
Statistisk sentralbyrå (SSB) har i dag offentliggjort tall over sysselsettingen i november 2015 blant personer med flyktningestatus i Norge.
NTBs omtale av tallene skiller seg ikke nevneverdig fra SSBs egen presentasjon av dem, og hovedfunnene i rapporten er disse:
Sysselsettingsandelen er 53,3 prosent blant flyktningene i aldersgruppen 25 til 54 år. I hele befolkningen er nesten 80 prosent i arbeid i denne aldersgruppen, altså en forskjell på 26,6 prosentpoeng. […]
For aldersgruppen 15 til 74 år, som er den aldersgruppen som omfattes av SSBs arbeidsmarkedsstatistikk, er sysselsettingsandelen 47,3 prosent. Tilsvarende tall for hele befolkningen er 66,1 prosent, en forskjell på 18,8 prosentpoeng.
Disse to forskjellene i prosentpoeng viser at valg av aldersgruppe forandrer resultatet kraftig, hvilket er å vente siden det er en langt lavere andel eldre blant «flyktninger», og man dermed har å gjøre med skjeve statistiske utvalg.
Statistikken viser ikke overraskende at sysselsettingen varierer med opphavsland, kjønn, alder ved bosetting, botid og utdanningsnivå:
Sju av ti i gruppen som var yngre enn 19 år da de kom, er i arbeid etter å ha bodd 20 år eller mer i Norge.
Utdanningsnivået har også stor betydning. De som har kun grunnskole har desidert lavest andel sysselsatte uavhengig av flyktningbakgrunn. Siden over halvparten av flyktningene kun har grunnskole, trekker denne gruppen gjennomsnittet en del ned. […]
Flyktninger fra Sri Lanka har høyest sysselsetting, med 69,4 prosent. De fra Bosnia-Hercegovina og Chile befinner seg i det øvre sjiktet blant flyktninger med henholdsvis 64,1 og 62,4 prosent sysselsatte. Blant somaliere er 30 prosent sysselsatte, irakere 43 prosent og for syrernes del er andelen 18 prosent.
Men som vanlig er noe av den mest interessante informasjonen utelatt. For som spesielt interesserte vil vite, er ikke SSBs kriterier for å regnes som sysselsatt spesielt strenge:
Sysselsatte: Personer som utførte inntektsgivende arbeid av minst én times varighet i referanseuken, samt personer som har et slikt arbeid, men som var midlertidig fraværende pga. sykdom, ferie, lønnet permisjon e.l. Personer som er inne til førstegangs militær- eller siviltjeneste regnes også som sysselsatte. Det samme gjelder personer på arbeidsmarkedstiltak med lønn fra arbeidsgiver.
Den som vil vite mer, er derfor prisgitt rapportens appendiks, hvor man et stykke nede i tabell A9 på side 61 finner prosentandelen sysselsatte etter opphavsland for begge kjønn, mens det i tabell A20 på side 67 oppgis hvilke andeler av disse sysselsatte som arbeider henholdsvis 4–19 timer, 20–29 timer og 30 timer eller mer pr. uke.
Det viser seg at også prosentandelene av det vi kan kalle heltidsarbeidende varierer sterkt etter opphavsland, og kjønn for den del. For vietnamesiske menn er andelen 88,4 %, mens den for somaliske kvinner er 33,7 %.
Når SSB sammenligner sysselsettingsandelen blant «flyktninger» og resten av befolkningen, og finner f.eks. at forskjellen er 26,6 prosentpoeng i aldersgruppen 25–54 år, gir det derfor ikke uten videre noe samfunnsøkonomisk fullstendig bilde av hvor mye personer med flyktningestatus arbeider sammenlignet med andre.
Det ville derfor være vel så relevant å sammenligne andelene av heltidsarbeidende blant personer med og uten flyktningestatus. Den servicen yter ikke SSB oss, og ikke er det helt enkelt å finne ut av det på egenhånd heller. Statistikkbankens tabell 09167 kan imidlertid fortelle oss at ca. 73 % av alle de sysselsatte i 4. kvartal av år 2014 arbeidet 30 timer eller mer pr. uke.
Vi gjør ingen stor feil om vi bruker den andelen som proxy for 2015. Om 80 % av befolkningen i den første halvparten av det som tradisjonelt var arbeidslivets varighet, er sysselsatt, er altså omlag 58 prosent heltidssysselsatt.
Til sammenligning oppgis det at 43 prosent av irakerne er sysselsatte. Av disse arbeider 62,1 prosent på heltid. Det er altså i underkant av 27 prosent som arbeider heltid – en differanse på over tredve prosentpoeng sammenlignet med hele befolkningen. Et tilsvarende regnestykke for eritreere viser at litt under 29 prosent arbeider heltid. Men igjen er det den største, mest misvisende aldersgruppen vi betrakter. Om vi kunne sett på den yngste aldersgruppen, ville forskjellene utvilsomt ha vist seg å være enda større.
Den samfunnsøkonomiske byrden ved den lave sysselsettingen blant «flyktninger» er med andre ord større enn vi blir fortalt av de sminkede tallene som SSB og NTB serverer oss.
Sminkingen skjer altså på to måter, med aldersgruppene og med de deltidsarbeidende. SSB er så hyggelige at de for en stakket stund fjerner alderssminken, uten å nevne deltidssminken. Hvis vi selv fjerner deltidssminken, blir alderssminken sittende. Det skal simpelthen ikke la seg gjøre å trenge helt til bunns.