Demografi

Etter at Finansavisen publiserte det som må ha vært en lei og demotiverende overraskelse for landets innvandringstilhengere, har tidligere arbeidsminister for Høyre og professor i samfunnsøkonomi ved Nor­ges Han­dels­høy­skole, Vic­tor D. Nor­man, og pro­fes­sor i sam­funns­øko­nomi ved Uni­ver­si­te­tet i Oslo, Kje­til Store­slet­ten, vært aktive i pressen for å mot­be­vi­se Sta­tis­tisk sen­tral­by­rås (SSB) og Finansavisens beregninger.

Men i gårsdagens utgave av Finansavisen (1. juli) foretar Storesletten et aldri så lite tilbaketog, og gir langt på vei Finansavisen rett. I sitt eget regnestykke har Storesletten lagt inn skatteøkninger han mener er uunngåelige, men stiller selv spørsmål om ikke skatteviljen vil påvirkes negativt av innvandring. Han svarer selv også, for han mener at kutt i statens utgifter er en bedre løsning.

Og hvis man øker skattene, vil innvandringen bli mye mer lønnsom, sier Storesletten.

– Du kan ikke bare forutsette at skattene blir økt , og at problemet dermed blir minimalt. Som vi skrev til deg: kritikken din blir nesten semantisk.

– Hva mener du?

– Det som hos oss er utgifter, er hos deg dekket inn, men det er fortsatt en kostnad. Massive skatteøkninger er neppe det vi i hverdagstale ville omtale som at innvandring er lønnsomt?

– Tallene mine er ikke så forskjellige fra deres. Vestlig innvandring er lønnsomt, Øst-Europa blir noe mer lønnsomt, mens ikke-vestlig innvandring er veldig ulønnsomt.

– Hver gang noen skriver at innvandring er lønnsomt, basert på kortsiktige skatte- og trygdebalanser, kommer det ingen kronikker fra deg eller andre økonomer, men når man kommer med et tilnærmet riktig, men kostbart bilde, da skal man kritiseres?

– Jeg er helt enig at det er håpløst å se på en kort periode, og jeg ble ikke klar over NyAnalyses regnestykkker før dere skrev om dem.

Analysebyrået NyAna­lyse ved tidligere finanspolitisk rådgiver for Høyre, Terje Strøm, la i mars frem en sterkt tenden­siøs rap­por­t som roste seg av å «knuse mytene om at inn­vand­rin­gen er en belast­ning for vel­ferds­sta­ten». Den jevnt over kritiserte rapporten baserte seg hovedsakelig på statistiske part­ytriks som hver­ken er nye eller spe­si­elt ana­ly­tiske, men like gamle som sta­ti­stik­ken selv. Så gam­mel er meto­den at den er beskre­vet i Dar­rell Huffs klas­si­ker How to lie with sta­ti­s­tics fra 1954, fak­tisk alle­rede i første kapit­tel (The sample with the built-in bias). For å komme frem til ønsket kon­klu­sjon, valgte Strøm – på oppdrag fra den flerkulturelle avisen Utrop – b.la. å se bort fra de svært for­skjel­lige alders­pro­fi­lene hos inn­vand­rer­be­folk­nin­gen og den øvrige befolk­nin­gen. Med tanke på at noe sånt som to tredje­de­ler av folke­tryg­dens utgif­ter går til alders­pen­sjo­nis­ter, sier det seg selv at den for­holds­vis unge inn­vand­rer­be­folk­nin­gen mot­tar en for­holds­vis liten andel av tryg­dene. Dette inn­ser man så snart man betrak­ter den pro­sent­mes­sige for­de­lin­gen mel­lom alders­grup­per. Man sam­men­lig­net m.a.o. grup­per som ikke er ordent­lig sam­men­lign­bare. Rap­por­ten var ellers skjem­met av ama­tør­mes­sige tabel­ler og tek­niske feil­ak­tig­he­ter.

Strøm føyer seg for øvrig inn i en rekke snodige innvandringspolitiske utspill fra Høyre; som finansbyråd Kristin Vinje, som angivelig ikke vet og ikke vil vite, og leder for Oslo Høyres Kvinneforum, Berit Solli, som lykkelig føler at Oslos begredelige økonomiske utsikter vil gjøre byen til et talentfullt, kultivert og lønnsomt utopia.

Høyre-kollega Norman er ute i samme ærend, men har ikke engang noen regnestykker å vise til. Bare glad optimisme. – Nordmenn blir rikere av innvandring, hevder Normann, som likevel ikke vil kritisere SSB og Finansavisen. Det er nok like greit, for påstandene hans strider mot både SSBs konklusjoner og antydningene i regjeringens Perspektivmelding.

Selv ikke Storesletten, som også er utdannet ved Norges Handelshøyskole, er enig med Norman:

– Og Victor Norman skriver kronikker om hvordan flere innvandrere vil gjøre Norge mer produktivt?

– Ja, og hans tanker deler jeg ikke. Det synes som om han forutsetter at innvandrerne skal spre seg jevnt ut over landet, og bidra til å utnytte den infrastrukturen som allerede finnes. Da glemmer han at innvandrerne helst vil bo i byene. Jeg kan ikke se at det er masse underutnyttet infrastruktur i norske byer. Men økt urbanisering kan kanskje skynde på de store investeringene i infrastruktur som uansett bør komme, spesielt i Oslo.

Kan Norman underbygge påstandene sine med f.eks. tallmateriale? Åpenbart ikke. Han later til å ha det til felles med innvandringstilhengerne som i årevis har feilaktig hevdet at Norge tjener (grovt) på all innvandring, at han stadig oppholder seg i de elleville nittiårene der personer med innvandringskredensialene i orden kunne slippe unna med hvilke verdensfjerne påstander som helst. Følgelig vil han ikke svare når Finansavisen på lumpent 2013-vis stiller spørsmål om helt konkrete utfordringer:

Han avviser å svare på spørsmål om konkrete statsfinansielle problemstillinger, heller ikke på spørsmål knyttet til egne påstander.

Så der Finansavisen spør:

Innvandring har påført staten nettokostnader på 142 milliarder kroner* under sittende regjering. Den årlige nettobelastningen har økt fra 10,5 milliarder kroner i 2005 til 23,5 milliarder kroner i 2012. Mener du nordmenn har blitt rikere eller at de vil bli rikere i fremtiden? Hva begrunner du påstanden med?

* Forutsatt at alle innbyggere har et like stort konsum av offentlige tjenester, og at alle 117.000 norskfødte etterkommere er perfekt integrert i økonomisk forstand.

Siden 2005 har innvandrerbefolkningen økt fra 386.000 til 710.000. Andelen innvandrere i befolkningen økt fra 8 til 14 prosent. Hvorfor har BNP pr. person omtrent ikke økt?

Hvordan mener du innvandring til Oslo gjenspeiler «Triumph of the City» i økonomisk forstand når man ser på kommuneøkonomien?

Du skriver at du ikke er opptatt av hva slags mennesker som kommer til Norge. Er det uvesentlig om innvandring medfører et positivt eller negativt bidrag til statskassen?

Er SSBs inndeling av innvandringsgrupper et blindspor for å få fakta på bordet?

Mens vestlige innvandrere har små forskjeller internt, målt etter SSBs sysselsettingsgrad for ulike landgrupper har ikke-vestlige bestående av 178 landgrupper, store interne forskjeller med sysselsettingsgrad fra 30 til 70 prosent.

Burde denne gruppen deles inn i undergrupper for å oppnå mindre forskjeller internt i gruppene?

Om SSBs forskning uttalte Norman til Aftenposten: «Jeg vil ikke kritisere denne forskningen, den er veldig god på sine premisser, men forskerne har ikke lagt inn de effektene jeg beskriver, i sine modeller?

Kan du kvantifisere tilleggseffektene du beskriver, og i hvilken grad de vil bedre finansieringen av velferdsstaten på lang sikt?

Svarer altså en professor i samfunnsøkonomi ved Norges Handelshøyskole:

«Mitt hovedanliggende er at vi er for få i Norge – at vi trenger flere mennesker for å oppnå kritisk masse i utkantområdene, og for å høste storbygevinster flere steder enn i Oslo», skriver Norman i en epost til Finansavisen.

«At småkommunene i utkanten er under kritisk masse er godt dokumentert i norsk forskning om optimal kommunestørrelse. At det er betydelige storbygevinster er vist i en serie studier i USA – omtalt blant annet i Edward Glasers bok «Triumph of the City» – og bekreftet av europeiske studier.»

«Jeg er ikke opptatt av hva slags mennesker det er snakk om – om de er hvite, røde eller svarte; om de er protestanter eller katolikker eller muslimer; om de kommer fra Florida eller det østlige Afrika eller det sørlige Asia; om de er rasister eller snillister eller kritisk tolerante.»

Merk. Finansavisen har ikke har vært innom temaene hudfarge, religion eller politisk oppfatning blant innvandrere.

«Jeg tror ikke på nytteverdien av å plassere mennesker i grupper, siden all forskning viser at forskjellene innenfor grupper er større en forskjellen mellom dem».

«Det er sikkert mange i SSBs gruppe R3 (ikke-vestlige) som vi gjerne skulle ha sluppet å ha i Norge».

Midt i alle ikke-svarene får vi likevel svar på hva som er Normans ærend i en viktig finansdebatt som burde interessere enhver som bryr seg om samfunnsutviklingen – og da særlig samfunnsøkonomer, ettersom det er samfunnsøkonomi som debatteres:

«Det er imidlertid også mange innfødte, ekte etniske nordmenn – det en venn av meg kaller «nordmenn nordmenn» – jeg gjerne skulle ha vært forskånet fra å dele land med. Jeg skal avstå fra å nevne navn», legger han til.

Finansavisens journalister lar seg imidlertid ikke vippe av pinnen, og stiller det eneste spørsmålet som er relevant i en samfunnsøkonomisk debatt:

Du skriver at det er mange du skulle ha sluppet å ha i Norge, og at det er mange du gjerne ville vært forskånet fra å dele land med. Kunne du forklare i økonomiske termer hva du sikter til?

Skal tro om den professorale samfunnsøkonomen har noe svar?

 

Finansavisens artikler «Skatt gjør innvandring mer lønnsomt» og «Bryr seg ikke om hva slags innvandring» ble publisert hhv. 1. og 2. juli 2013, og finnes ikke på nett.