Øyvind Thuestad 
«Ahmed» slipper å sone én eneste dag i fengsel etter å ha voldtatt «Eline» (16). Han er dømt til 60 dagers fengsel for den grove voldtekten, men har fått innvilget hjemmesoning med fotlenke.
– Opprørende, sier lederen av justiskomiteen Per-Willy Amundsen, som vil fremme forslag om at reglene for hjemmesoning endres.
Det vakte oppsikt da Document i fjor høst kunne melde at Ahmed (ikke hans virkelige navn) fikk 60 dagers fengsel og 420 timers samfunnstjeneste for voldtekten mot Eline (ikke hennes virkelige navn). Ahmed, som hele tiden har nektet straffskyld, var 15 år og syv måneder på gjerningstidspunktet. Han er nå 17 og et halvt år.
Ahmed innvandret til Norge for rundt fem år siden. Han er afghansk statsborger.
Eline har fått livet snudd opp ned etter at hun ble voldtatt på det groveste ved en badeplass i Oslo en maikveld i 2021. Hun har siden vært tvangsinnlagt på psykiatriske sykehus flere ganger. Den svært skoleflinke jenta har utviklet en alvorlig psykisk sykdom og har måttet frasi seg skoleplassen sin, ifølge dommen fra Oslo tingrett.
Eline fryktet at hun skulle dø under overgrepet. Ahmed dunket hodet hennes i veggen og holdt kvelertak på henne så hun mistet pusten.
Document kan nå avsløre at Ahmed har fått innvilget søknad om soning med elektronisk kontroll (fotlenke) – til tross for at Kriminalomsorgen visste at han igjen er siktet for vold.
Ahmeds forsvarer Kai Vaag bekrefter overfor Document at hans klient er siktet for kroppsskade.
– Det er en voldssak, men han erkjenner ikke straffskyld, sier Vaag.
I reglene for soning med fotlenke er det satt noen eksplisitte begrensninger, blant annet skal personer som er dømt for seksuallovbrudd og visse kategorier vold, ikke få innvilget fotlenke-soning. Men det er gitt unntak for «barn», det vil si personer under 18 år.
Heller ikke domfelte som er siktet for nye straffbare forhold skal få sone med fotlenke, «med mindre det foreligger særlige grunner», som det heter i forskriften. Med særlige grunner menes for eksempel at domfelte er «mindreårig, soningsudyktig eller av hensyn til barnets beste.»
Ahmed er altså både dømt for seksuallovbrudd og siktet for ytterligere straffbare forhold. Men fordi han mangler noen måneder på å fylle 18 år, kunne Kriminalomsorgen i Buskerud likevel innvilge hjemmesoning med fotlenke.
Og den muligheten grep man. I et svarbrev til Ahmed 1. mars innvilges hjemmesoning med fotlenke:
Jeg har sett at du er dømt for et lovbrudd som i de fleste tilfeller utelukker straffegjennomføring med elektronisk kontroll. Vi har videre sett hen til at du er siktet for nye straffbare forhold som etter det opplyste fra politiet dreier seg om kroppsskade.
På bakgrunn av din unge alder har vi imidlertid gjort unntak fra ovennevnte hovedregel, i tillegg til at du er under 18 år, har vi lagt vekt på at livssituasjonen din taler sterkt imot å gjennomføre straffen i fengsel. Vi viser til at du er skoleelev […] hvor du får gode tilbakemeldinger på din adferd og fungering. Du oppfattes å være i et godt miljø og fremstår motivert til å fortsette skolegangen og utdanne deg innen tømrerfaget […]
Vi legger til grunn at gjennomføringen av straffen med elektronisk kontroll vil kunne sikre en positiv utvikling og motvirke ny kriminalitet.
Soning med fotlenke krever at man oppholder seg i boligen sin «til nærmere angitte tider», men det forutsettes at man fortsetter sitt normale liv med skole eller jobb. Ahmed kan således gå på skole under soningen, og slipper avbrudd i utdanningen sin.
Mistet skoleplassen
Eline, derimot, har måttet si fra seg plassen sin på en topp-skole i Oslo. Hun var en svært skoleflink jente – før voldtekten, skrev Document da vi omtalte dommen i fjor høst:
Før voldtekten var Eline en vanlig tenåringsjente med gode og dårlige dager. Hun «kommer fra en ressurssterk familie, og har gode kognitive evner. [Eline] gjorde det veldig bra på skolen», skriver dommer Bech.
Samme natt som hun ble voldtatt, ble hun innlagt på psykiatrisk avdeling, og i det året (ett år og fire måneder) som har gått, så har livet hennes blitt snudd opp ned. Hun har hatt til sammen seks lange innleggelser på psykiatrisk sykehus etter flere selvmordsforsøk. I hvert fall tre av innleggelsene har vært på tvang.
Hennes psykiske lidelsesbilde var så alvorlig og sammensatt at det ikke var tilstrekkelig med poliklinisk oppfølgning. Voldtekten medførte at hun har utviklet en veldig alvorlig og livslang psykisk sykdom, [diagnosen], som kan utløses av en traumatisk hendelse. Hun må ta sterke medisiner og vil trolig måtte gjøre det resten av livet, i hvert fall i perioder.
Sykdommen ble utløst i en avgjørende fase for dannelsen av personlighet hos mennesker, i ungdomstiden. Hun vil sannsynligvis være preget resten av sitt liv. Det er for tidlig å si nøyaktig hvor store skadevirkningene blir for henne på sikt, men retten viser til alvorligheten av sykdommen hun har fått.
Av hensyn til Eline går ikke dommeren mer i detalj om skadene hun er påført, skriver hun,«utover at voldtekten har hatt en ekstremt stor påvirkning på hennes liv pr i dag. Hun er påført mye større skade enn det som vanligvis blir resultatet etter et seksuelt overgrep.»
Dette er straffeskjerpende, skriver retten, som ikke finner en eneste formildende omstendighet.
I voldtektssaker får de som tilstår, lavere straff, fordi det betyr veldig mye for offeret å bli trodd, ikke mistenkeliggjort. [Ahmed] har ikke tilstått, og han har ikke tatt noe ansvar i det hele tatt. Tvert imot har han sagt at [Eline] var ekkel, og at han derfor ikke ville kysse henne. [Ahmed] gav aldri utrykk for at han hadde noen medfølelse med [Eline] under rettssaken.
På grunn av svært høyt karaktersnitt hadde Eline kommet inn på en av topp-skolene i Oslo, men måtte si fra seg plassen. I stedet går hun på en videregående skole med særlig tilrettelegging for ungdom med psykiske vansker. Her kan man bruke fem år i stedet for tre år på å gjøre ferdig videregående skole.
På bakgrunn av opplysningene lagt frem i retten er det sannsynliggjort at [Eline] uten skaden ville gjennomført studier på et høyt akademisk nivå i Norge, og fått arbeid som akademiker, fastslår retten.
Ahmed er dømt til å betale Eline 584.856 kroner i erstatning for beregnet tapt arbeidsfortjeneste. På grunn av de alvorlige konsekvensene for Eline, ble Ahmed også dømt til å betale en relativt høy oppreisning på 300.000 kroner.
– Opprørende!
Leder av justiskomiteen Per-Willy Amundsen reagerer sterkt på opplysningen om at Ahmed får sone hjemme for grov voldtekt.
– Dette er opprørende! Vi vil fremme forslag for Stortinget om å instruere regjeringen om å endre forskriften.
– Da FrP satt i regjering, og jeg satt som justisminister, så sørget jeg for at man ikke kunne bruke fotlenke etter dom for seksuallovbrudd og vold. Det var en absolutt begrensning.
– Helt kategorisk?
– Ja, helt uten tvil!
Dersom det er gjort endringer, så har det skjedd i ettertid, sier Amundsen.
Document erfarer at endringene ble gjort under Monika Mælands (H) tid som justisminister, og altså ikke under nåværende minister Emilie Enger Mehl (Sp).
Amundsen varsler også spørsmål til justisministeren om hvorfor forskriften er endret.
– Jeg vil utfordre henne på dette. At det praktiseres soning med fotlenke på denne måten, er totalt urimelig. Uansett vil dette få et politisk etterspill, fastslår Amundsen.
Document har i omtalen av denne saken utelatt mange detaljer, blant annet om selve overgrepet og hvor det skjedde. Vi har gjort dette av hensyn til Eline og i samråd med hennes foreldre.
