Nytt

Innvandring vil koste hver innbygger 10.000 kroner mer i skatt fra 2025. For en familie på fire vil det si 40.000 kroner – årlig. Forsker Erling Holmøy ved SSB presenterte sjokktallene i NRKs Nyhetsmorgen fredag.

Statistisk Sentralbyrå legger en torpedo under venstresidens valgkampstrategi: Ap har foreslått skatteøkning på 15 milliarder. Er det bare begynnelsen? Partiene lenger til venstre – som Ap eventuelt blir avhengige av – er for nærmest fri innvandring. Det vil sprenge alle kalkyler.

Lytt til NRKs innslag:

 

Gjennom konkretiserte tall viser SSB hva det virkelig vil koste. Det er første gang det skjer så direkte og konkret. Noen vil si brutalt.

Det brutale ligger i at Holmøy tør si at en for stor del av nye innbyggere ikke er produktive: De tar ut mer enn de putter inn.

Ifølge SSB ventes flertallet av innvandrerne å komme fra land i Afrika og Asia, grupper som i dag har lavere yrkesdeltakelse.

– Det er nettopp slik at den innvandringen vi får framover, vil være dominert av folk som betaler vesentlig mindre i skatt enn det de mottar av offentlig, skattefinansiert velferd, enten det er skole, utdanning, pleie og omsorg eller kontantytelser, sier Holmøy, som anslår den ekstra skattekostnaden til 10.000 kroner per år per person.(NTB)

For en familie på fire betyr det 40.000 mer i skatt, sier Holmøy. Vi måtte høre intervjuet en gang til: Var det virkelig det han sa? 40.000! Årlig!

Det er politisk helt uakseptabelt, og alle vet det. Derfor velger Aps Espen Barth Eide å trekke prognosene i tvil.

Vi har vært vant til at SSB har opptrådt politisk korrekt. Lars Østby har forsikret at integreringen går bra og at «det går seg til». Mantraet har vært at Norge er bedre på integrering enn andre. Selv Høyre har stått for det. Nå sprekker denne argumentasjonen. Et hovedkriterium på integrering er sysselsetting: Hvis du ikke er sysselsatt er du ikke integrert. Så enkelt er det.

SSB slår med disse tallene bena under denne argumentasjonen.

Ap har foreslått skatteøkninger og det er ikke vanskelig å tenke seg at det har med innvandringens kostnader å gjøre: I Oslo må det bygges et klasseværelse i uken for å holde tritt med veksten i befolkningen. Investeringene i infrastruktur er enorme, men dèt snakkes det lite om. I tillegg kommer alle trygdeordningene. I sum blir det et gigantisk underskudd.

Det er disse tallene SSB og Holmøy har regnet på. Alle forstår at en familie på fire ikke er villig til å betale 40.000 mer i skatt for å importere uproduktive innbyggere. Det er politisk uakseptabelt.

Likevel velger Arbeiderpartiet ved en erfaren politiker som Espen Barth Eide å sette spørsmålstegn ved fremskrivningene: Befolkningen over hele verden vokser, og det er ikke gitt at folk ikke kommer seg i arbeid. I dag betaler vi folk for at de skal være hjemme gjennom kontantstøtten. Ved å satse på språkopplæring og kompetanseheving er det mulig å få flere i arbeid, mente Barth Eide.

Står hans ord til troende? Hørt den før? Hvis ja, hvorfor skulle det virke i fremtiden hvis det ikke har virket hittil?

Det er påfallende at Barth Eide ikke har fått med seg at velgerne ikke tror på forsikringene lenger. De har begynt å forstå hvem det er som får regningen. Aps skatteøkning er bare et forvarsel om hva som kommer. Ap kommer til å selge denne politikken med fine ord fra norsk hverdag: De kommer til å si: Alle må bidra i denne dugnaden.

Holmøy og SSB ødelegger stemningen ved å si høyt at ikke alle bidrar. Dermed rammer han indirekte også Aps slagord «Alle skal med», for alle kan se at ikke alle er med. Noen er gratispassasjerer, og det blir stadig flere av dem.

Erna Solberg gjør noe politisk klokt: Hun varsler at snillismen har sine grenser. Nasjonaløkonomisk har ikke Norge råd til en slik kurs.

– Jeg tror folk er opptatt av at de som kommer hit, er skattytere og bidrar. Vi kan ikke bare være snille i Norge og si ja til folk som ikke har et beskyttelsesbehov fordi vi skal være humane. Vi må faktisk tenke gjennom summen av belastninger og rettigheter vi gir, sier statsminister Erna Solberg. (NTB)

Solberg forstår hvilken vei vinden blåser. Hun tolker signalene og endrer kurs. Tallene er en gavepakke til ethvert parti som tør å ta konsekvensene av dem, og som har troverdighet blant velgerne.

Solberg kan satse på sin pragmatiske linje. Hun viser at hun lærer underveis og justerer etter forholdene. Frp kan si: Endelig fikk vi rett.