Tavle

Statistisk sentralbyrå (SSB) har torsdag offentliggjort nye tall over sysselsettingen blant innvandrere i Norge. Hoved­budskapet som forkynnes både av statistikk­myndigheten og i NTB-meldingen om saken, er at 60,2 prosent av innvandrerne jobber, mens den tilsvarende andelen blant den øvrige befolkningen er 66,7 prosent.

En distré leser vil raskt hoppe til en annen nyhet. For hør nå her: Seks og et halvt prosent­poengs forskjell. Er det noe å bry seg om? Problemet er at vi ikke blir fortalt hele sannheten. Vi får den ene halvparten av sannheten litt motstrebende servert, og det er vanskeligere å spore opp den andre halvparten enn før.

Slik tilfellet er med nesten all statistikk, rommer den samlede prosenten naturligvis store variasjoner i tall­grunnlaget. SSB gir oss innsyn i noen av disse variasjonene, men forbigår andre i taushet. La oss se hvordan.

I offentlig­gjøringen er man flinke til å opplyse om en del av forskjellene, for eksempel at syssel­settingen varierer med land­bakgrunnen – en situasjon som forbedres en smule med økt botid, uten at forskjellene utjevnes. Informasjonen porsjoneres forsiktig ut, i trinnvis avtagende grad av bekvemmelighet:

I 4. kvartal 2016 var syssel­settings­andelen i alders­sjiktet 15-74 år for disse gruppene som følger:

•  Norden: 72,6 prosent
•  EU-land i Øst-Europa: 70,1 prosent
•  Vest-Europa: 67,2 prosent

Deretter kom innvandrere fra Øst-Europa utenom EU, Nord-Amerika og Oseania samt Latin-Amerika med andeler på mellom 60 og 62 prosent. De fra Asia lå en del lavere på omtrent 52 prosent. Som i foregående år hadde innvandrere fra Afrika lavest syssel­setting med 42,3 prosent.

En oversikt over utvalgte land viser situasjonen i større detalj, og man merker seg store kjønns­forskjeller, særlig for visse muslimske land, hvorav noen nesten har sjokkerende lav syssel­setting:

Det er også ryddig av SSB å opplyse om at forskjellige alders­profiler gir et fortegnet bilde av forskjellene i syssel­settings­nivået mellom innvandrere og øvrig befolkning:

Aldersgruppen som omfattes av SSBs arbeids­markeds­statistikk, er mellom 15 og 74 år. I denne populasjonen er det en forskjell i syssel­setting mellom innvandrere og befolkningen ellers (majoriteten) på 6,5 prosent­poeng. Majoriteten har imidlertid en større andel i befolkningen som er mellom 67 og 74 år enn innvandrerne (11,4 mot 3,2 prosent), noe som trekker syssel­settingen litt ned i majoriteten. Ser vi på aldersgruppen 15-66 år, får majoritets­befolkningen et høyere syssel­settings­nivå, slik at forskjellen i syssel­setting mellom innvandrere og majoritet blir større: 11,3 prosent­poeng. Betrakter vi den mest yrkesaktive alders­gruppen, 25-54 år, som utgjør tre fjerde­deler av innvandrerne, blir forskjellen enda større: 16,4 prosent­poeng.

Fra de sminkede seks og en halv prosent til de noe mindre sminkede seksten og en halv prosent er det et langt verbalt lerret å bleke. Hvor mange har sovnet innen de kommer så langt? De som fortsatt er våkne, kan uansett komme til å tenke at SSB nå forteller de ubehagelige sannhetene, som om man har tatt kritikk til etter­retning og lettet på alle slør.

Men det er ett slør som er blitt tykkere. For hva menes egentlig med at man er sysselsatt?

Spesielt interesserte vet at det holder å jobbe én time i uken for å regnes som sysselsatt av SSB, men dette får man ikke opplyst i kunn­gjøringen av statistikken. For å oppdage dette, må man klikke på lenken Se flere tall og tabeller i statistikken Syssel­setting blant innvandrere, bla ned til avsnittet «Om statistikken», åpne mappen «Definisjoner», og deretter «Definisjoner av viktige begrep og variabler». Da først finner man denne helt sentrale opplysningen:

Sysselsatte er definert som personer som utførte inntekts­givende arbeid av minst én times varighet i referanse­uken, samt personer som har et slikt arbeid, men som var midlertidig fraværende pga. sykdom, ferie, lønnet permisjon e.l. Personer som er inne til førstegangs militær- eller sivil­tjeneste regnes som syssel­satte. Personer på syssel­settings­tiltak med lønn fra arbeids­giver klassifiseres også som syssel­satte. Dette følger anbefalingene fra den internasjonale arbeids­organisasjonen ILO.

Det er altså ikke stort man trenger å gjøre for å bli regnet som sysselsatt. Tallene vi blir servert, er langt på vei tulletall. For å få et mer reelt bilde av hvor mange som gjør substansielt arbeid, er det derfor av interesse å se nærmere på hvor mye folk jobber, og finne ut hvor mange som jobber på heltid.

For ikke-vestlige land har vi gjort denne øvelsen tidligere, og vi fant den gangen at det for flere opphavs­lands vedkommende var færre enn 60 prosent av de syssel­satte som arbeidet 30 timer eller mer i uken. Dette var i 2014, og tall­grunnlaget vi brukte, var fra 2012 – nærmere bestemt en rapport fra SSB med tittelen Flyktninger og arbeidsmarkedet, 4. kvartal 2012, hvor tabellverket i appendikset har tall over syssel­setting etter antall arbeids­timer.

Gitt at det tidligere også var blitt publisert tall på samme detaljnivå for årene 1999, 2000, 2001, 2002, 2003, 2004, 2005, 2006, 2007, 2008, 2009, 2010 og 2011, var det med visse forventninger om å finne nyere tall over den grimme virkeligheten at vi gjorde et søk på SSBs sider, men faktum er tilsyne­latende at man har sluttet å offentlig­gjøre slike rapporter.

Man kan spørre seg hvorfor. Det er en smule påfallende, eller hva? Konsekvensen er uansett at vi ikke lenger kan regne ut andelen heltids­arbeidende etter land­bakgrunn som før. Offentlig­heten må nøye seg med en delvis sminket sannhet om syssel­settingen blant ikke-vestlige innvandrere.

Den helt usminkede sannheten beskyttes like godt som stats­hemmeligheter. SSB fjerner litt sparkel her og der, men gjør laget tykkere andre steder. De fører befolkningen bak lyset på en raffinert måte, det skal de ha.