Forskningsjef i arbeiderbevegelsens forskningssenter FAFO, Anne Marit Djuve, har gjentatte ganger sagt at vel er innvandrere ulønnsomme, særlig ikke-vestlige. Men det er innfødte nordmenn også. Alle går med underskudd. Kun oljeinntektene gjør at Norge AS går med overskudd.

Hun er ikke alene om å ha sagt dette. CIVITA-leder Kristin Clemet har sagt det samme. Det er ikke fordi hun ikke forstår bedre. Selv de beste hoder kan si sprøyt, fordi det er politisk opportunt eller korrekt. Når et intelligent menneske som Clemet kan si det, betyr det at det er mye prestisje knyttet til spørsmålet.

Selvsagt er det det. Masseinnvandring er den politiske elitens store prosjekt. Hvis de måtte innrømme at den var ulønnsom og bandt opp Norges overskudd for generasjoner fremover, ville den bli vanskelig å forsvars. Derfor holder de seg til samme manus: Javel, ikke-vestlige er særdeles ulønnsomme, men også nordmenn «går med underskudd».

Finansavisens Kjell Erik Eilertsen lar seg ikke dupere av at alle sier det samme og spør derfor Djuve om hun vil gjenta og belegge påstanden. Bakgrunnen er et oppstartseminar for Brochman-utvalget 2. Djuve var også med som ekspert i det første. Det vakte oppsikt da utvalget gjorde oppmerksom på at innvandringen kunne sette velferdsstaten under press. Grete Brochmann har en vennlig og ikke-provoserende form, men alle i det politiske miljøet merket at det var en hard kant i budskapet, selv om den var innpakket.

For å ta brodden av den sa Djuve, Clemet, faktisk Torbjørn Røe Isaksen og mindre overraskende, daværende statssekretær i Finansdepartementet, Hilde Singsass, at også nordmenn var ulønnsomme.

I så fall bruker staten altfor mye penger. Oljefondet har gjort det mulig å bruke mer enn inntektene. Nå har underskuddet steget dramatisk. I 1995 var det på 34 milliarder, eller 3 prosent av statsbudsjettet. I dag er det på hele 209 milliarder. Regjeringen har begynt å spise av selve fondet, ikke bare avkastningen.

Men det er et annet regnestykke enn innbyggernes lønnsomhet, og hvordan skal den regnes? Folk som fødes her er dyrere enn de som kommer fullt ferdig utdannet som 25-åringer. Det sier seg selv. Det ligger mye infrastruktur bak hver ny borger.

Det er grunn til å tro at Statistisk Sentralbyrå ikke har parametre som kan måle kulturell kapital i kroner og øre. Hva er f.eks. tillit verdt? At det betyr noe vet vi, men hvordan kvantifisere det? Vi ser at tillitssamfunnet er på vei ut, uansett hva politikerne sier. Folk segregerer seg. Markedskreftene sørger for det. Foreløpig har politikerne ikke våget å rokke ved de, selv om forslaget om bussing og bygging av sosiale boliger på vestkanten, er forsøk. Det blir med tanken. Derfor segregeres samfunnet i økende grad og folk tilpasser seg.

Djuves tåkelegging om at også innfødte nordmenn er tapsprosjekter, er et bevis på at tilliten forsvinner. De politisk korrekte våger ikke si sannheten, men må konstruere fiksjoner som alle forstår er sprøyt, men hvis mange nok gjentar dem, er det forbundet med tap av politisk og faglig kapital å motsi dem.

At SSBs egen direktør Christine Meyer gjentar sprøytet gir det et skinn av legitimitet. Det virker også som en advarsel til hennes egne ansatte om å ligge lavt.

Når pressen presenterer «fakta» enda mer vulgært enn «forskerne», er det ikke rart at vanlige folk blir motløse. Selvfølgelig er det Dagbladet som tar kaka. Anne Marte Blindheim uttalte seg nærmest rasistisk om hvite nordmenn. Hun skrev:

«En bølge av nyfødte etniske nordmenn, ville gitt samme effekt på statsfinansene som en bølge av innvandrere, ifølge SSB». Men det er feil. SSB-rapporten som dokumenterer det statsfinansielle aspektet av Brochmannutvalgets arbeid, viser det stikk motsatte. Flere barnefødsler blant ikke-innvandrere er statsfinansielt lønnsomt gjennom måleperioden. Samtidig konkluderer rapporten med at ikke-vestlig innvandring skiller seg ut med budsjettsvekkelse i alle beregningsår.

– Detaljene i SSBs rapport synes jeg du heller bør spørre Erling Holmøy om, sa Djuve.

Holmøy er seniorforsker i SSB og var den som gikk god for tallmaterialet journalistene Eilertsen og Ole Asbjørn Ness i Finansavisen fant frem til: Hver ikke-vestlig innvandrer koster samfunnet 4,1 million kroner i livsløp. Tallet viste seg å være satt for lavt, men var likevel en kalddusj. Hilde Singsaas dementerte. Pressen lot saken ligge. Den største saken i nyere norsk historie er en ikke-sak.

Nå kommer Holmøy med nok en opplysning som Djuve kan skjule seg bak: Nordmenn er lønnsomme.

Holmøy i SSB viser til den siste publikasjonen om temaet, fra 18. november. Den viser at det Blindheim kalte «nyfødte etniske nordmenn» er svært lønnsomme for staten. Selv etter fradrag for utgifter gjennom oppveksten, vil de gjennom livsløpet gi et nettobidrag på 5,9 millioner 2014-kroner, i snitt.

En ikke-vestlig som kommer hit i en alder av 25 år, gjør at staten pådrar seg en nettokostnad på 1,3 millioner.  For perioden 2015-2100 vil en ikke-vestlig innvandrer koste staten 4,3 millioner per hode. Det blir astronomiske summer.

I tillegg kan Holmøy fortelle at de ikke har beregnet hva innvandringen koster de seks første årene. I stedet er utgiftene fordelt på hele befolkningen.

Med de størrelser vi snakker om – 31.000 for 2015 – er det bare et tidsspørsmål før tallene kommer på bordet og totalregnskapet kan presenteres.

Hva skulle være motivet for å si at i mørket er alle katter grå, dvs alle borgere er underskuddsforetak? Jo, det kan gjøre det mindre provoserende å øke skattene. Hvordan skal innvandringen finansieres, spør politikerne seg. Ingen vil si det rett ut: Skatte må opp. Det er dyrt å ta imot 31.000 asylsøkere.

I stedet kan man fremstille det som et bidrag til fellesskapet, som en dugnad. Alle skal med. Også økonomisk. Det kalles å selge et budskap.

En forskningssjef kan tillate seg å sende opp en prøveballong og hun kan skjule seg bak den faglige autoriteten. Djuve ga et intervju til Kommunespeilet 4. januar:

 I KS-intervjuet påpekte Djuve at «det er rom for å øke skattetrykket i årene fremover uten at levestandarden går ned» og mente at det kunne være «vel så bærekraftig å redusere levestandarden noe for dem som har veldig god råd».

Når hun blir bedt om å begrunne behovet for skatteøkninger, svarer Djuve at det koster å ta imot titusener av nye borgere:

Det ligger en erkjennelse av at det vil koste penger å ta imot flere flyktninger. Hva som er mislykket eller vellykket integrering er et normativt spørsmål. Hvor fort skal en enslig mor til fire, analfabet og uten arbeidserfaring, ut i arbeid for at vi skal betegne det som vellykket, spurte hun tilbake.

Det er flere normative spørsmål i Djuves svar: Det mest fundamentale er om det er mulig å integrere en enslig mor til fire som er analfabet. Hvis det er et begrenset tall, er svaret ja. Da er det et spørsmål om prioritering. Men hvis det blir tusener er svaret nei. Da vil man ikke lykkes. Det er like realistisk som når EU sier at alle som kommer til Hellas skal screenes og gis individuell behandling. Det samme sa en representant for OSSE til BBC imorges, hvorpå selv den politisk korrekte programlederen spontant utbrøt: – Men det er da ikke mulig å gi individuell behandling til én million mennesker!

Det er ikke enslige mødre det er flest av. Eilertsen konstaterer lakonisk:

Blant fjorårets voksne asylsøkere var 78 prosent menn. Blant dem under 18 år, var 74 prosent gutter.

Djuve fant det torsdag for godt å innrømme at uttalelsen om at også nordmann er ulønnsomme, simpelthen ikke stemmer. Hun fikk ryggdekning av Holmøys foredrag.

«Kan jeg endre svar på spørsmål 2 til «Ja, det er litt søkt. Den norske befolkningen går etter Holmøys beregninger med overskudd i beregningsperioden»», skriver Djuve i en epost etter godkjent sitatsjekk, på et tidspunkt der Holmøy etter planen hadde gitt ordet videre.

Det Djuve her viser er at Holmøy har integritet og at hun selv mangler det. Men det ser man bare fra utsiden. På innsiden føler man fortsatt at båten bærer.

Hva skal de si når det blir alle mann til pumpene? For skatteøkninger er et tegn på at båten tar inn vann og ligger lavere i vannet.

Menneskene bak dette prosjektet sørger for å holde virkeligheten på avstand.

Et guttelag i fotball har tatt inn to afghanske gutter. De er vesentlig eldre enn de norske spillerne og kan ikke snakke med dem.  Torsdag fortalte treneren at han var blitt forespurt om å ta inn ytterligere seks afghanske gutter. Det hadde hverken treneren eller guttene lyst på.

Skulle det bli virkelighet vil neppe alle fortsette.

De som bestemmer sender ansvaret nedover i systemet. De overlater til folk som står i direkte kontakt med andre å si nei.

Hvem skal måle kostnaden ved at ungdommer slutter i laget, hvem skal vurdere ringvirkningene?

Slike endringer skjer i hverdagen over det ganske land, og de har en rekke omkostninger og noen er også økonomiske, men det er ikke de viktigste.

Finansavisen: Trekker påstand om ulønnsomme nordmenn

av Kjell Erik Eilertsen