådhus. Saken er altså den at det knapt er noen Oslo-politikere som ønsker å se disse tallene, for de ville avstedkomme en debatt som ingen ønsker. De som lager utredninger til kommunen, tar hintet: De leverer da heller ikke varer som ikke er bestilt.

Den innvandrings-galimatias som pågår i hovedstaden, vil altså skape finansielle rystelser som er målbare på nasjonaløkonomisk skala, men man unnlater nær sagt for enhver pris å drøfte temaet i sin fulle bredde. Det er vanvittig.