NRK-journalistene Karina Kaupang Jørgensen (43) og Tuva Skog Christiansen (25) konkluderer med at gjennomsnittsinnbyggeren i Norge er en minusborger som fra vogge til grav koster staten netto 10 millioner kroner. Dermed har NRK rykket tilbake 13 år i den offentlige debatten.

«Her er prislappen på livet ditt», rapporterte NRK 16. april. Journalistene Karina Kaupang Jørgensen (43) og Tuva Skog Christiansen (25) hadde regnet. I en reportasje illustrert med Lego-klosser, tåtesmokker, lekedyr og Playmobil-figurer, konkluderes det med at hver enkelt av oss koster staten 30 millioner kroner fra fødsel til bisettelse. Budskapet ble gjentatt hele dagen på alle NRKs sendeflater.

Regnestykket de presenterte i saken, viser at en mann koster 28,2 millioner kroner, mens en kvinne koster hele 31,7 millioner kroner. Dette veies delvis opp med at mannen betaler nesten 26 millioner kroner i skatter og avgifter, mens kvinnen betaler snaut 14 millioner.

Oppsummert hevder NRK altså at gjennomsnittsinnbyggeren er en minusborger som gjennom livsløpet koster staten netto 10 millioner kroner. Dermed flytter NRK debatten 13 år tilbake i tid. Da var journalist Tuva Skog Christiansen bare 12 år gammel.

Frem til da brukte den rødgrønne regjeringen og Civita det oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet (som dekkes inn med oljepengebruk) som bevis på at alle gikk med underskudd, slik NRK nå igjen hevder.

Det som den gang endret narrativet, var artikkelserien «Innvandringsregnskapet» i Finansavisen.

Norske barn er god butikk

I saken «Norske barn er god butikk», som sto på trykk i Finansavisen 10. mai 2013, uttalte økonom Erling Holmøy, som er seniorforsker i SSB: «Våre tall viser at staten i løpet av beregningsperioden vil tjene på at R0 (nordmenn) føder flere barn».

Oversatt til dagligtale betyr dette: Hvis nordmenn får flere barn, styrkes statsfinansene i fremtiden, gitt SSBs modell.

Statistisk Sentralbyrå kategoriserer befolkningen innenfor ulike grupper: R0, R1, R2 og R3.

R0 er majoritetsbefolkningen, uten innvandrerbakgrunn. Dvs. dem som har besteforeldre som er født her i landet. R1 har bakgrunn fra Vest-Europa, Nord-Amerika, Australia og New Zealand, R2 er tidligere østblokkland som ble EU-medlemmer i 2004, og R3 er resten av verden, også kalt ikke-vestlige innvandrere.

Det NRK utelater

Det er stor forskjell mellom disse gruppenes statsfinansielle effekt. Derfor er det verdt å minne om SSBs uttalelse i publikasjonen Samfunnspeilet, merket 5/2013:

De store statsfinansielle forskjellene mellom gruppene er direkte knyttet til hvor mye de bidrar med skatteinntekter og hvor mye de konsumerer av fellesgoder.

Basert på SSBs modell konkluderte Finansavisen med at en gjennomsnittlig ikke-vestlig innvandrer utløser en netto kostnadsforpliktelse som er nåverdien av fremtidige nettokostnader.

I Samfunnspeilet skrev SSB:

SSB forklarer underskuddet

Men allerede i 2015 måtte SSB oppjustere nettokostnaden, ettersom alle integreringskostnader var utelatt, eller mer presist: fordelt på hele befolkningen, som jo er feil, all den tid de hører hjemme blant dem som forbruker integreringskostnader som asylmottak, introduksjonsprogram, norskkurs etc., og ikke minst bo- og levekostnader i mottakskommunene.

Videre gjorde SSB en forenklet forutsetning om at konsumet av offentlige velferdstjenester var jevnt fordelt og at norskfødte etterkommere er perfekt integrert. I SSB-rapporten «Makroøkonomi og offentlige finanser i ulike scenarioer for innvandring» (PDF), på side 10, beskrives denne forutsetningen som «diskutabel».

I vedlagte sak siteres SSB-forskernes beskrivelse av en mer realistisk tilnærming:

Vi bruker alle oljepengene på ikke-vestlige innvandrere

Det ble bedt om at følgende sitat ikke måtte settes på trykk i Finansavisen, da det ville kunne få konsekvenser for forskerne.

Denne setningen er tydelig på at det oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet, som er voksende og må dekkes inn med stadig mer bruk av oljepenger, kan knyttes til den voksende ikke-vestlige innvandrerbefolkningen i Norge.

Følgende figur viser utviklingen av det oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet i prosent av budsjettet, siden Oljefondet ble etablert, og den ikke-vestlige befolkningsandelen.

Oljekorrigert underskudd i prosent av statsbudsjettets utgiftsside og andel ikke-vestlig innvandrerbefolkning. Kilde: Finansdepartementet, SSB

Lite bidrag og høyt konsum

I NRK-saken summeres det opp hvilke skattefinansierte goder som mottas gjennom livsløpet og hvor mye henholdsvis menn og kvinner bidrar med i skatt. Nettoresultatet av dette blir negativt i gjennomsnitt og er per definisjon «det oljekorrigerte underskuddet» på statsbudsjettet. Det vil si: hva underskuddet på statsbudsjettet ville vært dersom det ikke hadde blitt dekket inn med bruk av oljepenger.

Men underskuddet er ikke jevnt fordelt. Som SSB uttrykker, og som vist i Finansavisens artikkelserie «Innvandringsregnskapet», og i saker publisert av Document, er underskuddet i all hovedsak knyttet til den ikke-vestlige innvandrerbefolkningens manglende skattebidrag og høyere konsum av skattefinansierte velferdstjenester.

I følgende saker går Document mer detaljert til verks.

Innvandrere i arbeids­før alder mottar 74 prosent av utbetalt sosial­hjelp

og

Gjemmer bort fakta ved å peke på «eldrebølgen»