Mindreårige kan nærmest straffritt begå svært alvorlig kriminalitet, sier Per-Willy Amundsen i en kommentar til Oslo tingretts dom på 60 dagers fengsel for grov voldtekt.

– Det idømmes straffer som er totalt i strid med folks rettsoppfatning, mens Stortinget kun vil diskutere innsattes rettigheter. Det er ene og alene FrP som har oppmerksomhet og fokus på straff. Selv Høyre har bakket ut, sier leder av justiskomiteen Per-Willy Amundsen.

Strafferabatt: 96 prosent

Document fortalte i går om tingrettsdommer Åsa Bechs tilsynelatende frustrasjon over ikke å kunne idømme «Ahmed» mer enn 60 dagers fengsel og 420 timer samfunnsstraff for å ha voldtatt «Eline». I den nå rettskraftige dommen fra Oslo tingrett skriver hun at straffen ville vært fem år og to måneder ubetinget fengsel dersom Ahmed hadde vært over 18 år. På gjerningstidspunktet var han, ifølge dommen, 15 år og syv måneder.

62 måneder blir til 60 dager. Strafferabatten for «barnet» Ahmed er dermed på over 96 prosent.

Dommer Bech sender en beskjed til Stortinget, mener Amundsen: Personer under 18 år kan nærmest straffritt begå alvorlig kriminalitet.

– Det er verdt å merke seg når en dommer i Oslo tingrett henvender seg til landets lovgivende forsamling. Det er nesten så hun argumenterer for at gutten burde hatt strengere straff. Det er ganske oppsiktsvekkende, sier lederen av justiskomiteen.

Dagens straffelov gjør det umulig å gi Ahmed lengre fengselsstraff, skriver tingrettsdommer Bech i dommen:

Hvis loven hadde åpnet for at han kunne sonet lengre enn 60 dager fengsel, så skulle den ubetingede delen av straffen ha vært lengre. Det hadde også vært ønskelig at han kunne blitt idømt 1 år og 5 måneder betinget fengselsstraff etter samfunnsstraffen, men det er ikke mulig med dagens straffelov. Da må politikerne endre loven.

Debatt i Stortinget

Stortinget debatterte nylig et representantforslag fra SV om «bedre oppfølging av unge innsatte i fengsel», inkludert ytterligere oppmyking i straffereaksjoner overfor unge kriminelle. Fremskrittspartiets fraksjon i justiskomiteen, Per-Willy Amundsen og Tor Andre Johnsen, var sterkt kritiske til opptattheten av de kriminelles ve og vel.

– Hvor er fokuset på offeret? Det er ingen fokus på offeret, det er et ensidig fokus på de brutale, kyniske kriminelle som har ført til at andre kanskje har blitt skadet og lemlestet for livet, sa Tor Andre Johnsen.

Amundsen fulgte opp:

– Man snakker om at det er traumatiserende å sitte i fengsel. Det er mulig, det. Men det var en svært traumatiserende opplevelse for Eline, som ble voldtatt av Ahmed. Men det er ingen som snakker for Eline lenger. Det man er opptatt av, er Ahmed og hans soningsforhold de fattige 60 dagene han skal sitte i fengsel. Der er fokuset!

Det var andre gang Amundsen siterte fra dommen og Documents omtale av den fra Stortingets talerstol. Han gjorde det også under budsjettdebatten 15. desember.

– Dommeren kommer egentlig med en oppfordring til Stortinget. Det er den oppfordringen jeg har ønsket å videreformidle.

– Bech henvender seg direkte til Stortinget?

– Ja, jeg leser det slik, og det er verdt å merke seg når en dommer i Oslo tingrett henvender seg til landets lovgivende forsamling. Det er nesten så hun argumenterer for at gutten burde hatt strengere straff.

– Hvordan tolker du det dommeren skriver?

– Dette er en dommer som ser urettferdigheten. At Stortinget har gått altfor langt i å redusere straffene for mindreårige, til et nivå hvor det nærmest er straffrihet for personer under 18 år, nesten uavhengig av hvilken forbrytelse de har begått.

Svekkelse av straff som korrigering

Saken illustrerer et viktig samfunnsproblem, ifølge Amundsen.

– Over tid har man valgt å svekke straff som mulighet for å korrigere mennesker som trenger korrigering. Straff som reaksjon, og også som et uttrykk for rettferdighet.

Alle snakker om rehabilitering, at folk skal tilbake til samfunnet, men straff har også en selvstendig funksjon, påpeker den tidligere justisministeren.

– For det første handler det om å holde folk borte. Sitter du inne i ti år, har du ikke mulighet til å skade andre mennesker i den perioden. For det andre må det faktisk være sånn at folk må ta konsekvensene av det de har gjort. Og det er kanskje ikke alle mennesker som skal tilbake til samfunnet, det er ikke alle som passer inn. Dette vet vi av erfaring. Det finnes mennesker som opptrer så hensynsløst, som er så farlige, at de overhodet ikke har noen plass i samfunnet. Disse menneskene må vi verne oss mot. Dette handler om samfunnsvern, og det handler om vern for ofrene, som skal få slippe å møte disse personene på gaten igjen.

Det handler om det overordnede prinsipp om at frihet medfører ansvar, understreker Amundsen. Man må ta konsekvensene av sine handlinger.

– Det skal ikke være greit å sitte i fengsel! Det skal ikke idømmes straffer som er totalt i strid med folks alminnelige rettsoppfatning. Men det er dét som har skjedd, det er sånn det har blitt, og det har utviklet seg over tid. Og vi er altså der at Stortinget kun vil diskutere innsattes rettigheter! Det er ene og alene FrP som har oppmerksomhet og fokus på straff. Selv Høyre har jo bakket ut. Vi står alene. Det er egentlig opprørende. Jeg mener at dette er en funksjon av vår tid: at individet blir totalt uansvarliggjort.

«Støtende» å ikke gi fengselsstraff

Påtalemyndigheten ba om ungdomsstraff for Ahmed. Det avvises av Oslo tingrett ved dommer Åsa Bech.

Det [Ahmed] har gjort, er også for alvorlig til at det bare kan reageres med ungdomsstraff. Det vil virke støtende på allmennheten om han ikke skulle dømmes til fengselsstraff overhodet. Ungdomsstraff kan ikke kombineres med fengselsstraff.

Bech viser til at både forsvarer og aktor ønsket ungdomsstraff, og hun nærmest polemiserer mot aktor, statsadvokat Stein Vale, og forsvarer Kai Vaag:

Både aktor og forsvarer la til grunn at samfunnsstraff i praksis var mer tyngende for [Ahmed] enn ungdomsstraff, og derfor ønsket de ungdomsstraff. Det har de rett i, når en ungdomsstraff i praksis ville blitt uten reelt innhold. Lovgivers intensjon var at ungdomsstraff skulle være en tyngre straffereaksjon enn samfunnsstraff. For ungdommer som [Ahmed] stemmer ikke det med realiteten. Hvilket innhold ungdomsstraffen får, er blant annet avhengig av hvilket tilbud den enkelte kommune kan tilby. Det [Ahmed] blant annet kunne trengt, var samtaler om hvordan hans seksualitet har skadet andre. For at slike samtaler skal tilbys av det offentlige hjelpeapparatet, så stiller hjelpeapparatet krav om at personen selv innser at han trenger hjelp, og det gjør ikke [Ahmed].

– Misoppfatning av hva straff skal være

Bech går lenger, hun irettesetter aktor og forsvarer om hva som er meningen med straff.

Aktor og forsvarer argumenterte i retten for at det var viktig at straffen ikke la for mange begrensninger på hverdagen til [Ahmed]. Retten tillater seg å påpeke at det er et utrykk for en misoppfatning av hva en straff skal være. I Norge er det lang tradisjon for å anse straff som et onde, og det er meningen at straff skal føles som et onde. Denne regelen gjelder også når barn dømmes.

Amundsen reagerer på statsadvokatens standpunkt.

– Dette viser at påtalemyndigheten ikke gjør jobben sin. Deres jobb bør være å søke strengest mulig reaksjon fra samfunnets side. Aktor skal ivareta allmennhetens interesse, og derigjennom riktig straff. Men det er jo dommeren som er den voksne i rommet her.

– Og dommeren tar aktor i skole, hun belærer statsadvokaten om hvorfor vi straffer. Hva tenker du om det?

– Jeg tenker at det er en tydelig beskjed til Stortinget. Det er så utilslørt, det dommeren skriver. Du trenger ikke lese mellom linjene for å forstå at dommeren gjerne skulle idømt strengere straff. Men hun må forholde seg til linjene Stortinget har trukket opp som lovgiver. Hun utnytter sitt handlingsrom maksimalt, slik hun ser det.

Leverer stafettpinnen til Stortinget

– Dommeren gjør jobben sin, som er å dømme etter loven, og det betyr at hun må forholde seg til hva Stortinget vil.

– Så hun gir pinnen over til Stortinget?

Ja, og det var den pinnen jeg plukket opp og forsøkte å formidle til Stortinget. Jeg tror ikke at alle stortingsrepresentantene følger så nøye med på alle dommer fra Oslo tingrett, og det gjør heller ikke jeg, men heldigvis har vi Document, som er det eneste mediet i Norge som gjør en jobb på dette området.

 

Kjøp e-boken av Kent Andersen her!

 

Kjøp «Mesteren og Margarita» her!

 

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.