De er unge, men allerede slitne. De sover dårlig, mangler energi, klarer ikke konsentrere seg og kjenner på uro, stress og nedstemthet. Samtidig lever de i et samfunn som tilbyr stimulering døgnet rundt. Kanskje er det på tide å spørre om problemet ikke bare finnes inne i ungdommen, men også i miljøet vi har skapt rundt dem.

Som lege møter jeg unge mennesker som er utslitte før voksenlivet egentlig har begynt.

De forteller om dårlig søvn, lite energi, konsentrasjons­problemer, uro og psykiske plager. Noen strever med å komme seg gjennom en vanlig skoledag. Andre opplever at de trenger koffein for å fungere.

Selvfølgelig finnes det mange årsaker til at unge har det vanskelig. Vi skal verken bagatellisere psykisk sykdom eller forklare alle problemer med livsstil.

Men jeg mener vi overser et åpenbart spørsmål:

Hva gjør dagens livsstil med ungdomshjernen?

For aldri før har vi utsatt hjernen for så mye stimulering, en hjerne i utvikling.

En hjerne som aldri får fred. Telefonen ligger ved siden av sengen når ungdommen våkner.

Før føttene treffer gulvet, kan hjernen allerede ha fått dagens første strøm av Snapchat, TikTok, meldinger, videoer og varsler.

Så fortsetter det. Musikk på ørene. Mobilen i friminuttet. PC på skolen. Energidrikk i hånden. Ultraprosessert mat på farten. Gaming etter skolen. Serier om kvelden. Telefonen tilbake i sengen.

Vi har skapt en hverdag hvor det nesten ikke finnes pauser.

Og midt i dette finner vi dopamin.

Dopamin kalles ofte et «lykkehormon». Det er en forenkling. Dopamin er blant annet sentralt i hjernens systemer for motivasjon, læring, forventning og belønning.

Det er nettopp dette systemet mye av den moderne oppmerksomhets­økonomien konkurrerer om.

Neste video.

Neste melding.

Neste «like».

Neste nivå i spillet.

Neste søte smak.

Hjernen lærer raskt: Sjekk én gang til. Kanskje det kommer noe spennende.

Det er ikke fordi ungdommen mangler viljestyrke. Teknologien er utviklet for å holde på oppmerksomheten vår.

Vi har fjernet kjedsomheten

Tenk på hvor sjelden vi kjeder oss i dag.

Tidligere ventet vi på bussen. Så ut av vinduet. Gikk til skolen. Sto i en kø. Lå i sengen før vi sovnet.

I dag fyller telefonen nesten ethvert tomrom.

Det kan høres trivielt ut. Jeg tror ikke det er det.

For hva skjer når en hjerne som venner seg til raske og stadig skiftende stimuli, møter en dobbelttime i matematikk? En bok på 300 sider? En treningsøkt? Eller bare stillhet?

Virkeligheten konkurrerer plutselig med en maskin som kan levere noe nytt hvert eneste sekund.

Da bør vi ikke være overrasket over at konsentrasjon kan oppleves vanskelig.

Energidrikk løser ikke søvnmangel

Samtidig har energidrikken blitt en del av ungdomskulturen. Det markedsføres energi på boks.

Men koffein skaper ikke ny energi i kroppen. Det blokkerer blant annet virkningen av adenosin i hjernen og gjør at vi opplever mindre tretthet.

Kroppen kan fortsatt trenge søvn.

Problemet oppstår når koffein brukes for å kompensere for for lite søvn, og koffeinet igjen gjør det vanskeligere å sovne.

Da får vi en sirkel som er vanskelig å bryte:

For lite søvn → trøtthet → koffein → senere innsovning → enda mindre søvn → mer koffein.

Legg til sukker, skjermbruk sent på kvelden og lite dagslys og fysisk aktivitet, og vi har konstruert en hverdag som nærmest arbeider mot kroppens normale døgnrytme.

Og så undrer vi oss over hvorfor ungdommen er sliten.

Mat har også blitt underholdning

Det er heller ikke tilfeldig hvordan mye moderne mat er laget.

Ultraprosessert mat kan være billig, tilgjengelig, myk, sprø, søt eller salt og svært enkel å spise. Den kan konsumeres raskt og krever knapt tilberedning.

Vi spiser ikke lenger bare fordi vi er sultne. Vi spiser i bilen. Foran tv-en. Mens vi gamer. Når vi kjeder oss. Når vi er stresset.

Mat har også blitt stimulering.

Forskning finner sammenhenger mellom høyt inntak av ultraprosessert mat og en rekke ugunstige helseutfall. Det forskes også på sammenhengen med psykisk helse hos barn og unge.

Vi skal være forsiktige med å gjøre observasjonelle sammenhenger til sikre årsaksforklaringer. Men vi bør være minst like forsiktige med å late som kostholdet er irrelevant for hjernen.

Hjernen er en del av kroppen.

Overstimulert hjerne og understimulert kropp

Samtidig beveger vi oss mindre. Dét er kanskje det største paradokset.

Hjernen får stimuli fra morgen til kveld, mens kroppen kan sitte stille store deler av dagen.

Vi kjører dit vi tidligere gikk. Vi sitter på skolen. Sitter foran pc-en. Sitter med mobilen. Sitter når vi kommer hjem.

Men menneskekroppen er laget for bevegelse. Fysisk aktivitet påvirker langt mer enn muskulatur og kondisjon. Den henger sammen med bedre søvn og psykisk helse og er viktig for metabolsk helse og hjernens funksjon.

Jeg skulle ønske vi sluttet å snakke om fysisk aktivitet bare som et middel mot overvekt.

Ungdom trenger å bevege seg fordi de har en kropp og en hjerne som er laget for det.

Og hva med all den trådløse teknologien?

Barn og unge lever samtidig i et miljø med mobiltelefoner, Wi-Fi, Bluetooth og 4G- og 5G-nettverk.

Her må vi holde hodet kaldt. Det forskes på biologiske og helsemessige effekter av radio­frekvente elektro­magnetiske felt. Det er legitimt å etterspørre videre forskning, særlig fordi eksponerings­mønstrene våre har endret seg raskt.

Men dagens kunnskapsgrunnlag gir ikke grunnlag for å slå fast at 5G innenfor gjeldende grenseverdier gjør ungdom syke. Samtidig kom ikke 5G til Norge før i 2020, så det er mye vi ikke vet, og langtidseffekten av dette vil ikke gjøre seg gjeldende før det er gått flere år.

Derimot vet vi at måten vi bruker teknologien på, kan påvirke søvn, aktivitet og oppmerksomhet. Det alene burde være nok til handling.

Vi trenger ikke vente på en diskusjon om stråling for å be ungdommen legge mobilen utenfor soverommet.

Frankrike, Kypros, Israel og deler av Belgia har innført lover som forbyr trådløse nett i barnehager for å beskytte de minste barna.

Kanskje trenger ikke alt en diagnose

Når et ungt menneske kommer til legen med utmattelse, konsentrasjons­problemer eller psykiske symptomer, skal sykdom selvfølgelig vurderes.

Men før vi reduserer alle problemer til diagnoser og medikamenter, bør vi også tørre å stille noen enkle spørsmål:

Når legger du deg?

Hvor mange timer bruker du på telefonen?

Hvor mye koffein drikker du?

Hva spiser du?

Hvor ofte beveger du deg?

Når er du ute i dagslys?

Når var du sist uten telefonen i flere timer?

Og når var du sist ordentlig uthvilt?

Dette er ikke spørsmål som står i motsetning til moderne medisin.

Dette er medisin.

Vi må gjøre det normale normalt igjen

Jeg tror ikke ungdommen trenger enda en app som skal optimalisere livet deres.
De trenger noe langt mindre avansert.

Søvn.

Ordentlig mat.

Bevegelse.

Dagslys.

Mindre koffein.

Mindre sukker og ultraprosessert mat.

Telefonfrie måltider.

Mobilen ut av soverommet.

Tid sammen med andre mennesker, ansikt til ansikt.

Og kanskje noe vi nesten har glemt verdien av: stillhet.

Vi skal selvfølgelig bruke teknologi. Den har gitt oss fantastiske muligheter. Men teknologien må være et verktøy for mennesket. Det er ikke  mennesket som skal være et verktøy for teknologien.

For når stadig flere unge mennesker forteller oss at de er stresset, ukonsentrerte og utslitte, kan ikke vårt eneste svar være å spørre:

«Hva er galt med deg?»

Vi må også våge å spørre:

«Hva er galt med måten vi har organisert livet rundt deg?»

Kanskje ungdommene ikke først og fremst trenger mer stimulering. Kanskje de trenger mindre.

Kong Salomo, som var den viseste mann i Det gamle testamente, skriver i ordspråkene 4 vers 23: «Bevar ditt hjerte fremfor alt du bevarer, for livet utgår fra det.»

Vi vet i dag at vår hjerne formes etter det vi retter vår oppmerksomhet mot, og hver dag må vi ta valg, og over tid blir disse valgene vaner som er med på å forme livene våre.

Vi må bygge et samfunn som fremmer helse

Vi kan ikke overlate ansvaret for helsen til barn og unge til den enkelte familie alene. Også politikere har et ansvar for hvilke rammer vi bygger rundt oppveksten deres.

Konservativt ønsker et samfunn som er trygt, helse­fremmende og menneske­vennlig – et samfunn som gjør det lettere å ta gode valg, ikke vanskeligere.

Vi vil løfte frem det grunnleggende: ordentlig mat, fysisk aktivitet, god søvn, mindre unødvendig skjermbruk og tid til familie, fellesskap og virkelige relasjoner. Barn skal få være barn, og ungdom skal få utvikle seg i et samfunn som beskytter dem, ikke i et samfunn der kommersielle krefter får konkurrere ubegrenset om oppmerksom­heten deres.

Folkehelse handler ikke bare om å behandle sykdom når den først har oppstått. Den beste helse­politikken er den som forebygger at mennesker blir syke.

I Konservativt ønsker vi derfor å stille et enkelt spørsmål når vi utformer politikk:

Gjør dette menneskene våre friskere, familiene sterkere og oppveksten tryggere?

Hvis stadig flere unge blir utslitte av samfunnet vi har skapt, er ikke svaret bare å lære dem å tåle mer. Da må vi våge å skape et samfunn de tåler å leve i.

Det er i den retningen Konservativt ønsker å gå for barna, for familiene og for folkehelsen.

Tilbake til sunn fornuft.

Kronikken er basert på et foredrag som Linda Tånevik holdt for Konservativt under Arendalsuka.

Kjøp Totalitarismens psykologi her! Kjøp e-boken her!