Statistisk sentral­byrå (SSB) har i dag offentlig­gjort tall over syssel­settingen i november 2015 blant personer med flyktninge­status i Norge.

NTBs omtale av tallene skiller seg ikke nevne­verdig fra SSBs egen presentasjon av dem, og hoved­funnene i rapporten er disse:

Sysselsettings­andelen er 53,3 prosent blant flyktningene i alders­gruppen 25 til 54 år. I hele befolkningen er nesten 80 prosent i arbeid i denne alders­gruppen, altså en forskjell på 26,6 prosent­poeng. […]

For aldersgruppen 15 til 74 år, som er den alders­gruppen som omfattes av SSBs arbeids­markeds­statistikk, er syssel­settings­andelen 47,3 prosent. Tilsvarende tall for hele befolkningen er 66,1 prosent, en forskjell på 18,8 prosent­poeng.

Disse to forskjellene i prosent­poeng viser at valg av alders­gruppe forandrer resultatet kraftig, hvilket er å vente siden det er en langt lavere andel eldre blant «flyktninger», og man dermed har å gjøre med skjeve statistiske utvalg.

Statistikken viser ikke over­raskende at syssel­settingen varierer med opphavs­land, kjønn, alder ved bosetting, botid og utdannings­nivå:

Sju av ti i gruppen som var yngre enn 19 år da de kom, er i arbeid etter å ha bodd 20 år eller mer i Norge.

Utdanningsnivået har også stor betydning. De som har kun grunn­skole har desidert lavest andel syssel­satte uavhengig av flyktning­bakgrunn. Siden over halv­parten av flyktningene kun har grunn­skole, trekker denne gruppen gjennom­snittet en del ned. […]

Flyktninger fra Sri Lanka har høyest syssel­setting, med 69,4 prosent. De fra Bosnia-Herce­govina og Chile befinner seg i det øvre sjiktet blant flyktninger med henholdsvis 64,1 og 62,4 prosent syssel­satte. Blant somaliere er 30 prosent syssel­satte, irakere 43 prosent og for syrernes del er andelen 18 prosent.

Men som vanlig er noe av den mest interessante informasjonen utelatt. For som spesielt interesserte vil vite, er ikke SSBs kriterier for å regnes som sysselsatt spesielt strenge:

Sysselsatte: Personer som utførte inntekts­givende arbeid av minst én times varighet i referanse­uken, samt personer som har et slikt arbeid, men som var midlertidig fraværende pga. sykdom, ferie, lønnet permisjon e.l. Personer som er inne til første­gangs militær- eller sivil­tjeneste regnes også som syssel­satte. Det samme gjelder personer på arbeids­markeds­tiltak med lønn fra arbeids­giver.

Den som vil vite mer, er derfor prisgitt rapportens appendiks, hvor man et stykke nede i tabell A9 på side 61 finner prosent­andelen syssel­satte etter opphavs­land for begge kjønn, mens det i tabell A20 på side 67 oppgis hvilke andeler av disse syssel­satte som arbeider henholdsvis 4–19 timer, 20–29 timer og 30 timer eller mer pr. uke.

Det viser seg at også prosent­andelene av det vi kan kalle heltids­arbeidende varierer sterkt etter opphavs­land, og kjønn for den del. For vietnamesiske menn er andelen 88,4 %, mens den for somaliske kvinner er 33,7 %.

Når SSB sammenligner syssel­settings­andelen blant «flyktninger» og resten av befolkningen, og finner f.eks. at forskjellen er 26,6 prosent­poeng i alders­gruppen 25–54 år, gir det derfor ikke uten videre noe samfunns­økonomisk full­stendig bilde av hvor mye personer med flyktninge­status arbeider sammen­lignet med andre.

Det ville derfor være vel så relevant å sammen­ligne andelene av heltids­arbeidende blant personer med og uten flyktninge­status. Den servicen yter ikke SSB oss, og ikke er det helt enkelt å finne ut av det på egen­hånd heller. Stati­stikk­bankens tabell 09167 kan imidlertid fortelle oss at ca. 73 % av alle de syssel­satte i 4. kvartal av år 2014 arbeidet 30 timer eller mer pr. uke.

Vi gjør ingen stor feil om vi bruker den andelen som proxy for 2015. Om 80 % av befolkningen i den første halv­parten av det som tradisjonelt var arbeids­livets varighet, er syssel­satt, er altså omlag 58 prosent heltids­sysselsatt.

Til sammenligning oppgis det at 43 prosent av irakerne er syssel­satte. Av disse arbeider 62,1 prosent på heltid. Det er altså i underkant av 27 prosent som arbeider heltid – en differanse på over tredve prosent­poeng sammen­lignet med hele befolkningen. Et tilsvarende regne­stykke for eritreere viser at litt under 29 prosent arbeider heltid. Men igjen er det den største, mest misvisende alders­gruppen vi betrakter. Om vi kunne sett på den yngste alders­gruppen, ville forskjellene utvilsomt ha vist seg å være enda større.

Den samfunnsøkonomiske byrden ved den lave syssel­settingen blant «flyktninger» er med andre ord større enn vi blir fortalt av de sminkede tallene som SSB og NTB serverer oss.

Sminkingen skjer altså på to måter, med alders­gruppene og med de deltids­arbeidende. SSB er så hyggelige at de for en stakket stund fjerner alders­sminken, uten å nevne deltids­sminken. Hvis vi selv fjerner deltids­sminken, blir alders­sminken sittende. Det skal simpelthen ikke la seg gjøre å trenge helt til bunns.