Innenriks

Statistisk Sentralbyrås forskningsleder Erling Holmøy gjør det ingen annen i ledende offentlig stilling gjør: Han tallfester hva migrantbølgen vil koste landet: 750 milliarder kroner.

Det er et svimlende beløp. Da Finansavisen hentet ut at hver flyktning koster staten 4,1 millioner i livsløpskostnader (2007-priser), valgte mediene å tie saken ihjel. Statssekretær Singsaas benektet tallet. Men det stemte. Holmøy var rakrygget nok til å bekrefte det.

Nå er det journalist Anders Magnus som har vært pågående og fått svar. Magnus har ved flere anledninger vist at han tør, bl.a. med Krekar-intervjuet.

Holmøy er politisk ukorrekt nok til å fortelle offentligheten at migrantrausheten vil koste: økte skatter og avgifter og på toppen av det hele nedskjæringer. Ingen av delene har politikerne villet snakke om.

– Jeg tror det er viktig å bevisstgjøre folk på at snillhet koster. På lang sikt har man ikke noe valg. Man må øke skattene eller skjære ned på offentlige utgifter. Det vi har i oljefondet er ikke nok, sier forskningsleder Erling Holmøy i Statistisk Sentralbyrå (SSB) til NRK. Han mener summen på 750 milliarder i langtidskostnader er et realistisk tall.

– Det vi har i Oljefondet er ikke nok. Akkurat det er nok en setning som får det til å gå kaldt nedover ryggen på politikerne. Vår store sparekasse, sparegris, som gjør oss unike og uberørt av andres finanskriser.

Hva tenker folk flest? De har lukket ørene for nyhetene. I våres synes mange at 8.000 syrere var mange. Nå kommer det 2.000 i uka. Det er ufattelige tall.

Men vi hører ingen politiker nevne at noe må gjøres, og ingen presseorgan som spør: Hva kan vi gjøre? Hva er alternativene?

Politikere og presse kan i det lange løp ikke late som det er våres plikt å bli løpt over ende. De vil i hvertfall ikke innrømme det. I stedet kaller de det dugnad og raushet.

Hvorfor blir det så dyrt?

På den ene siden må det investeres i boliger, infrastruktur, helsevesen, skole – alt dette koster, og Holmøy har ikke med alt. Men i tillegg kommer den lave yrkesdeltagelsen til syrere. De jobber mindre og betaler følgelig mindre skatt.

– De vil jobbe relativt lite, og dermed betaler de relativt lite i skatt – i forhold til det de mottar av offentlige goder. Det er dels i form av trygdeytelser og sosiale stønader, bostøtte og lignende, og det er også i form av de helsetjenester og utdanningstjenester vi skal skattefinansiere, forteller Holmøy.

Mediene har gitt inntrykk av at det er høyt utdannede mennesker som kommer, som nærmest kan gå rett inn i jobber, det gjelder bare å gi dem lov til å begynne å arbeide med en gang. UDI-direktør Frode Forfang har selv vært blant dem som har foreslått en slik adgang.

Nå er det helt andre toner.

Etter opphold på ti år eller mer i Norge er det bare litt over halvparten av asylsøkerne som har kommet i arbeid og betaler skatt. For syrere vil det trolig være enda vanskeligere å få jobb, ettersom svært få av dem har høyere utdanning:

– De tallene jeg har sett fra byrået viser at de er mye dårligere utdannet enn det nordmenn i gjennomsnitt er, men de er også dårligere utdannet enn en del andre ikke-europeiske flyktninger. For eksempel i forhold til irakere, så har ikke syrere helt det samme utdanningsnivået som vi har funnet der, sier forskningslederen.

Hvis man spør en gjennomsnittlig nyhetsleser hvilket inntrykk han/hun har fått av syrerne, så vil svaret trolig være langt mer optimistisk. Presentert for denne korreksjonen vil mange si at de føler seg lurt.

De ser for seg at det er sosialklienter vi har importert. De vet også at det følger mye annet med i deres kjølvann: Parallellsamfunn, språkvansker, kulturkonflikter.

Men hvordan kan noen tro at Norge kan integrere 35.000 nye mennesker i året, når det allerede er titusener som ikke er integrert?

Et annet vesentlig moment er at de 35.000 som kommer på et år blir til tre ganger så mange når de får familiegjenforening. Er det med i Holmøys regnestykke?

Verdensbanken viste at 4 prosent hadde høyere utdanning. Få kvinner har høyere utdanning.

Blant kvinnene er det bare halvparten som noen gang har vært i jobb, og svært mange av dem har ingen utdannelse.

Dette er et ganske annet bilde enn det medier, kulturelite og politikere har tegnet. Den som har sett bildene har hatt et inntrykk som samsvarer mer med det Holmøy sier. Hvorfor har det tatt så lang tid å få en mer sannferdig tilnærming og vil den bli fulgt opp, eller blir det med et skvalp? Det er ganske mange som har noe å svare for.

Hvis man skal ha et motstykke til Holmøys ærlighet, så er det NUPI-sjef Ulf Sverderup som var gjest i NRKs morgensending og fikk seg til å si at Europa med sine 500 millioner kan «tåle noen prosent» innvandrere fra andre kulturer. Europa blir stadig mer heterogent og det vil være å svikte fellesskapet, svikte Europa, hvis vi ikke tar imot disse menneskene som nå kommer i et antall på 9.000 om dagen, bare til de greske øyene.

Han fikk det til å høres ut som en tur i skogen, a walk in the park. Ren propaganda.

 

http://www.nrk.no/norge/flyktningene-kan-koste-750-milliarder-kroner-1.12614959