Sakset/Fra hofta

Arbeidsgiver­teamet ved Kvalifiserings­senteret for Innvandrere (INN) i Trondheim. Foto: Integrerings- og Mangfolds­direktoratet (IMDi).

«Seks av ti innvandrere i jobb fem år etter introduksjonsprogrammet», forkynner overskriften i en melding fra NTB. I lys av artikkelteksten fremstår den som misvisende:

57 prosent av kvinnene som avsluttet introduksjonsprogrammet for nyankomne innvandrere i 2011, var i jobb og/eller i utdanning fem år senere. Blant menn var det tilsvarende tallet 66 prosent, melder Statistisk sentralbyrå (SSB).

Men hvor mange er i utdanning og hvor mange er i jobb?

Det gir ikke NTB noe svar på, kanskje fordi SSB heller ikke gjør det i sin egen melding, hvor statistikkmyndigheten oppsummerer en rapport på 94 sider som er offentliggjort tirsdag.

Rapporten, som har tittelen «Tidligere deltakere i introduksjonsordningen 2011-2015», er forvirrende lesning. Man ser på hvordan det er gått med hvert av de fem kullene av deltagere, og man ser dels på situasjonen ett år etter endt deltagelse, og dels fem år etter. Sjansene er med andre ord prima for å dynges ned av tall som man ikke uten videre ser noen sammenheng i.

Overblikket må vi altså skaffe oss selv. Noen punktvise observasjoner på rapportens side 24 gir en smule bedre oversikt over to av årene:

• 58 prosent av deltakerne som avsluttet introduksjonsprogrammet i 2014 og 61 prosent i 2015, var enten sysselsatt og/eller under utdanning i november ett år etter avsluttet program.

• 43 prosent av deltakerne som avsluttet introduksjonsprogrammet i 2014 og 45 prosent i 2015 var sysselsatte året etter avsluttet program…

Det er altså femten-seksten prosentpoengs forskjell mellom «sysselsatt» og «sysselsatt og/eller under utdanning». Med andre ord er det under halvparten av deltagerne som arbeider ett år etter endt introduksjonsprogram.

NTB-meldingen minner om at man ikke trenger å jobbe så mye for å regnes som sysselsatt:

Definisjonen av jobb eller sysselsetting er at man er i inntektsgivende arbeid minst én time i uka.

Spørsmålet melder seg da: Hvor mange av dem som jobber, har heltidsarbeid?

NTB-meldingen gir ikke noe svar, men SSB-meldingen har noe mer informasjon, som det ville ha vært naturlig å ta med:

43 prosent av dem som gikk ut av introduksjonsprogrammet i 2014 var sysselsatt ett år etterpå. Men hvor mye jobber de som er sysselsatt?

Tallene fra rapporten viser at 46 prosent hadde en avtalt arbeidstid på 30 timer i uka eller mer.

Tolkningsarbeidet må leseren gjøre selv: 43 prosent arbeider, og av disse arbeider 46 prosent heltid. Det er med andre ord ca. 20 prosent av alle deltagerne i introduksjonskurset som arbeider heltid ett år etter endt program.

Det er kanskje ingen dristig spådom at de tjue prosentene ville ha funnet seg heltidsarbeid aldeles uavhengig av om de hadde deltatt i introduksjonsprogrammet eller ei?

Dette er altså situasjonen etter ett år. Forbedres den etter fem år? Ikke nødvendigvis. I SSB-meldingen heter det:

– Mens andelen som kommer seg i jobb og/eller utdanning blant kvinner, øker i årene etter avsluttet program, er det motsatte tilfellet blant menn. Her er andelen helt stabil eller faktisk nedadgående, sier seniorrådgiver Harald Lunde i Statistisk sentralbyrå (SSB).

Hva er det egentlig programmet introduserer til?

Kanskje det er på tide å legge det ned? Det kan da ikke føles særlig meningsfylt for de menneskene som arbeider med introduksjonsprogrammet, at det de forsøker å gjøre, ikke lykkes?

 

Støtt Document

Vi setter stor pris på om du kan gi et månedlig beløp. Du kan nå enkelt sette opp fast trekk med bankkort:

For andre bidragsmåter, se vår Støtt Oss-side.

 

Kjøp Kent Andersens bok fra Document Forlag her!