Innenriks

Da Statistisk Sentralbyrå i 2013 laget et innvandrerregnskap, lenge etter at Fremskrittspartiet var blitt brennmerket for å foreslå det samme, kom de til at hver ikke-vestlig innvandrer ville koste samfunnet 4,1 millioner kroner. Men SSB «glemte» at det er stor forskjell på innvandrerne.

Sysselsettingsgraden for ikke-vestlige er langt under norsk/nordisk nivå og godt under østeuropeisk. Særlig dårlig er sysselsettingsgraden for muslimer. Det er meget upopulært å si i dagens Norge men ikke desto mindre et faktum.

Det er økende motvilje i forvaltningen mot å tallfeste og spesifisere vanskelighetene med å integrere muslimer. Motviljen er proporsjonal med antall muslmer som kommer.

Finansavisens Kjell Erik Eilertsen har gjort det som burde vært enhver redaksjons plikt: Han har gravet frem de tallene som SSB sitter på, men ikke vil summere og presentere.

Mest enslige muslimske menn

I fjor kom 31.145. asylsøkere til Norge. Av dem var 77 prosent menn eller unge gutter. 81,4 prosent kom fra muslimske land. Bare de første seks årene beløper kostnadene seg til 54 milliarder kroner. Hvis alle får bli snakker vi om over 300 milliarder kroner.

Dette kunne redaksjonene funnet ut, men de lever etter need-to-know-prinsippet som man kjenner fra clandestine-arbeid. De ønsker ikke vite. Heller ikke når andre gjør jobben ønsker de oppmerksomhet rundt tallene. Det ville svekke deres forsvar for en fortsatt åpen dør.

Mediene og store deler av det politiske miljø og aktivistlobbyen, bestående av hjelpeorganisasjoner, advokater og NGO’er, ønsker fortsatt stor innvandring. De forsøker å torpedere hver eneste utsendelse som er organisert og ledd i et program. jfr. Storskog. Innvandringsminister Sylvi Listhaug forsøkes diskreditert.

Hvite flekker

Men mediene driver et svarteper-spill hvor den ene utelatelsen tar den andre, og til slutt er de hvite flekkene på kartet så store at folk begynner å forstå at noe er galt.

Hvis 31.000 sprenger alle vår kapasitet, hvordan kan det være ansvarlig å insistere på Norges forpliktelse på retten til asyl når UDI advarer om at det kan komme tre ganger så mange i 2016? Tallene fra Hellas indikerer at prognosen er korrekt. Det har kommet over 50.000 i januar, mot 1.700 i januar 2015.

Selve mottakskapasiteten er sprengt, også ut i kommunene. Men enda verre blir det om man ser på det økonomiske regnestykket.

Da SSB regnet på kostnadene ved innvandring i 2013, glemte byrået tre viktige faktorer:  de store ekstrakostnader forbundet med asylstrømmen, alt fra overtid i politiet og andre etater, til dyre akuttmottak, fri rettshjelp osv.

Det andre punktet gjaldt sysselsettingsgrad. SSB lot som om alle ikke-vestlige har samme sysselsettingsgrad, men det er store forskjeller, på muslimske og ikke-muslimske. Det kan være at SSB ikke ønsket å ta den belastningen, og slett ikke ønsker det under sin nye direktør, Christine Meyer.

Den tredje faktoren er familiegjenforening: Den kan øke antallet med 50 %, ifølge IMDI.

Sysselsettingsgrad knekker regnestykket

Alle forstår at det er dyrt å ta imot 31.000 mennesker som kommer med det de står og går i. Men det er sysselsettingstallene som knekker økonomien. De som ser dette som en bonus for norsk økonomi snakker mot bedre vitende.

Ønsketenkningen går helt inn i regjeringen.

Statsbudsjettet forutsetter at 58 prosent av voksne asylsøkere og 68 prosent av enslige mindreårige får innvilget oppholdstillatelse. Det betyr at statsbudsjettet for 2016 er basert på at mer enn 12.000 asylsøkere skal returneres.

Hvor realistisk er det? Myndighetene møter problemer i begge ender: Fra en asyllobby som bruker alle midler for å torpedere utsendelse. De utsendte journalistene ved Storskog brukte human touch-vinkel på en måte som gjorde Sylvi Listhaug til hard og umenneskelig. Politikken forsvant. Returen ble et spørsmål om en statsråds personlige egenskaper. Mediene legger opp til det og politikere som Helga Pedersen og Audun Lysbakken nøler ikke med å gripe sjansen.

I den andre enden er det også problemer: Asylsøkere som nekter å medvirke til å avklare egen identitet, til hjemland som saboterer eller trenerer hjemsendelse.

Late-som-politikk

Det er illevarslende at myndighetene etter så lang erfaring med returproblemen fortsatt later som om de som får avslag lar seg uttransportere i samme antall.

Problemene hoper seg opp.

Benektelsen av at ikke-vestlig innvandring er et tapsforetak er massiv, i den grad at artikler som Eilertsen oppfattes som en trussel.

Ifølge SSB har ikke-vestlige innvandrere en gjennomsnittlig sysselsettingsgrad på 54 prosent. Gjennomsnittet for de som kom fra islamske land er nede på 46 prosent, mens 61 prosent av de øvrige  ikke-vestlige innvandrerne var sysselsatt i 2014. Det samme mønsteret går igjen for begge kjønn og for innvandrere fra Asia og Afrika.

Dersom asylsøkerne som kom i fjor får en sysselsettingsgrad på linje med gjennomsnittet av sine landsmenn som allerede bor i Norge, kan vi vente at 47 prosent av dem blir syssselsatt på sikt.

-15.000 av de 31.000 som kom ifjor kan være aktuelle for arbeid, uttalte NAV-direktør Sigrun Vågeng på NHO-konferansen.

Totalsum 9,9 mill per asylsøker

Siden SSB i 2013 ikke diffrensierte på innvandrere, er gjennomsnittstallet på 4,1 million kroner per asylsøke, misvisende.

Fordeles disse kostnadene der de hører hjemme, betyr det at kostnadsforpliktelsene per asylsøker kommer opp i 7 millioner kroner.

Hvis man tar med familiegjenforening kommer tallet opp i 9,9 millioner per asylsøker.

Dermed blir sluttsummen for fjorårets asylsøkerstrøm på hele 307 milliarder kroner.

Oljefondet skal få ben å gå på.

Dette er tall som de mest asylvennlige politikerne, av typen Trine Skei Grande, Lysbakken og Hareide godt kjenner til. Det samme gjelder redaksjonene.

I stedet for å se virkeligheten i hvitøyet, velger de å se gå til angrep på kritikerne og hevde at de spekulerer i frykt.

Det er en ny omdreining på skruen. De som har forstått alvoret og problemenes omfang er panikkspredere og alarmister.

Publikum bør merke seg hva som blir sagt, og hvem som insisterer på at alt fortsatt er et spørsmål om godhet.

 

2443687

 

Artikkelen Koster 54 milliarder de neste seks år

Finansavisen 1.februar 2016