Finansavisens Kjell Erik Eilertsen skriver i dag om de samfunnsøkonomiske konsekvensene av å ta imot et høyt antall syrere i Tyskland og Norge, begge ettertraktede ankomstland i kraft av sine velferdsordninger.

Selv de kortsiktige kostnadene for Tyskland er svært høye:

Senter for økonomiske studier, avdeling München, anslår de årlige kostnadene ved å ta inn 800.000 flyktninger til minimum 10 milliarder euro.

– Det er kun for kost, losji og litt lommepenger, sier forsker Michelle Battisti til Finansavisen.

Eilertsen har spurt professor Victor D. Norman, som foreslo å hente 100.000 syrere til Norge, blant annet om hva han tror dette ville koste.

Norman vil ikke komme med noe anslag over hva 100.000 syriske flyktninger vil koste. Synspunktene til Norman har vakt oppsikt, men enkelte økonomer er delvis enige med ham.

Normans kolleger er ikke særlig villige til å hjelpe offentligheten med å kaste lys over saken:

– Jeg kan ikke fortelle deg det jeg ville sagt over en øl, sier en sentral norsk økonom, som vil være anonym.

Han er ikke den eneste som nødig uttaler seg kritisk om dette temaet. Frykten er å bli feiltolket eller sitert utenfor kontekst, som kan få karrieremessige følger.

Velkommen til DDR. Denne gangen har innvandringsøkonomien tatt den marxistiske planøkonomiens plass, og femårsplanene er erstattet av femtiårsplaner.

Vidar_Helgesen_portrett

Europa-minister Vidar Helgesen (bildet) og andre sentrale politikere setter sin lit til at syrere vil oppnå samme sysselsettingsfrekvens i dag som bosnierne oppnådde etter at de kom til Norge på 1990-tallet.

ANNONSE

Har de grunnlag for det? Er 2010-tallet som 1990-tallet (pre-9/11, pre-finanskræsj, pre-exodus etc.), og er syrere som bosniere?

Sysselsettingen av innvandrere var i gjennomsnitt 63,4 prosent, mens den øvrige befolkningen lå på 69,4 prosent. Men innvandrerne er slett ingen homogen gruppe. Sysselsettingsgraden varierer fra syrere, som ligger på bunnplass med 26 prosent, til svensker på topp, med 80 prosent.

Sammenligningen med bosniere, med en sysselsettingsgrad på 66,6 %, er altså hentet helt ut av luften. Med 26 prosents sysselsetting blir statens finansielle nettoforpliktelser over et livsløp på ca. 10 millioner kroner pr. person, skriver Eilertsen. Det betyr 1.000 milliarder for Normans visjon – et solid hugg i oljefondet og mindre pensjon til den som er født etter 1960.

Sjefsforsker Erling Holmøy i Statistisk sentralbyrå (SSB) mener den mest sammenlignbare gruppen er irakere.

Irakere har en sysselsettingsgrad på 45 prosent, og er således på nivå med de syrerne som allerede var i Norge før borgerkrigen.

Men hva betyr andelen 45 prosent?

Den prosentstørrelsen er ikke svært forskjellig fra det som er oppgitt i SSBs rapport Flyktninger og arbeidsmarkedet fra 2014, hvor man på side 13 finner noen liggende histogrammer som viser andelen sysselsatte mellom 15 og 74 år etter opphavsland.

Men for å bli definert som sysselsatt, er det nok å jobbe én time i uken. Det histogrammene ikke viser, er hvor mange av de arbeidende som jobber heltid, noe SSB definerer som 30 timer pr. uke eller mer. Den opplysningen må man til appendiksets tabeller for å finne. I tabell A.15b på side 49 viser det seg at denne andelen for irakeres vedkommende er 62,3 prosent. Totalt er det altså ca. 28 prosent som arbeider heltid.

En lignende analyse kan ikke enkelt gjøres for syrere, for de var ikke omtalt i ovennevnte rapport. Men det er lett å tenke seg at grundigere undersøkelser kunne resultere i tilsvarende ubehagelige funn.

En ting som ofte anføres som argument for å syrere vil klare seg bra, er at de visstnok er jevnt over høyt utdannet. Det er også en påstand som er blitt trukket i tvil, men også i dette tilfellet må en se på realiteten bak tallene.

For hvem er det som har gjort noe alvorlig forsøk på å sette seg inn i det syriske utdanningsvesenets standarder sammenlignet med andre lands?

Spørsmålet er ikke lenger så mye om menneskestrømmen minner om tiden før Romerrikets fall, men om det lar seg gjøre å sivilisere «barbarene» hvis en uinnskrenket innvandring får fortsette å fremkalle den neste middelalderen, og hvem som i så fall skal gjøre det.

ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629