Sakset/Fra hofta

Statistisk sentralbyrå (SSB) publiserte den 6. februar resultater fra de nasjonale prøvene i lesing, regning og engelsk på 5. og 8. klassetrinn i grunnskolen.

I sin egen omtale av statistikken legger SSB vekt på at det er store forskjeller mellom Norges fylker – Oslo og Akershus gjør det bra, Østfold og tre av de fire nordligste fylkene mindre bra –, men at resultatene også varierer med kjønn, innvandringsbakgrunn og foreldrenes utdanningsnivå. Ikke noe av dette er egentlig overraskende lenger, det er nå velkjent at skolen ikke er sosialt utjevnende.

Hva med integrasjonsperspektivet? Man er jo vant til at de færreste ønsker å se tall som bærer bud om problemene Norge uunngåelig vil slite med i overskuelig fremtid. Betoningen denne gang av variasjonen mellom fylker, behørig gjengitt av NTB, er ikke noe unntak. Som man vet, vil mange på laveste mestringsnivå stå i fare for å utgjøre en ny underklasse, men man vil tilsynelatende ikke vite altfor mye om den.

SSB opplyser riktignok befriende åpent at andelen innvandrerelever på laveste mestringsnivå i lesing på 5. trinn er 39,9 %, mens den tilsvarende størrelsen for barn av innvandrere er 36,8 %. For den øvrige befolkningen, altså majoriteten, er 22,3 % på laveste nivå. Det er imidlertid lett å tenke seg at disse gjennomsnittlige størrelsene skjuler betydelige variasjoner, men den som vil vite mer, må finne det ut på egenhånd.

Heldigvis er resultatene sammenfattet i et omfattende tabellverk. Materialet i statistikkbankens Tabell 07170 er overraskende rikt, og kan analyseres langs mange linjer (som over tid). Det skilles f.eks. mellom vestlige og ikke-vestlige innvandrere i første og andre generasjon. Noe av det første man da spør seg, er om andre generasjon ikke-vestlige er vesentlig bedre i norsk enn første.

For 5. klassetrinn er tallene for lesing dessverre nokså nedslående. Gapet mellom majoriteten og 1. generasjon ikke-vestlige er ikke i nærheten av å lukkes i 2. generasjon. Andelen på laveste nivå er ned fra 43,9 til 38,5 prosent; på høyeste nivå er den opp fra 7 til 9 prosent.

Laveste nivå Middels nivå Høyeste nivå
1. generasjon ikke-vestlige 43,9 49,0 7,0
2. generasjon ikke-vestlige 38,5 52,5 9,0
Majoritetsbefolkningen 22,3 54,1 23,6

Tabellen kan anskueliggjøres i et histogram:

nasjonale-prøver-lesing-5-klasse-majoritet-vs-ikkevestlige

Situasjonen er omtrent like ille i regning, dvs. gapet reduseres litt mer, men var større i utgangspunktet:

Laveste nivå Middels nivå Høyeste nivå
1. generasjon ikke-vestlige 53,7 37,9 8,4
2. generasjon ikke-vestlige 42,3 42,5 15,2
Majoritetsbefolkningen 24,6 49,0 26,4

nasjonale-prøver-regning-5-klasse-majoritet-vs-ikkevestlige

En liten trøst er det at barn av ikke-vestlige innvandrere er like gode i engelsk som de norske. Det er tydeligvis ikke mye som er mer demokratisk enn verdensspråket fra øyriket:

nasjonale-prøver-engelsk-5-klasse-majoritet-vs-ikkevestlige

Så langt de ikke-vestlige. Hva med de vestlige?

Vestlige innvandrere er (som ventet) en god del dårligere i lesing og (kanskje en smule uventet?) litt dårligere i regning enn majoriteten i 1. generasjon, men noe bedre i engelsk. Barna deres innhenter de forsprang som finnes og vel så det: Uansett fag har barn av vestlige innvandrere prosentvis flere på høyeste nivå, og færre på laveste nivå, enn majoritetens barn.

Barn av vestlige innvandrere leser bedre:

nasjonale-prøver-lesing-5-klasse-majoritet-vs-vestlige

De regner bedre:

nasjonale-prøver-regning-5-klasse-majoritet-vs-vestlige

Og de er klart bedre i engelsk:

nasjonale-prøver-engelsk-5-klasse-majoritet-vs-vestlige

Vestlige gjør altså et syvmilssprang i 2. generasjon som de ikke-vestlige ikke gjør.

Det er naturligvis mange svakheter med normerte prøver, og de er med rette gjenstand for mye kritikk. Det kan forekomme juks, f.eks. ved at en del av elevmassen ikke er med, eller det kan hende at noen skoler spesialtrener elevene med sikte på denne prøveformen. Ikke desto mindre har de utvilsomt informasjonsverdi.

Vi vet at elever med særskilt norskopplæring og elever med spesialundervisning kan få fritak fra de nasjonale prøvene. Dette bidrar ganske sikkert til å forbedre resultatet for Oslo, og for innvandrere generelt. En av fire elever i Oslo-skolen får særskilt norskopplæring.

Til tross for dette laget av sminke over tallene, lar det seg ikke skjule at barn av ikke-vestlige innvandrere sliter veldig i lesing og regning.

Kanskje det er derfor styreleder Magnus Marsdal i Manifest Analyse likegodt vil fjerne hele greia. Det beste er nok å stikke hodet i sanden.