Mens andre deltar i innvandringsdebatt under overskriften «Ser at enkelte hevder det foregår ‘white flight’ fra Oslo – folk flytter ut av byen. Tradisjonelt har Oslo tiltrukket seg folk. Er dette i endring? Noen som vet om det finnes seriøse målinger på dette?», og legger frem statistikk, rapporter og annet relevant materiale, stiller leder for Oslo Høyres Kvinneforum, Berit Solli, med humor og gladnyheten om Richard Floridas forskningsfunn fra USA.

Den humoristiske settingen er denne:

Har du hørt den om Oslos befolk­ning som øker vold­somt, og veks­ten som hoved­sa­ke­lig er inn­vand­rings­dre­vet? Ifølge Statistisk sentralbyrås (SSB) midtalternativ fo­rventes antall inn­byg­gere i byen å være omtrent 800.000 i 2030. Nes­ten halv­par­ten av inn­byg­gerne i Oslo i 2040 vil være inn­vand­rere eller barn av to inn­vand­rede for­eldre, og rundt syv av ti av byens inn­vandrer­befolkning vil ha bak­grunn fra land uten for EU/EØS-området. Minst 200.000 nye bor­gere på bare 17 år kre­ver store inves­te­rin­ger i infra­struk­tur og offent­lige tje­nes­ter som sko­ler og helse­ve­sen – og ikke minst: nye boliger. Samtidig viser Statistisk sentralbyrås rap­port Unge med inn­vand­rer­bak­grunn i arbeid og utdan­ning 2010 at det klart frem­går at 2. gene­ra­sjon ikke-vestlige inn­vand­rere er bety­de­lig mindre yrkes­ak­tive enn majo­ri­te­ten. Dette betyr høy­ere sosial­ut­gif­ter og lavere skattetilgang.

Ha ha, er ikke dette morsomt, kanskje?

Om du ikke ler ennå, så vil du nok gjøre det når du får med deg resten av poenget:

Noen i Oslo kommune har tydeligvis sett hvor det bærer og derfor bestilt en utredning fra kon­su­lent­sel­ska­pet Agenda Kau­pang – spe­sia­lister på sam­funns­ana­lyse – om befolk­nings­veks­tens økono­miske kon­se­kven­ser i tiden frem mot 2030. Det er skikkelig gøyal lesning. For utred­nin­gen, som mer eller mindre er en sam­men­fat­ning av de siste årenes rap­por­ter om Oslos befolk­nings­vekst og økonomi, kon­klu­de­rer med at det totale inves­te­rings­be­ho­vet ved en ­vekst i tråd med SSBs middel-alternativ, som altså er bety­de­lig lavere enn den reelle befolk­nings­veks­ten de siste fem årene, vil beløpe seg til ca. 130 mil­li­ar­der kro­ner frem til år 2030. Kom­mu­nens låne­gjeld vil med det øke fra 20.000 kro­ner til 107.000 kro­ner pr. inn­byg­ger de neste syt­ten årene. Hva de årlige netto drifts­ut­gif­tene angår, har man bereg­net at de vil øke med 11 mil­li­ar­der kro­ner i tiden frem til 2030 i fra­vær av tiltak.

Med så stor til­flyt­ting skulle man kan­skje tro at det enkelt ville la seg finan­siere av økt skatte­til­gang, men på grunn av hvem som flyt­ter til og hvem som flyt­ter fra, vil Oslo kom­mu­nes skatte­inn­tek­ter sann­syn­lig­vis bli mindre, sam­ti­dig som sosial­bud­sjet­tet vil øke:

En stor del av veks­ten i Oslo skyl­des til­flyt­ting fra utlan­det. I for­bin­delse med et pro­sjekt for Barne-, likestillings- og inklu­de­rings­de­par­te­men­tet om kom­mu­ne­nes sam­lede inn­tek­ter og utgif­ter for per­soner som utlø­ser inte­gre­rings­til­skudd gjor­de SSB kjø­rin­ger som viste skatte­inn­gan­gen for disse per­sonene. Skatte­inn­tek­tene ble bereg­net i for­hold til år etter boset­ting. Resul­ta­tet viste svært lav skatte­inn­gang alle de fem årene integreringstilskuddet varer.

Skatte­inn­tek­tene går altså ned og sosial­ut­gif­tene opp, fordi inn­vand­rere jevnt over har lavere inn­tekt og er større for­bru­kere av trygde­ytel­ser – akku­rat slik Brochmann-utvalget påpekte i 2011.

Dette må da være de morsomste fremtidsutsiktene for Oslo siden 1349?

Hvis du ikke ler så du faller av stolen nå, så er det sannsynligvis fordi du ikke eier humor. Sånn som leder i Oslo Høyres Kvinneforum, Berit Solli, gjør:

Jeg følte det som om Ørjasæter hadde et sort-hvitt-bilde av Høyre-kvinner som hun trengte å få projisert på noen. Det var som om hun satt i mørket bak en fremviser, og plutselig lyste ut sort-hvitt-bilder av sine indre demoner, og brukte meg som lerret. Hun og nettstedet document.no hadde dratt sammen sitater fra meg og fra finansbyråd Kristin Vinje. De løsrev sitater fra humoristiske debatter på Facebook for et år siden, gamle blogginnlegg m.m. for å få en historie til å passe.

Berit Sollis personlige forestillinger om Elin Ørjasæters indre demoner til side: Den humoristiske debatten – ikke i flertall – Solli refererer til, dreide seg om Oslos fremstidsutsikter, jf. alt det ovenstående, og dette tatt i betraktning var den ikke spesielt preget av latter og moro. Bortsett fra for Solli selv, da – hvilket hennes humoristiske svar på flere innlegg med statistikker og utredningen tydelig viser:

Det skal innrømmes at det ble en noe lattermild stemning av Sollis innlegg, men den gikk nok mer på innleggets opphavskvinne enn på debattens tema. Du vet; sånne tilfeller hvor du ler av, ikke med. Da flere, stadig uhumoristiske faktaopplysninger ble lagt frem og Solli ble avkrevd litt mindre flåsete svar, syntes muligens Solli at debatten ble så antihumoristisk at hun tok med seg humoren sin og forsvant.

Ikke så rart, kanskje, for ultrakjedelige faktaopplysninger er selvsagt ikke noe for helt ueksalterte, ikke-overspente Høyre-kvinner. Statistisk sentralbyrå, Agenda Kaupangs utredning, Brochmann-utvalget osv. er jo bare latterlig oppkok alt sammen. Så teit at Solli – hvis bloggpost ikke handler om henne selv, slik som teite Elin Ørjasæters gjør – måtte le litt for seg selv:

På document.no, som Ørjasæter hadde kokt sitt oppkok på, synliggjøres mye raseri mot innvandring. Jeg skjønte på deres debatter at de var sinte på Høyre for alt fra stigende boligpriser, til at det blir bygget nye boliger i Oslo, utbygging av havnen, privatskoler, velferdssystemet, EU/EØS, politikere generelt osv. Felles for alle temaene synes å være at det er innvandrernes feil.

Eksaltert?

Min første tanke var at nå var det bare å ta det rolig. Ikke svare fort på nettet, men snakke med folk, sortere hva debatten egentlig handler om, skrive ut følelser med penn og papir som aldri skal publiseres, og puste med magen. Deretter slo jeg opp «eksaltert». Det betyr oppspilt eller overspent. Jeg lo litt for meg selv, for akkurat overspent tror jeg ingen andre enn Ørjasæter vil beskrive meg som.

Imens forsvarte Høyre-folk meg på sosiale medier. Ørjasæter måtte innrømme at hun ikke kjente meg, og så erklærte hun at hun selv hadde måttet tåle verre utskjelling. Dermed fikk jeg i hvert fall bekreftet at bloggposten hennes først og fremst handlet om Ørjasæter selv.

Litt på sidelinjen, folkens, men når vi først er inne på det, vil jeg gjerne benytte anledningen til å gjøre oppmerksom på at alle som kjenner meg – og da særlig moren min – synes at jeg er skikkelig ålreit og avbalansert.

Men i motsetning til Ørjasæter – og oss, får vi formode – finnes ikke Berit Solli usaklig, så hun lette med lys og lykte etter noe saklig i Ørjasæters usaklige tekst (basert på våre usaklige usakligheter) som hun kunne adressere. Og det har hun så gjort på saklig vis for oss alle å se i bloggposten Ørjas og Florida på hjemmesiden Berit’s Blogg.

Og kan det på noen måte bli mer saklig enn å mane frem indre lysbilder av Ørjasæter som plages av demoner mens vi på document rører om i oppkoket i heksekjelen vår? Det måtte i så fall være en aldri så liten lyseblå løgn:

Alt Ørjasæter og document.no siterer meg på innen innvandring, har handlet om Florida og høykompetent arbeidskraft.

Den aktuelle debatten ligger imidlertid her, og som alle – muligens med unntak av lederen for Oslo Høyres Kvinneforum – kan se, så gjorde den ikke det. Det var bare Berit Solli som kom trekkende med Richard Floridas optimistiske forskning om kreative klasser – i USA, vel å merke – da hun ikke kunne svare for seg om alle de dokumenterbare, økonomiske så vel som andre fakta som er av største begredelige viktighet for byen partiet hennes styrer. Alle statistikkene, tallene og rapportene – ikke å forglemme den anerkjente Robert Putnams samfunnsforskning, som viser det motsatte av Floridas – som hittil er fremlagt, viser at om enn Floridas teori kan ha noe for seg for USAs vedkommende, så er det samme ikke tilfelle for Oslo og omland. Det innrømmer hun til og med selv:

Mens Vinje tar økonomien, kan jeg redegjøre for Richard Floridas teorier om hva som gjør byer interessante for høykompetent arbeidskraft. Dette er en helt annen innvandring enn Ørjasæter og document.no pleier å være bekymret for.

Denne bekymringen skyldes da også at det nettopp ikke er Sollis «helt annen innvandring» som finner sted i Oslo, hvilket var tema for den påstått humoristiske debatten.

Likevel klamrer altså Oslo Høyres Kvinneforums leder seg til Floridas forskning på en annen type innvandring enn den som faktisk pågår, og legger det frem som en slags faktaopplysning. Og når hun får kvalifisert motbør i form av solid dokumentasjon og øvrig materiale – ja, da går hun rett på person og later ellers som om det hele var en humoristisk tøysedebatt. Det var den ikke, i hvert fall ikke før Solli rotet seg inn i den iført Richard Florida som en heller slunken redningsvest.

Så havner det kvitrende våset på trykk, og i stedet for å innrømme sin manglende evne til å forholde seg til fakta hun ikke liker, hevder Solli at det dreide seg om et forsøk på humor og at problemet ellers er den rasende Ørjasæter, som sitter i mørket og diller med demoner og en document-skribent som angivelig er sint på Høyre. Det er for øvrig et alt vanligere fenomen: Mens vi mer pessimistiske diskuterer ut fra tilgjengelig, dokumenterbart materiale, foretrekker innvandringsliberalere som Solli å snakke vidløftig om hvordan alt kunne ha vært eller burde fungert i en alternativ virkelighet.

Ja ja, om ikke annet kan vi i alle fall konstatere at Oslo Høyres Berit Solli gjør sitt beste for at omgivelsene skal få øye på den egentlige vitsen her. Dessverre er den ikke spesielt morsom, den heller.