Nytt

Stortingsrepresentant Per-Willy Amundsen (Frp). Foto: Frp.

Per-Willy Amundsen er fornøyd med svaret han fikk fra justisministeren om «Berit». Han spør likevel: – Hva skjer i praksis?

Amundsen stilte forrige uke et spørsmål til justisminister Monica Mæland om «Berit» og hennes erfaringer etter å ha blitt anmeldt for hatefulle ytringer.

– Historien om Berit viser tydelig hvordan frykt for å anmelde personer med innvandrerbakgrunn kan svekke rettstilstanden i Norge. Det er svært alvorlig, skrev Frps justispolitiske talsmann blant annet.

Han tok utgangspunkt i Documents sak «Berit»s historie: Et inkompetent politi preget av systemisk anti-rasisme og fordommer mot nordmenn.

Amundsen mente Berits historie vitner om «at politiet prioriterer visse typer anklager, og tar noen borgere på større alvor enn andre. Dette bryter med prinsippet om likhet for loven, og gjør at det kan stilles spørsmål ved rettsstaten.»

Mæland fastslår i sitt svar til Amundsen at politi og påtalemyndighet må være objektive, uavhengige og upartiske når de følger opp anmeldelser.

– Usaklig forskjellsbehandling på grunnlag av nasjonalitet eller etnisk tilhørighet skal ikke skje, skriver Mæland.

Justisministeren om «Berit»: – Politiet skal ikke diskriminere på grunnlag av nasjonalitet eller etnisitet

– Vi er enige, men hva skjer i praksis?

– Justisministerens svar er forutsigbart, men viktig og prinsipielt. Hun er tydelig og prinsipiell. Jeg stiller meg hundre prosent bak hennes uttalelse, men det er forskjell mellom teori og praksis, og det er det jeg etterlyser her. Vi er skjønt enige i prinsippene, vi er skjønt enige i teorien, men hva skjer i praksis? Det er det spørsmålet jeg prøver å løfte frem, sier Amundsen til Document.

Amundsen sier det er viktig å formidle Berits erfaringer, «for hun er på ingen måte alene. Det er mange som henne. Berits erfaringer fortjener oppmerksomhet i offentligheten», sier stortingsrepresentanten, som selv har snakket med Berit.

– Jeg er veldig glad for at Document løfter frem hennes historie. I de store mediene er jo helt musestille, de omtaler ikke slike saker i det hele tatt.

– Finnes det en berøringsangst?

– Ja, åpenbart. Det er et ubehag knyttet til dette, jeg tror at mange kjenner på akkurat det. Det å bli stilt i en situasjon hvor noen peker på deg og kaller deg «rasist», det er noe folk frykter. Man frykter stigmaet. Det gjør at terskelen blir høyere for å gripe fatt i kriminalitet, bråk og uenighet som oppstår mellom etniske nordmenn og innvandrerbefolkningen.

Kritisk til «hatparagrafen»

Per-Willy Amundsen er kritisk til «hatparagrafen», straffelovens § 185, som han mener brukes «for alt den er verdt, både brukes og misbrukes, for å løfte frem egne interesser». Han viser til ressursene politiets «hatgruppe» har:

– De reagerer svært raskt – i sterk kontrast til Berit sine erfaringer.

Det er viktig å følge utviklingen og løfte bevisstheten rundt dette temaet, mener Amundsen.

– Nå har ihvertfall justisministeren blitt tvunget til å sette seg inn i det, og det er jeg glad for. Men jeg skulle ønske temaet fikk større oppmerksomhet i rikspressen.

 

Kjøp Prosessen mot Israel fra Document Forlag!

Les også