NRK anslo 21. oktober at flyktninger som ankommer 2015-17

kan koste 750 milliarder kr.

Igår skrev Finansavisen at

Asylregningen for de første seks årene alene vil bli 72.000 kr per nordmann […] eller hele 374 milliarder kr.

Her er det lagt til grunn 40.000 asylsøkere i 2015 og 105.000 i 2016, tilsammen 145.000. Altså en langt høyere innvandringstakt uten at man her har beregnet totalkostnadene over hele livsløpet som i NRKs artikkel.

Liten & knust - Bistandsbudsjettet

Liten og knust: Bistandsbudsjettet

NRKs regnestykke er litt anderledes enn Finansavisens: NRK baserer seg på at 100.000 flyktninger (2015-17) medfører at i alt 127.500 mennesker får opphold. Dette hensyntar at «bare» 75 prosent faktisk får opphold og det ved gjenforeninger kommer ytterligere 0,7 per flyktning. Dette er en sterk antagelse. Pressen søker riktignok gjerne å berolige oss med at det nå kommer så mange hele familier, at antallet gjenforeninger vil reduseres, men NRK opplyser at

Hele 80 pst. av dem som nå ankommer er menn. Mange av dem vil søke om familiegjenforening for kone og barn. Det kan føre til at tallet på familiegjenforeninger blir høyere enn det vi har antatt her.

ANNONSE

Altså er det stor usikkerhet om hvor mange «flyktninger» som vil komme. Men hvorfor ikke anta det beste?

Allikevel, selv om vi legger en trolig urimelig forventning om 0,7 til grunn, vil de totale kostnadene ifølge NRK bli 767 mrd. kroner for hele livsløpet, hvorav 127 mrd. kroner de tre første årene. Årlige kostnader over 70 år kan dermed anslås til ca. 9 mrd. kroner. Siden dette dreier seg om en permanent belastning, er det grunn til å tro at kommunene vil få et stort ansvar for finansiering på sikt. Kommunene har som kjent en generelt utfordrende økonomi. Men dette går nok bra!

767 mrd. kroner utgjør ca. 150 000 kroner per innbygger. Dette er kostnader som til slutt må betales av vanlige folk. «Penger faller ikke ned fra himmelen, de må skapes her på jorden», slik Thatcher uttrykte det.

Dersom vi i tillegg gidder å huske på Brochmann-rapporten, vet vi at Norges fire millioner etniske nordmenn betaler mer inn i statskassen (ca. 800.000 kroner over livsløpet) enn de tar ut, mens øst-europeere og ikke-vestlige innvandrere tar ut langt mer enn de skyter inn.

Selv om migrantene utelukkende var andregenerasjons norsk-amerikanere som fortsatt spiste lutefisk og skarret på rogalands-r’en, ville det allikevel ikke lønt seg for Norge å bygge et nytt Stavanger i året.

Tallmaterialet til SSB, som NRK og Finansavisen bygger på, fanger dessuten ikke opp mange andre kostnader, som redusert effektivitet (enkel tilgang på ufaglært arbeidskraft bremser behovet for modernisering) og tillitt i samfunnet samt at etniske nordmenn må settes til å utføre uproduktive jobber i staten og asylindustrien for å håndtere «krisen». Hvor mye av sin tid bruker for eksempel de ansatte i Oslopolitiet, Justis- og beredskapsdepartementet eller Finansdepartementet på å håndtere relaterte problemstillinger?

Det er en dyr fornøyelse å ønske velkommen den unge middelklassen fra verdens fattige land til verdens rikeste velferdsstat.

Sparegris stor - Statens pensjonsfond Utland

Stor og utrygg: Statens Pensjonsfond – Utland
ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629