Per-Willy Amundsen (Frp) utfordret justisminister Monica Mæland (H) om gruppevoldtektssaken fra Furuset i Stortinget i dag: – Mener justisministeren at vi kan være bekjent av en så lav straffeutmåling i Norge? Den tidligere justisministeren var også opptatt av hemmeligholdet rundt rettssaken, og at den knapt har vært omtalt av andre medier enn Document. (Skjermdumper, Stortinget)

Per-Willy Amundsen gikk kraftig ut mot dommen i gruppevoldtektssaken fra Groruddalen i Stortinget i dag: – Straffeutmålingen er nesten så man ikke tror det er mulig.

Amundsen (Frp) viste til dommen som falt i forrige uke, hvor tre unge menn fikk samfunnsstraff og tre andre fikk 60 dagers fengsel og samfunnsstraff for gruppevoldtekt av 15-årige «Beate» på Furuset i Oslo.

– Mener justisministeren at vi kan være bekjent av en så lav straffeutmåling i Norge? spurte Amundsen blant annet.

Den tidligere justisministeren ville også vite om den nåværende ville begrense rettens mulighet til å innføre referatforbud, med henvisning til de lukkede dørene og det svært omfattende referatforbudet i gruppevoldtektssaken.

Grove integritetskrenkelser

Det var da Stortinget diskuterte et representantforslag fra Frps Per-Willy Amundsen og Sylvi Listhaug om skjerpet straff ved gjentatte grove integritetskrenkelser, at Amundsen flere ganger viste til dommen fra Oslo tingrett som eksempel.

Debatten gjaldt også flere forslag om økt strafferamme. Amundsen viste til Arild Grande (Ap) som i saken som ble diskutert like før forslaget fra Listhaug og Amundsen etterlyste strengere straffer, eller strengere reaksjoner, som han kalte det, for arbeidslivskriminalitet og økonomisk kriminalitet.

– Han kan godt mene det, men Norge er altså det landet, og nå skal jeg provosere litt, herr president; Norge er det landet hvor du kan få lavere straff for å gruppevoldta et barn enn du får for arbeidslivskriminalitet. Så jeg utfordrer representanten Grande til å bli sittende, og delta i diskusjonen om alvorlige straffesaker, for der er det litt andre forhold, oppfordret Frps justispolitiske talsmann.

Ap: – Avviser ikke straffeskjerpelser

Martin Henriksen (Ap) påpekte at det kun var Frps representanter i komiteen som støttet forslaget, et forslag som forøvrig også ble fremmet av Høyre/Frp-regjeringen i 2016, og nedstemt i 2017.

Henriksen la vekt på at Ap mener at alvorlige lovbrudd skal straffes hardt, og ikke ville avvise straffeskjerpelser – dersom det har effekt, som han sa. Men han mente det i så fall ville kreve en grundig runde med utredning og høringer.

– Det er viktigere å få saker for retten, gjerningsmennene dømt, og trygge rettssikkerheten til ofrene, enn å fremme forslag som har en uklar effekt på antallet grove integritetskrenkelser, sa Henriksen.

Høyres Ingunn Foss sa at partiet støtter intensjonen i Frps forslag.

– Høyre er enig i at det i mange av disse tilfellene [hvor det gis strafferabatt, red. anm.] kan oppfattes som at straffen er for lav, og i strid med allmenn rettsoppfatning. Det kan fremstå som betenkelig at ett drap har samme strafferamme som flere drap.

Men regjeringsplattformen åpner ikke for endringer nå, sa Foss.

– Ikke til å tro

Per-Willy Amundsen viste igjen til straffeutmålingen i voldtektssaken fra Furuset:

– Nylig falt det en dom i Oslo tingrett der seks unge menn ble dømt for å ha gruppevoldtatt et barn på femten år. For å ha holdt henne nede mens de voldtok henne, ved to anledninger, og fremsatte trusler om drap. Alt dette ble de dømt for i Oslo tingrett. Dommen er ikke rettskraftig. Men straffeutmålingen er nesten så man ikke kan tro det er mulig. For disse svært alvorlige lovbruddene fikk disse seks unge personene dommer fra 420 timers samfunnstjeneste til 60 dagers fengsel. Det er straffenivået i Norge anno 2021. Det er realitetene der ute. Jeg tar ikke stilling til denne enkeltdommen, men jeg mener det må være mulig å reise problemet, om man finner det rimelig at et barn, at en så alvorlig kriminalietet som dette, kan få så lav straffeutmåling. Absolutt ikke, dersom Fremskrittspartiet får lov å bestemme. Vi er veldig tydelig på at vi skjerper straffene, og vi vil øke maksstraffen betydelig – til 50 års fengsel.

– Det dokumentet som ligger på bordet i dag, er en relativt forsiktig endring. Men selv dét forlaget er det ingen andre enn Frp som støtter, sa Amundsen, og fortsatte:

– Det betyr at man aksepterer det straffenivået som man ser resultatet av i Oslo tingrett. Det betyr at man ikke har et straffenivå som folk flest oppfatter som rettferdig og riktig. Det er alvorlig, og det bidrar kun til å skape mistillit til rettsstaten.

SV: – Ideologisk korstog

Petter Eide (SV) mente at Frp var ute på et «ideologisk korstog», hvor den grunnleggende ideen var at jo strengere straff, jo mindre kriminalitet blir det. Det er ingen automatisk sammenheng, mente Eide, og sa at dette var «mye mer komplekst». Årsakene til kriminalitet er «svært, svært sammensatt», sa han.

SVs mann i justiskomiteen påpekte at mye kriminalitet begås i rus, og mente at gjerningspersonene da som regel ikke reflekterer over straffenivået. Eide var også opptatt av sosiale forhold, og sa at mange lovbrytere hadde vokst opp i fattigdom.

– Frp viser ingen interesse for å se på slike bakenforliggende forhold, sa Eide.

Utfordret justisministeren

I replikkordskiftet konfronterte Amundsen justisminister Mæland med straffenivået:

– Jeg har stor repekt for maktfordelingsprinsippet, at vi skiller mellom lovgivenede, utøvende og dømmende makt, men som en illustrasjon på norsk straffenivå, valgte jeg å vise til en veldig grov voldtektssak av et barn her i hovedstaden. Hvor gjerningspersonene – selvsagt fordi de er under 18 år, det er jo også en del av norsk lovgivning at er man under 18 får man strafferabatt for det også – men hvor man gjentatte ganger har voldtatt samme barnet, og får altså straff som varierer mellom 420 timer samfunnsstraff og 60 dagers fengsel.

– Den er ikke rettskraftig, og jeg forventer at den blir anket, men uavhengig av den saken: Mener justisministeren at vi kan være bekjent av en så lav straffeutmåling i Norge?

– Ser gjerne på straffenivået

Monica Mæland sa hun var åpen for å vurdere straffenivået, men:

– Jeg skal overhodet ikke kommentere noen enkeltsak. Det fins mange forferdelige historier om mennesker som blir utsatt for grove overgrep, og det må vi ta på alvor. Det må straffeloven bære preg av, og det må straffenivået bære preg av. Så viser representanten til at den antatte gjerningsperson i endel saker er under 18 år. Jeg er opptatt av at vi, i tillegg til å se på straffenivået, ser på innholdet i ungdomsstrafffen. I dag må man velge mellom ungdomsplan, som handler om å gi ungdommer arbeid og utdanning og mulighet for å reetablere seg – eller fengsel. Jeg tror en fleksibilitet her er veldig viktig, og vi har jo hatt på høring et forslag knyttet til dette. Generelt så ser vi gjerne på straffenivået, det har vi gjort fortløpende i åtte år, og det gjør vi gjerne også de neste åtte årene.

– Bundet av V og Krf

I sin replikk påpekte Amundsen at Høyre var enig med Frp sist det samme forslaget var oppe, men at man nå var bundet av samarbeidet med det han kalte «småpartian», altså Venstre og Kristelig Folkeparti, og derfor nå var ute av stand til å støtte det.

– Dersom det var mulig å finne et politisk flertall for forslaget som nå ligger på bordet, ville Høyre bidratt til det? spurte Amundsen.

Det ville ikke Mæland spekulere i, hun foretrakk å forholde seg til den eksisterende konstellasjonen. Hun mente Granavolden-plattformen på justisområdet var «veldig bra», selv om de ulike partiene i regjeringen nok kunne ha ulike synspunkter på noen saker.

– Vi forholder oss til den plattformen vi har, og ut over det kan jeg ikke spekulere, sa Mæland.

Document og referatforbudet

Amundsen viste til at gruppevoldtektssaken fra Furuset knapt nok har vært omtalt av norske medier:

– Det sier kanskje noe om norske medier: at de ikke interesserer seg for saker som dette. De eneste som har omtalt denne saken er Document, som er et alternativmedium, og som skrev om saken i flere runder. De ble pålagt referatforbud, og måtte trekke tilbake flere artikler som var publisert om den saken. Det fremstår for meg som svært problematisk at man ser ut til å ha en svært lav terskel for å bruke referatforbud, noe som betyr at offentligheten, media, journalister og så videre, ikke får like mye innsyn og mulighet til å skrive om det som er viktige politiske saker, nemlig straffenivået i Norge. Mener statsråden at man må begrense rettens mulighet til å innføre referatforbud?

Mæland:

– Jeg tror jeg må være fryktelig ærlig med representanten, og si at jeg mangler det faglige grunnlaget for å svare på spørsmålet. Jeg kjenner ikke saken, jeg kjenner ikke begrunnelsen, jeg kjenner ikke domstolens avgjørelse. Men det er jo slik at det er i denne salen man setter rammene for både straffeloven og straffeprosessloven, så man står fritt til å fremme forslag om dette, slik representanten jo også har gjort i dag, og så blir det jo en politisk vurdering. Når det gjelder å forvalte lovverket, så er det domstolen som skal gjøre det, med den begrunnelse de har, og det skal ikke vi andre mene noe om.

– Kjernen: Samfunnsstraff for voldtekt av barn

Lene Vågslid (Ap) var i sitt innlegg opptatt av kapasitetsproblemer hos både politiet, påtalemyndighet og i rettsvesenet. Amundsen var enig i dét.

– Men når en person får 420 timer samfunnsstraff for å ha voldtatt et barn! Det er kjernen i denne saken, ikke køer for domstolen. Da har vi ihvertfall plassert Arbeiderpartiet i dette landskapet, og forsåvidt alle de andre partiene, utenom Frp, for her står Frp trygt alene med at vi mener folk skal få en rettferdig straff når de begår straffbare handlinger. Og vi kan ikke ha et straffenivå som folk rett og slett ikke kan akseptere. For det er realiteten: folk synes straffenivået, særlig på saker som denne som jeg har brukt som eksempel, er for lavt, og det bør vi i denne salen ta inn over oss.

Det kan være mange grunner til kriminalitet, medgikk Amundsen, og viste til «de sosio-økonomiske forholdene som venstresiden ofte kommer trekkende med» i en visitt til SVs Petter Eide:

– Men en ting tror jeg vi kan være enige om, og det tror jeg til og med Eide kan være enig med meg i, at hvis du først sitter i fengsel, så får du ikke begått så mye ny kriminalitet før du slipper ut. Så du verner samfunnet, all den tiden de sitter i fengsel verner du samfunnet fra at de begår nye handlinger. Og da virker fengsel bedre enn noen timer samfunnsstraff, avsluttet Per-Willy Amundsen.

Kjøp Asle Tojes bok her! 

 

Kjøp Asle Tojes bok her! 

Mest lest

Les også